Frykter internasjonal bibliotekkrise

Ansatte ved Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap (UHS) karakteriserer situasjonen ved biblioteket som uholdbar. Situasjonen ved UHS er ikke unik, ifølge bibliotekdirektør Jan Erik Røed . - Den store prisstigningen på tidsskrifter og bøker vil i det lange løp, føre til en svekkelse av samlingene i alle større forskningsbibliotek, hevder han.

Foto: Ola Sæther

Ansatte ved Universitetsbiblioteket stod i forrige nummer av Uniforum fram og uttrykte bekymring for bibliotekets framtid. Bibliotekdirektør ved UiO, Jan Erik Røed, forstår deres frustrasjon.
- Det er ingen tvil om at det oppleves som negativt at Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap gjennomfører en nedbemanning samtidig med at etterspørselen etter bibliotekets tjenester øker. Det er heller ingen tvil om at det burde vært kjøpt inn flere bøker til samlingene enn det budsjettet gir rom for, sier han.

- Hvorfor blir biblioteket nedbemannet til tross for økt virksomhet?

- Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap får de midlene de skal ha etter den fordelingsmodell og de kriterier som Bibliotekrådet har vedtatt. Nedbemanningen har som formål å skape en bedre balanse mellom utgiftene til lønn og utgiftene til innkjøp, svarer Røed.

Han forteller at biblioteket per første januar 2001 hadde 138 fast ansatte i 105 årsverk. Samme år fikk biblioteket lønnsmidler som dekket 80 prosent av årsverkene. Det ble derfor innført tilsettingsstopp for hele året, og 2,8 mill. kroner ble overført fra innkjøps- og driftbudsjettet til lønnsbudsjettet.

- Siden man ikke kunne regne med økte bevilgninger i de nærmeste årene, ble det utarbeidet en nedbemanningsplan. Målsettingen var å frigjøre midlene som var omdisponert fra innkjøp til lønn og dermed gjenopprette budsjettbalansen, forklarer Røed.

Forlagene skor seg

Han forteller at antallet ansatte ved biblioteket etter planen skal reduseres med 20 prosent til 83 stillinger.
- I praksis viser det seg imidlertid at midler som blir frigjort ved nedbemanning, bare i beskjeden grad kan kanaliseres til kjøp av nye bøker. En årsak til det er at utgiftene til lønn stiger raskere enn den årlige kompensasjon for lønnsøkning. En annen viktig årsak er at prisstigningen på bøker og tidsskrifter er langt større enn den priskompensasjon vi får. I snitt øker prisene med seks til sju prosent årlig mens kompensasjonen for eksempel for 2003 var 1,5 prosent, opplyser han.

- Bør universitetet bevilge mer penger til Universitetsbiblioteket?

- Slik jeg ser det, er ikke hovedproblemet at det bevilges for lite penger, men at enkelte store forlag forlanger urimelige høye priser på bøker og tidsskrifter, svarer Røed.

Han frykter at prisstigningen på tidsskrifter og bøker i det lange løp vil føre til en svekkelse, ikke bare av samlingene til Universitetsbiblioteket i Oslo, men av samlingene i alle større forskningsbibliotek.
- Verken nedbemanning, som har sin grense, eller effektiviseringstiltak kan i lengden demme opp for denne utviklingen. Her står vi overfor en internasjonal trend, hevder han.

Av Grethe Tidemann
Publisert 10. mai 2004 11:21 - Sist endret 10. des. 2008 15:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere