Abelpris avgjort i Paris

Professor Carl Størmer skrev statuttene til Abelmedaljen for mer enn 100 år siden. Da ble utmerkelsen ikke noe av. Nylig reiste barnebarnet til Paris for å utpeke vinneren av Abelprisen 2004.

HAN VOKTER SIN HEMMELIGHET: - Her i min oldefars verdiskap ligger navnet på ham som får Abelprisen 2004, røper professor Erling Størmer.

Foto: Ola Sæther

Verdens største og viktigste matematikkpris. Seks blanke millioner og atskillig heder og verdighet på kjøpet.

Vi møter professor i matematikk, Erling Størmer, noen dager før han setter seg på flyet til Frankrikes hovedstad. Der skal den tunge, internasjonale Abel-komiteen han er leder for, samles for i dyp hemmelighet å anbefale en verdig vinner til den andre Abelprisen i historien. Den første gikk til Jean-Pierre Serre ved Collège de France i Paris i fjor. Den endelige beslutningen er det Styret for Det Norske Videnskaps-Akademi som fatter.

"Abelstyret"

På kontoret til Størmer, i høyhuset på Blindern som bærer geniets navn, skinner sola inn fra store vinduer. På en av veggene henger en tavle tettpakket med tall og formler. Matematikken, vitenskapens dronning, benytter et språk som for de flestes vedkommende forblir uforståelig.
Telefonen ringer.

- Det var "Abelstyret". Professoren smiler mens han legger røret på.
- Ja, det er det jeg kaller alt som har med prisen å gjøre, all ståheien. Nå var det Videnskaps-Akademiet. Det ringer fra alle verdens hjørner. Jevnt siver brev og e-post inn. Det er klart komitéarbeidet tar tid. Men det er givende. Du vet, dette er en gyllen mulighet til å få se toppsjiktet av verdens matematikermiljø innenfra.

I et hjørne av kontoret står et skap av metall og med solid lås. Det ser ut til å ha tonns tyngde, den lett distingverte framtoningen til tross.
- Det tilhørte min oldefar, apoteker Størmer i Skien.
- Det er et greit skap å ha seriøse papirer i. Navnet på vinneren av årets Abel-pris ligger innelåst der, røper han. - Om ikke i klartekst da, legger han til.

- Vi har en liten liste av navn vi jobber med. Fire-fem navn. Og nå skal vi altså møtes i Paris for å velge den rette blant de få. På norsk jord, vel å merke: den norske ambassaden i Paris er svært hjelpsomme og holder mottakelse for oss.

- Lite hjalp det

Men hvordan gås det nå egenlig fram, når en fem manns stor komité skal finne den verdigste blant tusenvis av matematikere i hele vide verden?
Størmer svarer at komiteen går ut og spør etter nominasjoner. I høst sendte den hundrevis av brev av gårde til alle mulige institusjoner omkring på kloden.

- Men lite hjalp det. Så satte vi oss isteden ned og skrev personlige brev til personer vi mente kunne gi oss råd om kandidater. Det virket mye bedre. De aller fleste svarte. Og vi fikk mange kandidater å velge blant. De mange navn til tross: det har vært overraskende stor enighet innad i komiteen om hvordan vi skulle snevre inn utvalget.

Komitéformannen roser matematikkmiljøet.
- Vi har så mange positive kolleger. De er hjelpsomme og skriver så pent om hverandre. Jeg må si jeg er gledelig overrasket over miljøet.

"The mathematics of N.N. is
imprinted in my mind in a gallery of
intellectual images of absolute beauty
and perfection."

En kandidat til Abelprisen omtaler
en annen sterk kandidat til prisen.
 

- Er det kvinner blant kandidatene?
- Nei. Ingen kvinne vil i overskuelig framtid få prisen. Om noen år vil vi kanskje få med en kvinne i komiteen. Du vet, de kvinnelige matematikerne er ennå så få. Dessverre.

Størmer mener at et "problem" med Abelprisen er at den skal dekke matematikk i vid forstand, trekke med seg fagområder som statistikk og matematisk fysikk.
- Vi kommer fort borti en del fagpolitiske ting, da vet du. Vi kan alltids diskutere hvor ofte prisen bør gå til en som driver innen anvendt matematikk.
- Men nå er "rene" matematikere også interessert i anvendt matematikk, så det er ikke så galt, altså, legger han til.

Selv beskjeftiger han seg med såkalte operatoralgebraer. Det er en gren av funksjonalanalysen som utviklet seg fra studiet av kvantemekanikk i 1920-årene. Feltet har utviklet seg veldig og er en sentral disiplin i matematikken i dag.

- Matematikk var mitt beste fag på skolen. Hver gang jeg forsøkte meg på noe annet, gikk det ikke bra. Jeg vokste opp i universitetsmiljøet. Det eneste som tellet hjemme hos oss, var akademiske ting. Som barn var jeg mye på Tøyen, min far var geolog. Min bestefar Carl Størmer var matematiker - og endte som geofysiker. Han drev med nordlys. Jeg husker at han mange ganger ringte hjem til oss og vekket oss opp midt på natten: "Nå må dere ut og se på nordlyset." Ofte så vi slett ingenting. Bestefar levde til jeg var 19.

Carl Størmer var en slags sekretær for 'Abeljubilæet' i 1902.
- Bestefar var ung den gang, bare 28 år. Jubileet var svære greier: Nansen var formann i festkomiteen. Bjørnson skrev kantate, Sinding satte melodi til. Abel var et viktig nasjonalt symbol. Minnefesten skulle markere Norge som kulturnasjon. Sophus Lie var også involvert, men han døde før jubileet. Svenskekong Oscar II opprettet medaljen til minne om Niels Henrik Abel og til fremme av den rene matematikk. Medaljen skulle preges i gull og være verd ett tusen kroner. Men Norge hadde ikke oljepengene den gang, og unionsoppløsningen gjorde vel sitt til at det døde hen. Men så sent som i februar 1905 arbeidet min bestefar med et reglement for medaljen.

Carl Størmer ble professor før han var 30, i 1903. Barnebarnet Erling tok sin doktorgrad ved Columbia University New York.
- Da jeg i 1974 ble professor i matematikk, fikk jeg faktisk min bestefars stillingshjemmel her ved Universitetet i Oslo!

Profesjonelt i år

Erling Størmer lener seg tilbake i stolen. Han virker avslappet og tilfreds.
- Forberedelsene til prisutdelingen går mye lettere i år enn i fjor. Da var alt så usikkert. Vi hadde jo ikke gjort det før. Det var mange mennesker som hadde meninger, vet du. Det er ikke sånn lenger. Nei, i fjor gikk det ikke så bra. Vi var rett og slett ikke profesjonelle nok. Men i år er det ansatt en person som skal ta seg av mediene. Hun vet hva som skal gjøres og når det skal gjøres, forsikrer han.

---
Noen dager er gått. Paris-reisen er tilbakelagt. Abelkomiteen har fattet en beslutning. Vi ringer Størmer.
- Vi i komiteen jobbet mye, til og med søndagen, for å bli ferdig. Men nå er navnet klart.
- Og vinneren ble ..?
- Hehe. Du må vente til 25. mars klokka 12. Da offentliggjøres navnet hos Det Norske Videnskaps-Akademi i Drammensveien 78. Nei, du kommer ingen vei hos meg. Jeg er god til det der med å holde på hemmeligheter. Virkelig god.

Nu verden ham eier;
Men gutten var vor.

Fra Bjørnstjerne Bjørnsons festkantate.

Abelprisen
* Deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi
* Prisen er på 6 millioner norske kroner
* 25. mars offentliggjøres navn på prisvinner for 2004
* 25. mai er det prisutdeling i Universitetets Aula

Emneord: Abelprisen Av Trine Nickelsen
Publisert 19. mars 2004 09:52 - Sist endret 26. mars 2009 15:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere