Norges best utdannede renholdere

- Universitetet i Oslo har landets best utdannede renholdere, hevder Gerd Grøtnesss , opplæringskonsulent i Teknisk avdeling. Åtte ansatte i avdelingen har tatt fagbrev i renhold. - Vi er blitt mer profesjonelle, fastslår renholder Miguel Escobar .

STERK INNSATS: Renholdsleder Baljeet Chattha og renholdsoperatører Rosalin Mauseth, Diosdada Solli, Miguel Escobar, Paramjeet Kaur og Juan Leiva (foran) har tatt fagbrev i renhold.
Foto: Grethe Tidemann

- Ti av våre ansatte gikk opp som privatister til fagprøven i renhold i fjor. Av disse bestod åtte stykker prøvene, altså en strykprosent på 20. Dette er svært bra, tatt i betraktning at strykprosenten blant privatister er på 70. Selv ikke i den videregående skole, hvor det ligger tre års skolegang bak, har man så gode resultater, påpeker Gerd Grøtness.

Grøtness forteller at i tillegg har nesten samtlige av de 38 fast ansatte renholderne i Teknisk avdeling gjennomført 116 timer opplæring med gjennomgang av litteraturen til faget Miljø- og vedlikehold i den videregående skole.

At opplæringen har positiv effekt på arbeidet som utføres, er Gerd Grøtness ikke i tvil om.
- Vi har to husøkonomer som kommer fra privat virksomhet. Disse er svært imponerte over kompetansen til våre renholdere. De arbeider svært selvstendig og har en yrkesstolthet som gjenspeiler seg i det de gjør. De gjør rett og slett en god jobb, konkluderer hun.

- Hva betyr den formelle kompetansen for den enkelte renholder?
- Fagbrevet kan gi nye muligheter, svarer Grøtness. - I framtiden vil vi kreve fagbrev for å bli renholdsleder. Med fagbrev i hånden har du dessuten det vesentlige grunnlaget som kreves for å komme inn på husøkonomi og servicelinjen ved Høgskolen i Akershus, .

Stjernelag i Geitmyrsveien

Seks av de åtte som har avlagt fagprøve, arbeider i lokalene til Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien.
- Vi har brukt cirka ett år på å lese og forberede oss, og vi har samarbeidet mye, sier renholdsoperatør Miguel Escobar.
Renholdsleder Baljeet Chattha forteller at Teknisk avdeling har bidratt med hjelp til oppgaveløsning, men det meste av arbeidet har skjedd på fritiden.
- Vi bruker kunnskapene daglig, uttaler hun. De seks forteller at det dreier seg om å bruke riktig utstyr og riktige metoder, men også om trygghet og selvfølelse.
- Vi får ofte kommentarer til arbeidet vi utfører. Nå kan vi forklare hvorfor vi gjør som vi gjør. Vi er blitt mer profesjonelle, og det er en god følelse, sier Escobar.

Renholdsoperatørene i Geitmyrsveien understreker at de er svært takknemlige for hjelpen de har fått fra Teknisk avdeling sentralt, men de uttrykker også forbauselse over at fagbrevet ikke har medført et opprykk i lønn. - Utsiktene til litt høyere lønn har vært en viktig motivasjonsfaktor for oss, og vi synes det er frustrerende at kompetansehevingen ikke har fått noen konsekvenser for lønna vår.

Av Grethe Tidemann
Publisert 22. jan. 2004 09:03 - Sist endret 10. des. 2008 15:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere