Sommerskolen gir studiepoeng

22 000 unge mennesker fra 150 land har siden 1947 vært elever ved Den internasjonale sommerskole. Nytt av året er det at alle kursene ved sommerskolen skal gi uttelling i form av studiepoeng.

LÆRER OM FRED: (fra venstre): Tariq Sarahna, Torunn Wimpelmann, Omar Drammeh, Nikolay Gerov, Mia Lisa McFarland, Zafar Nawaz Jaspal og Ivana Stojanovic. Foran: direktør Einar Vannebo.
Foto: Trine Nickelsen

- Vi ønsker å integrere sommerskolen mer i den øvrige undervisningsaktiviteten ved UiO. Enkelte av kursene ved sommerskolen har gitt vekttalluttelling før. Men nå, med innføringen av kvalitetsreformen, har det åpnet seg nye muligheter, påpeker direktør for Den internasjonale sommerskole, Einar Vannebo.

- Studentene kan nå få uttelling for mindre studieenheter, emner. De fleste av kursene ved sommerskolen er allerede godkjent, og vi har endel søknader inne som vi håper blir innvilget. Målet er å få alle kursene godkjent i løpet av 2004. Nytt av året er det også at studiepoengene legges inn i Felles studentsystem (FS), forteller han.

I år tilbyr sommerskolen seks "graduate"-kurs innen spesialpedagogikk, fredsforskning, internasjonal utvikling, media, energiplanlegging og internasjonal samfunnsmedisin. De 15 "undergraduate"-kursene omfatter blant annet norsk språk, norsk litteratur og norsk samfunnsliv.

Vannebo mener at det er viktig å få akademisk anerkjennelse for de kursene som sommerskolen tilbyr.

- Å få universitetets stempel på at våre kurs er akademisk fullverdige, gjør det lettere å få godkjennelse for kursene i hjemlandet. Det har betydning for studenter som ønsker å bygge kursene inn i sine grader der de kommer fra. Kursene gir også uttelling for videre studier i Norge.

570 studenter fra 100 land

For første gang er et tresifret antall nasjoner representert i ett studentkull: fra slutten av juni til begynnelsen av august i år deltar 570 studenter fra 100 forskjellige land på sommerskolens kurs. Stort mer internasjonalt kan det vel knapt bli, for det som startet som en sommerskole for amerikanere for 58 år siden.

- Dette er internasjonalisering i større perspektiv. Vi er opptatt av at kunnskapen og erfaringene som studentene bringer med seg hjem får ringvirkninger lokalt i nettverk og i samarbeidsprosjekter. På graduate-kursene dannes ofte uformelle nettverk som gjerne opprettholdes når studentene kommer hjem. Mange har fått et sterkt forhold til Oslo og universitetet gjennom sitt opphold. Flere vender tilbake og begynner et fagstudium ved UiO.

- Vi bruker graduate-kursene bevisst til å rekruttere til mastergrad, forteller Vannebo, som legger til at fra noen familier har andre, ja til og med tredje generasjon kommet til sommerskolen i Oslo.

Ønsker flere norske studenter

Også norske studenter søker seg til sommerskolen. Hvert år er omlag 20 av studentene fra Norge, fortrinnsvis på graduate-kursene. En del av disse studerer i utlandet ellers i året.

Sommerskolens deltakere skulle gjerne hatt flere norske studenter i klasserommene. De "innfødte" bidrar med perspektiver og erfaringer ut over den ordinære underviningen.

- I flere år har for eksempel Institutt for medier og kommunikasjon kombinert sitt sommerskolekurs med undervisning i et sommersemester for egne studenter. Det tror jeg er givende for begge parter, sier Vannebo.

Direktøren viser til at de fagmiljøene som tilbyr kurs, gir uttrykk for at de berikes: kursvirksomheten gir til økt rekruttering og mer internasjonal nettverksbygging. Tilsammen 120 lærere er tilknyttet sommerskolen.

- Det er ikke noe problem å rekruttere lærere. Tvert imot. Det finnes dem som har undervist i 30 år. Flere har rundt 20 års fartstid som lærere ved sommerskolen. Den intensive undervisningen over seks sommeruker gir en veldig dynamikk. Kursene legges opp slik at de ressursene som studentene bringer med seg fra sine land kommer undervisningen til gode. Vi har å gjøre med sterkt motiverte studenter, det er svært lite fravær, nær 100 prosent gjennomstrømning!

Sommerskolens stab består av seks personer som jobber året rundt. På sommeren utvides staben til 25.
- Dette er min tolvte sommer som direktør, smiler Einar Vannebo lunt, og legger til at han trives svært godt.
- Når en har skolebarn med skoleferie i huset, er det klart at sommeren blir litt slalåmkjøring og lappeteppe og sånn. Men det går bra, det er liksom blitt en del av familiens livsstil, sier han.

Studerer fred

I et seminarrom i P.A. Munchs hus sitter 30 unge mennesker fra 29 forskjellige land og alle verdens kontinenter side om side. De har valgt kurset "Peace research".

Kurset gir en oversikt det tverrfaglige feltet fredsforskning og innblikk i utvalgte konfliktområder i verden. Det var Johan Galtung som i 1969 etablerte kurset, som nå er godkjent som et masteremne.

I dag er det Midtøsten det handler om. Instituttsjef Jon Hanssen-Bauer ved Forskningsstiftelsen Fafo er foredragsholder.

Uniforums utsendte får med seg den siste delen av formiddagsøkten, hvor studentene stiller spørsmål og det blir tilløp til debatt. Blant studentene er både Palestina og Israel representert.

Etter forelesningen spør vi noen av kursdeltakerne om hva de synes om sommerskolen i Oslo:

God kommunikasjon

- Å delta på sommerskolen er faglig konstruktivt. Sommerskolen er dessuten svært godt organisert. Jeg registrerer at vi er av mange nasjonaliteter her, men det er likevel homogeniteten, det vi har til felles, som slår meg, sier Zafar Nawaz Jaspal fra Pakistan.

- Ja, vår multikulturelle plattform gjør at kommunikasjonen går lett, legger Omar Drammeh fra Gambia til.

- Jeg synes det er flott at alle har muligheten til å uttale seg, enten på forelesninger om faglige spørsmål eller om mer praktiske anliggender. Her finnes det mange kanaler, både formelle og uformelle, konstaterer Nikolay Gerov fra Bulgaria.

- Ja, her er det gode muligheter for kommunikasjon og kontakt. Det er til og med mulig å finne en å gifte seg med her. For min del er jeg allerede gift, men jeg vet at det har skjedd før at vennskap og kjærlighet på sommerskolen har endt med ekteskap, smiler Omar Drammeh.

- Kurset i fredsforskning, hva synes dere?
- Interessant. Det viser at konflikter ofte er svært kompliserte, og det tar opp måter å løse konflikter på. I går holdt Erik Solheim foredrag om fredsprosessen på Sri Lanka. Jeg tror mange med meg vet lite om flere av konfliktene rundt om i verden, sier Omar Drammeh.

- Og dagens forelesning om Midtøsten?
- Den var utfordrende. Men jeg synes ikke den ga nok informasjon om situasjonen for palestinerne. Læreren burde sagt mer om den nye situasjonen med flyktningene, de jødiske bosettingene og muren. Det er de store problemene i dag, poengterer Tariq Sarahna, som selv bor i det okkuperte Palestina.

- Jeg synes forelesningen var god. Det er klart at ikke alle deler av en konflikt kan belyses og drøftes innenfor to timers forelesning. Det er ikke mulig å gå dypt inn i alle konflikter, framholder Torunn Wimpelmann, Norge, som legger til at hun synes det er begrenset fokus på Afrika.

- Mange av verdens konflikter utspiller seg jo nettopp på det afrikanske kontinentet. At det er lite vekt på Afrika, skyldes kanskje mangel på faglig kompetanse i Norge, undrer Wimpelmann.

Emneord: Internasjonalisering, Den internasjonale sommerskole Av Trine Nickelsen
Publisert 15. juli 2004 12:31 - Sist endret 10. des. 2008 15:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere