- Ikke stopp HF-fusjonen

Det sier bestyrer ved Institutt for lingvistiske fag, professor Hanne Gram Simonsen og førsteamanuensis og tidligere bestyrer Bjørn Olav Utvik ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier.

De tar til motmæle mot kritikken som er rettet mot dekan Bjarne Rogan og planene om å slå sammen institutter på HF. Å stoppe omorganiseringsprosessen nå, slik blant andre fire instituttledere går ut og krever, vil være svært uheldig, mener de.

Mer tid til debatt

Dekanatet besluttet i forrige måned å bruke noe lengre tid på prosessen før fakultetsstyret skal fatte vedtak. Utkast til ny organisasjonsplan skal sendes instituttene til høring 2. april, og saken behandles i fakultetsstyret 23. juni. Den 7. september fatter Universitetsstyret det endelige vedtaket. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2005.
- Dermed er det rom for mer debatt, mulighet for å konkretisere mer og det blir mer tid til utredning. Det tror jeg er fornuftig. Noen protesterer likefullt og sier at også dette er for liten tid. Men det er viktig at denne prosessen ikke trekker i langdrag. Folk er slitne nok etter innføringen av studiereformen, tror Gram Simonsen.

- Nå må vi gå konstruktivt inn i debatten, avslutte prosessen og komme inn i den kreative fasen, tilføyer Utvik.

- Vi må også huske på at endring i seg selv gir positive muligheter. Det skapes ny energi, og kreativitet kan utløses. Om vi går fra 12 til 5-6 institutter, gir det færre stengsler enn før. Det betyr nye koblinger mellom fagmiljøer, fruktbar utveksling av ideer og impulser og kan avstedkomme synergier og fornyet inspirasjon. Ved å stoppe prosessen drepes denne energien, argumenterer Utvik.

"Feil i prosessen" - et mantra

Han peker på at en del av argumentasjonen mot forslaget til ny instituttstruktur har gått på at det skal være feil og mangler ved selve prosessen.
- Dette er blitt et slags mantra. Jeg for min del kan ikke se noe formelt galt med prosessen så langt. En kan like eller ikke like måter en slik reformprosess gjennomføres på. En kan argumentere for og imot dekanen. Men jeg synes ikke vi skal sløse bort energi på slike formalia-argumenter istedenfor å føre en konstruktiv debatt om fakultetets framtid, poengterer Utvik.

Gram Simonsen og Utvik synes arbeidsgruppens forslag til instituttsammenslåing har mye for seg, men tror ikke at dette blir den endelige modellen.
- Det er ikke én løsning som er den eneste riktige. Og ingen løsning vil kunne ivareta alle behov. Fagmiljøene må høres. Og det må foretas noen valg.

De er begge opptatt av å etablere mer økonomisk hardføre og styringsdyktige enheter.

- Profesjonell ledelse

- I forrige periode satt jeg i fakultetsstyret. Flere av dem som nå argumenterer mot å slå institutter sammen, ga den gang uttrykk for at enhetene slik de er organisert i dag, gir for dårlige muligheter for økonomisk styring, og dermed også faglig styring, røper Utvik.

De argumenterer begge for en sterk og tydelig faglig ledelse av instituttene. Likedan mener de det er nødvendig med en profesjonell administrativ ledelse.

- Skal vi få forskningsmidler som monner, må vi søke ekstern finansiering. Da trenger vi administrative ressurser som har støttefunksjoner. I dag bruker forskere unødig lang tid på å identifisere mulige finansieringskilder. Isteden burde instituttene rekruttere folk som kan det. Små institutter har ikke en gang egen økonomikonsulent. Å drive ordentlig økonomisk styring er derfor vanskelig, påpeker Gram Simonsen.

Hun er allikevel opptatt av at de nye instituttene ikke bør bli for store.
- Blir instituttene særlig større enn 50 fast vitenskapelig ansatte - som vil tilsvare et totalantall på 100 ansatte - blir det fort mer enn en leder kan rå over. Institutter av "minifakultets"-størrelse vil kreve en struktur innad, og da kan vinningen med sammenslåing lett gå opp i spinningen.

- Instituttene må styrkes

Bestyrer ved Filosofisk institutt, professor Panos Dimas, mener i likhet med de to, at det er viktig at debatten om ny instituttstruktur fortsetter.

- Å tenke nytt om hvordan instituttene på HF beste kan organiseres, er nødvendig. Det finnes mange gode grunner for det. Den viktigste, synes jeg, har med innføringen av ny styringsform på fakultetet å gjøre. Fakultetsstyret, som er redusert til ni medlemmer, skal heretter i større grad konsentrere seg om de strategiske og overgripende spørsmålene. De konkrete faglige prioriteringene må instituttene nå i større grad ta ansvar for selv, påpeker Dimas.

Han mener at instituttene må styrkes for å kunne utføre sine nye oppgaver.
- En omorganisering som reduserer antallet institutter vil gjøre det enkelte institutt bedre i stand til å ta kontroversielle avgjørelser som gjelder faglig hverdag, sier Dimas, som understreker at han ikke taler for sin syke mor:
- Filosofisk institutt klarer seg bra slik det er i dag, påpeker han.

Dimas mener en omorganisering blant annet vil komme undervisningen til gode.
- Jeg mener at den omorganiseringen som foreslås, er positiv for undervisningen. Det blir lettere å konsolidere studieprogrammene. De to reformene, undervisningsreformen og den planlagte instituttreformen på HF, utfyller hverandre godt.

- Ikke opprør

- Jeg tror ikke, slik noen frykter, at det vil bli noe opprør blant de ansatte på HF som er imot å endre instituttstrukturen. Fakultetets ansatte respekterer de demokratiske spillereglene. Straks avgjørelsen kommer på plass, vil alle arbeide konstruktivt for å gjøre arbeidshverdagen så god som mulig, tror Dimas.