Geir Kjetsaa: - Litteratur er en fest!

Geir Kjetsaa er landets viktigste formidler av den klassiske, russiske litteraturen. Nylig fikk han, sammen med forfatter Ingvar Ambjørnsen, overrakt Anders Jahres Kulturpris - Norges største æresbelønning for kulturell innsats.

GLEDE: - Litteratur er glede. Det er i grunnen ingen dårlig definisjon: glede . - Og fest ! sier Geir Kjetsaa.
Foto: Ståle Skogstad

- Visst ble jeg overrasket! Trodde først det var en spøk. Men du verden, det er da både smigrende og svært hyggelig, det kan jeg ikke benekte. Prisen henger jo også meget høyt. Det er ikke hver dag man mottar noe slikt. Hehe. Nei, det er klart jeg er glad. Og jeg er også glad for at jeg har fått utpeke min egen "juniorprisvinner", nemlig attenåringen Alexander Rybak, en av landets fremste fiolinister.

Enormt produktiv

"Tidlig og sent, hverdag og helg, lyser vinduene i Kjetsaas kontor på Blindern - i hvileløst arbeid som alltid", bemerket Lars Roar Langslet i sin tale under prisutdelingen i Aulaen tidligere denne måneden. Ja, den slags arbeidsvaner har nok vært nødvendig, for professoren i russisk litteraturhistorie har rukket over usedvanlig mye siden han disputerte på et stort verk av poeten Baratynskij og fikk høre at "denne doktorand har funnet og lest alt".

Mer enn 50 store og mindre verker har han oversatt, blant dem ti bind i serien Dostojevskijs samlede verker. Sist Tolstojs store roman Krig og fred i fire digre bind. Han har skrevet omfattende dikterbiografier om Dostojevskij, Gogol, Gorkij, Tolstoj og Tsjekhov, og går etter sigende med et prosjekt om Pusjkin i hodet. Fem år har han brukt på hver bok. Bøkene er oversatt til mange språk og har gitt professoren et enda større navn blant litteraturkyndige i USA, England og Russland enn her til lands.

- Formidling er et felt som stadig blir viktigere. Jeg ønsker å formidle den russiske litteraturen ved å gjøre den interessant for folk. Jeg driver jo også forskning, - og undervisning, naturligvis. Det tar på, altså. Men litteratur er glede. Det er i grunnen ingen dårlig definisjon: glede. - Og fest!

- En yndling blant de russiske forfatterne?
- Det der er vanskelig. De er så gode alle sammen. Men det er jo klart at diktere som Dostojevskij og Tolstoj står sentralt. De har gitt meg mye. Gogol er kanskje den aller mest begavede. Han er virkelig det store geni. Den hemmelighetsfulle dvergen skrev satirisk om tsartiden og om mennesker. Man blir bare så hoppende glad når man leser sånt!

- Har du kunnet avdekke ukjente sider ved de store diktere?
- Det er jo skrevet så uendelig mye allerede, så det er ikke lett. Man skal jo helst finne noe som er nytt. Men joda, jeg har funnet fram til materiale som ingen andre har brukt.

- Ingen pikante historier?
- Tsjekovs kjærlighetsliv finner jeg ytterst spennende. Jeg føler meg overbevist om at han ikke ville ha noe imot at jeg skrev om det. Respekten for den du skriver om, bør være stor, ellers blir det aldeles forferdelig.

- Noe som er felles for de store russiske forfatterne?
- Søken etter sannhet. Det er typisk, ikke bare for Dostojevskij, men også for de andre. Dessuten omsorgen og kjærligheten til folket. Ikke rart kanskje, at russerne verdsetter sine diktere så umåtelig høyt.

Emneord: Russland Av Trine Nickelsen
Publisert 22. sep. 2004 09:24 - Sist endret 10. des. 2008 15:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere