Bjerrum Nielsen: -Ikkje imot kvalitetssikring

- Eg er ikkje imot kvalitetssikring av utdanning. Det presiserer medlem av Universitetsstyret Harriet Bjerrum Nielsen. Ho står likevel fast på at forslaget som blei lagt fram for Styret kunne virka både tidskrevjande og byråkratiserande.

IKKJE IMOT: Styremedlem Harriet Bjerrum Nielsen er ikkje imot kvalitetssikring av utdanning, men imot at det skal vera veldig tidskrevjande og føra til meir byråkratisering ved UiO.
Foto: Trine Nickelsen

Styremedlem Harriet Bjerrum Nielsen ynskjer å understreka at ho ikkje er imot kvalitetssikring av utdanning, men imot at det skal vera veldig tidskrevjande og føra til meir byråkratisering ved UiO. Ho meiner at Uniforums oppsummering av debatten om å innføra eit system for kvalitetssikring av utdanning, kunne gi inntrykk av at ho var imot å kvalitetssikra utdanning.

- Det stemmer ikkje. Det eg gjer merksam på er at kvalitetssikringssystemet skal leggjast ovanpå eit allereie ganske detaljert studieadministrativt århjulssystem, og eit økonomisk system med eigne fristar for søknader og rapporteringskrav til studentmobilitet, fleksibel læring og sosiale aktivitetar, understrekar ho, og viser til at den viktigaste enkeltfaktoren for høg studiekvalitet truleg er den tida læraren kan bruka på undervisninga.

- Kvalitetssikringssystemet utholar kvalitet dersom det et seg inn på den tida, meiner ho.

Ville forenkla systemet

Difor la ho også fram forslag om å forenkla ein del av innhaldet i det systemet for kvalitetssikring som blei lagt fram i Styret. Bjerrum Nilsen foreslo difor ei forenkling av årshjul-modellen og ville ha inn ei setning om at studiekvalitetsplanen for fylgjande år kunne erstattast av konkluderande avsnitt i den årlege rapporten frå programleiar og institutt.

Dessutan foreslo Bjerrum Nilsen at kravet om at emnerapportar skulle leggjast ut på nettet måtte gå ut. Undervegsevalueringa burde kunna gjennomførast som ein samtale mellom lærar og studentar der det kunne virka rimeleg, og ho tykte det var viktig å tydeleggjera at den einskilde lærar også er ansvarleg for at undervisninga held eit høgt nivå.

Tilsynssensor for alle

Forslaget hennar om at det skulle vera valfritt for kvart einskild institutt om dei skulle bruka tilsynssensor fall altså mot dei tre stemmene til Harriet Bjerrum Nilsen, Kristian Gundersen og Hanna Ekeli. I den delen av forslaget som handla om kvalitetssikring av studieprogram, foreslo Bjerrum Nilsen at ein skulle ta med at ei stadig vurdering av enkeltemne berre skal gjelda obligatoriske enkeltemne i programdefinerte grupper.

Ho la også fram forslag om at deltakarvurdering kunne gjennomførast som halvårlege samtalar med studentutvalet. Til slutt gjekk ho inn for å ta ut karakterstatistikken i rapporten frå programleiaren , så lenge den inngår i instituttrapporten.

Av desse forslaga var det altså berre punktet om at bruk av tilsynssensor skulle vera valfritt for institutta, som det blei stemt over. Det forslaget blei altså nedstemt. Dei andre punkta i forslaget blei lagt ved det endelege vedtaket til Universitetsstyret. Men dei blei altså ikkje ein del av vedtaket, får Uniforum opplyst ved Universitetsdirektørens kontor.

Emneord: Universitetspolitikk Av Martin Toft
Publisert 2. mars 2004 10:39 - Sist endra 10. des. 2008 14:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere