På tvers av fagene med Julia Kristeva

Hun er blant Frankrikes ledende intellektuelle og har hele den vestlige kultur som objekt for sin forskning. Nylig satt 15 kvinner et sted på Blindern med nykvesset blyant i hånd og med sansene synlig skjerpet. De var på tverrfaglig seminar om Julia Kristeva.

Det var i grunnen en helt vanlig onsdag i mai. Og det var i grunnen bare ett seminar blant mange som hver dag året igjennom holdes innenfor grensene av universitetet. Ikke var dette ene arrangementet synlig godt annonsert heller.

Men det var noe med tittelen "Min Kristeva" og det underliggende personlige og fagoverskridende som fikk blikket til å stoppe opp ved annonsen. Det var nemlig bebudet at en litteraturviter, en teolog, en filosof, en antropolog og en psykolog skulle gi til kjenne sin Kristeva.

- Ideen bak seminaret er at forskere fra ulike fag møtes og forteller hvilken interesse Kristeva har for dem og deres forskning, innledet filosof Ingeborg W. Owesen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning.

For et år siden redigerte hun en utgave av tidsskriftet Agora og viet det i sin helhet til Julia Kristeva. En hensikt bak utgivelsen, sa hun da, var å gi Kristeva større oppmerksomhet her i landet. I Sverige, for eksempel, er det langt mer litteratur å få tak i, både av og om henne.

Nominert til ny forskningspris

Kristeva har gjennom flere tiår gitt vesentlige bidrag på imponerende mange fagområder. Hun har skrevet bøker om litteraturteori, semiologi, lingvistikk, kunstteori, psykologi og feministisk og politisk teori. Hun er professor i lingvistikk, praktiserende psykoanalytiker og skjønnlitterær forfatter. I dag er hun vitenskapelig ansvarlig ved Institutt for litteraturvitenskap ved Université Paris VII.

Julia Kristeva ble født i Bulgaria i 1941 og kom til Paris i 1965 med universitetsstipend for å studere lingvistikk og tekstteori. Allerede året etter publiserte hun artikler i prestisjetunge tidsskrifter. Kristeva har hatt stor innflytelse på den nyere franske litteratur- og språkteorien. Etter hvert har interessen dreid i retning av psykiatri, feminisme og etikk. Hun har også, som innvandrer selv, spesielt engasjert seg i spørsmål om innvandring og rasisme.

Også i Norge finnes dem som vet å verdsette Kristeva; i år er hun nominert til Holbergprisen, en ny forskningspris på 4,5 millioner kroner som skal deles ut til forskere innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.

En kapellans Kristeva

- Litteraturviteren Toril Moi skriver i innledningen til den eneste boka av Julia Kristeva som i sin helhet er oversatt til norsk, Svart sol. Depresjon og melankoli (1994) at hennes tekster er ikke for de uinnvidde. Og det er nok en klok og riktig observasjon. Dette er ikke noe introduksjonsseminar, advarte seminarlederen mildt.

Og vi kunne da raskt konstatere at seminarets 15 kvinner kjente sin Kristeva. Fra ulike fag holdt de kvalifiserte innlegg, og ordvekslingen og debatten ble engasjert. Én av innlederne kom utenfra akademia: kapellan i Oslo Domkirke, Elisabeth Thorsen.

- Når jeg jobber som prest, bruker jeg Kristeva. For meg er det viktig å være i kontakt med den tiden jeg lever i, være i berøring med den tenkningen og de kår som folk lever under. Kristeva bruker tekster for å forstå mennesker, og hun gjør tekster forståelige for mennesker. Hun har laget en metode for lesning som jeg mener vi også kan bruke på Bibelen. Den åpner opp for de andres fortelling om Gud, sa Thorsen.

- Det er sant at Kristeva er vanskelig. Men samtidig er kompleksiteten frigjørende, for i møte med troen på Gud, det hellige, er ikke livet enkelt. Det korresponderer med min forståelse av et liv, framholdt kapellanen, som ble kjent med Kristeva da hun jobbet med Salomos høysang i Det gamle testamente.

- Jeg brukte Kristeva i lesningen av Høysangen. Det gjorde at jeg fikk fram nye sider av teksten enn det jeg hadde lært i tradisjonell teologi. Jeg kunne tydeligere se at det religiøse i Høysangen springer ut av de kroppslige erfaringene mellom kvinne og mann.

Begeistring

Seminaret varte ved. Det holdt på i flere timer lenger enn annonsert, deltakerne var oppglødde, begeistret.

- Hvorfor så stor begeistring, Ingeborg Owesen?
- Jeg tror det skyldes to ting. For det første at personen Julia Kristeva virker tiltrekkende. Interessen for henne har nok sammenheng med at hun er kvinne. Kvinner ser at Kristeva har greid å bli akseptert og anerkjent også av menn. Jeg tror at noe av fascinasjonen for henne ligger der.

- Men ikke minst ble seminaret så vellykket fordi vi med Kristeva som felles interesse fikk til tverrfaglighet. Vi som holder på med feministisk teori, er ofte ellers å sammenlikne med barn i en sandkasse som leker ved siden av hverandre, heller enn å leke med hverandre. Men denne gangen mener jeg vi fikk til å bevege oss på tvers av fagene, vi fikk til å leke godt og lenge sammen.

"Å tro at man er kvinne er nesten like
absurd som å tro at man er en mann"
(Julia Kristeva) 1974

Emneord: Forskning, Kvinne- og kjønnsforskning Av Trine Nickelsen
Publisert 26. mai 2004 12:35 - Sist endret 10. des. 2008 15:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere