Danskenes møte med det trykte ord

Charlotte Appel har skrevet doktoravhandling om danskenes møte med bøker på 1600-tallet. Avhandlingen har vakt betydelig oppsikt i hjemlandet. Nylig var hun på Blindern og foredro for tekstforskere innen ymse fag.

TOLKER HISTORISKE TEKSTER: Charlotte Appel foredrog om lesing og bokmarked i Danmark på 1600-tallet, og satte med sitt innlegg et foreløpig punktum for den tverrfaglige seminarrekken Tekst/Historie.
Foto: Grethe Tidemann

Med Charlotte Appels forelesning tidligere denne måneden er punktum satt for seminarrekken Tekst/Historie ved HF-fakultetet som har gått fra november i fjor til juni i år. I løpet av disse månedene har skandinaviske, europeiske og amerikanske forskere innen ulike fag gitt noen svar på det, for humanioras vedkommende, basale spørsmål: Hvordan studere tekster historisk?

- Strålende fornøyd

- Vi er rett og slett strålende fornøyd, utbryter Trygve Riiser Gundersen, da Uniforum møter ham i pausen under det siste seminaret den 3. juni og viser blant annet til den store publikumsoppslutningen.

Men først noen ord av og om Charlotte Appel, lektor fra Roskilde Universitetscenter. Hun er historiker, men har fra et rent historisk ståsted utført studier som er relevant langt utover eget fagfelt.

Milepæl

Appels doktoravhandling fra 2001 Læsning og bokmarked i 1600-tallets Danmark, er et gedigent stykke arbeid. Avhandlingen er utgitt i 2001 i to bind på over tusen innbundne og illustrerte sider. Appel har fått mange roser med på veien for den: "usedvanlig disputas", er det blitt sagt, "milepæl i bokhistorisk og kirkehistorisk forskning". Hun berømmes for å ha maktet å komme tettere innpå danskene og deres bøker i fortiden enn kanskje noen tidligere undersøkelse.

Hvem kunne lese?

Hvordan stod det så til med leseferdigheten i Danmark-Norge for 300-400 år siden?
- På 1600-tallet var sognepresten den i samfunnet som var best informert om leseferdigheter og lesekultur i sine sogn. Derfor synes jeg vi skal lytte til ham, sa Appel til et lydhørt publikum i Georg Sverdrups hus på Blindern.

Ja, for det er møtet mellom det trykte ord og "den vanlige mann" som Charlotte Appel beskriver. Ikke minst er hun interessert i forutsetningen for dette møtet: leseundervisning, om kirkens kamp for å forbedre katekismusundervisningen og om befolkningens forskjellige interesser i lesningens kunst.

- Jeg er opptatt av de ytre vilkårene for møtet mellom den skrevne tekst og den menige mann, som bøkenes fysiske form og tekstenes fysiske kontekst, sa Appel. Luthers lille katekisme ble skrevet som en lærebok i det viktigste i den kristne tro, og ble av pedagogiske grunner formet som spørsmål og svar.

- I løpet av 1600-tallet endret katekismen seg. Også konteksten endret seg. Katekismen vokste; katekismeteksten ble etter hvert stadig trykket sammen med andre tekster i tilgrensende sjangre. I 1645 utkom det for eksempel en katekisme på rim.

Bøker for enker og sjømenn

- Det viser seg at grunnleggende leseferdigheter var ganske utbredt i Danmark på 1600-tallet, særlig i byene, fortalte Appel.

- I perioden mangedobles trykte tekster på dansk. Litteraturen ble mer differensiert. For eksempel ble det utgitt oppbyggelige bøker til kvinner i sin alminnelighet, til svangre kvinner, til enker, til reisende, til sjømenn. De første kokebøkene kom. Det ble gitt ut ca. 50 ulike titler på dansk per år. Svært mye er gått tapt. Bare en eneste ABC er bevart fra 1600-tallet, enda lesebøker ble trykt i tusener på den tiden, opplyste Appel.

Som sagt, fornøyd!

- Som sagt, vi er svært fornøyd. Det har vært over 100 deltakere på hvert av de siste seminarene, altså stappfullt i Auditorium 2 her i Georg Sverdrups hus, forteller Trygve Riiser Gundersen. Han er medlem i forskergruppen Tekst/Historie som har arrrangert seminarene.

- For jeg må vedgå at vi på forhånd var spent på oppslutningen. Seminaret er tverrfaglig, det har hatt et nokså utradisjonelt fokus og har vektlagt teoretiske perspektiver. Men det har åpenbart ikke slått negativt ut, konstaterer han.

Riiser Gundersen viser til at det er skarpe fronter, særlig på det teoretiske planet, mellom forskere innen de ulike humanistiske fagene.

- Ambisjonen vår er å sette fokus på det vi opplever som et samlet felt, men som mister synligheten når utviklingen hele tiden går i retning av å betone grenser mellom fagene. Tekstvitenskap er et felt der språkforskere, litteraturvitere, medieforskere og historikere kan møtes. Vi ønsker å sprenge grenser og starte felles debatt om teorier og metoder, sier han.

Fortsetter til høsten

Ny seminarrekke blir det til høsten med start 9. september.
- Programmet slippes i august, og det blir flere spennende norske og utenlandske foredragsholdere, lover Trygve Riiser Gundersen.

Emneord: Tekst/Historie, Forskning Av Trine Nickelsen
Publisert 21. juni 2004 10:43 - Sist endret 10. des. 2008 14:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere