Fra folkerett til menneskerettigheter

Geir Ulfstein var inntil årsskiftet professor i folkerett ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet, UiO. Han har særlig vært opptatt av havrett, internasjonal miljørett og bruk av makt i internasjonale konflikter.

I direktørstolen ved SMR satte han seg 1. januar og etterfulgte dermed Nils Butenschøn som har sittet i den samme stolen i seks år. Butenschøn skal fortsatt være tilknyttet det tverrfaglige forskningssenteret som hører til Universitetet i Oslo.

- Hvorfor søkte du stillingen?
- Internasjonal rett er ikke nytt for meg. Fagområdet menneskerettigheter har jeg imidlertid ikke jobbet med tidligere. Ikke desto mindre betrakter jeg menneskerettigheter som et svært interessant felt. Jeg kjenner senteret en del fra før og var klar over at her fins det dyktige og entusiastiske mennesker. SMR er et sted hvor det skjer mye og en arena hvor det går an å få ting til.

- Hva er den viktigste målsettingen for ditt arbeid ved SMR?
- Jeg har flere hovedmål: Senteret bør i enda større grad utvikles som et tverrfaglig senter. Her finnes både juridisk, samfunnsvitenskapelig og humanistisk ekspertise. Menneskerettighetene kan altså sees fra flere faglige synsvinkler. Utfordringen blir å utløse mest mulig av det potensialet som ligger i denne tverrfagligheten. For meg er det viktig å sørge for en effektiv forskningsledelse.

- En annen viktig målsetting er å finne et riktig balansepunkt mellom det å være forskningsbasert og det å være en aktivist: Senteret skal drive forskning på et internasjonalt nivå. Men samtidig skal senteret være en pådriver i arbeidet med å fremme menneskerettighetene. En slik rolle er spesiell for en institusjon som primært driver med forskning, undervisning og formidling.

- Hvilke arbeidsområder vil senteret prioritere?
- Vi vil ta opp saker av menneskerettslig betydning.Vi er utpekt av Stortinget til å være såkalt Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI), og vi er dermed en del av FN-systemet. Vi skal overvåke menneskerettighetene i vårt eget land. I vår vil vi diskutere hvordan vi konkret skal spille denne rollen.

Urbefolkningenes rett er en annen aktuell sak, med det nye lovforslaget som gir samene rett til land i Finnmark. Vi har i tillegg mye kompetanse på u-land og menneskerettigheter, og ønsker å bidra også her.

- Hvordan har så de første ukene i direktørstolen fortonet seg?
- Spennende. Svært mye å sette seg inn i. Dagene går med til møter - blant annet om et samarbeid mellom de nordiske institusjonene for menneskerettigheter og de nordiske lands utenriksdepartementer. Det har vært en meget travel start. Men jeg regnet med dét.