- Kvalitetsreformen går ut over forskningen

- Vi har mindre tid til å forske enn før. Forskning må nå i større grad skje "etter arbeidstid". Det rammer kvinnene hardest, mener førsteamanuensis Marianne Lien ved Sosialantropologisk institutt.

MINDRE TID TIL FORSKNING: - Om jeg om noen år ser at jeg ikke får forsket i nærheten av 50 prosent, bli jeg ikke værende ved UiO, sier Marianne Lien.
Foto: Ola Sæther

Første semester med kvalitetsreform er tilbakelagt. De miljøene Uniforum har vært i kontakt med, gir uttrykk for at undervisning og oppfølging av studentene tar en langt større andel av arbeidstiden enn tidligere.

- Det har vært en ekstremt hektisk høst, både for administrasjonen og for dem som driver undervisning. Det går for et halvt år, men en slik arbeidssituasjon er uholdbar på sikt, framholder Marianne Lien.

Lien understreker at hun i utgangspunktet er positiv til reformen, som blant annet sørger for at studentene får bedre og tettere oppfølging underveis i studiet.
- Kvalitetreformen er som kjent en studiereform. Jeg spør meg om noen har tenkt helhetlig på de vitenskapelig ansattes situasjon. Har UiO oversikt over de endringene som nå samtidig skjer i vilkårene for å drive forskning?

Langre semestre

Studentenes vinterdvale er betydelig forkortet. Allerede denne uka begynner Frederikkeplassen å fylles av studenter som haster til og fra forelesninger. Politikerne har etterlyst heltidsstudenten - og fått henne.

- At undervisningssemestrene er blitt forlenget, er det som bekymrer meg mest. De er lange i forhold til hva de har vært og de er betydelig lenger enn i de fleste andre land. De to-tre ukene i hver ende av et semester som vi før hadde til å fordype oss i forskningen, er borte.

Lien etterlyser større fleksbilitet, blant annet muligheten for å legge kurs i begynnelsen og slutten av et semester og til å kjøre intensivkurs. - Men dette er vanskelig å få til i praksis. Strukturelle forhold tvinger oss til å strekke kursene ut i tid. Det er mange flere hensyn å ta, forhold som skal tilpasses hverandre.

Hun minner om at forskning er en kreativ prosess.
- Vi trenger tid i sammenheng. De overordede strukturene før ivaretok i hvert fall noe av dette behovet. Den nye studiereformen ivaretar ingenting. Hvordan skal vi kunne ivareta forskningsplikten på nesten 50 prosent? spør hun.

Forlater UiO

Antropologen frykter at vilkårene for å forske ved UiO endres.
- De tegnene vi nå ser, kravene som ligger i kvalitetsreformen koblet til lengre semestre, er foruroligende. På sikt kan det føre til en akademisk drift bort fra universitetet, tror Lien.
- Om jeg om noen år ser at jeg ikke får forsket i nærheten av 50 prosent, bli jeg ikke her. Da er jeg redd at mange andre også vil forlate universitetet. Det finnes attraktive muligheter utenfor akademia.

Kvinnefientlig

Lien tror at kvinnene rammes hardere av denne skvisen enn menn.
- Jeg tror mange kvinner er sårbare i en slik situasjon. Statistikkene forteller at kvinner bærer mer av byrdene i hjemmet. Mange har barn. Kvinner har ekstra behov for at tiden til forskning beskyttes strukturelt. Hvis tiden til forskning blir mindre, må hver enkelt føre en kamp med sine omgivelser. Det er ikke bra for likestilling og rekruttering, understreker Lien.

- På sikt kan dette sette likestillingsarbeidet på UiO mange år tilbake. Det er en problemstilling som universitetet bør være klar over.

- Unntakstilstand

Hele det første året med kvalitetsreformen definerer vi som en unntakstilstand her på instituttet, forteller bestyrer Liv Finstad ved Institutt for kriminologi.

- Slik vi har det nå, kan det ikke fortsette. Men hvordan vi skal få reformen til på permanent basis, er en stor hodepine for oss. Instituttet har bare ti fast vitenskapelig ansatte. Denne reformen hadde vi aldri klart uten en hærskare av midlertidig ansatte, understreker hun.

Finstad viser til at det har fulgt penger med iverksettelsen av reformen.
- Men vil det bli penger på sikt? Tettere kontakt mellom studenter og lærere er en av kvalitetene ved reformen. Det er en prosess som er avhengig av personer. Om vi ikke får ressurser i framtida, har vi to valg: enten fjerne gode kvaliteter fra det nye studieopplegget eller gjøre våre stillinger om til rene undervisningsstillinger. Det siste kan vi selvfølgelig ikke gjøre, poengterer hun.

Det juridiske fakultet har nylig vedtatt nye retningslinjer for forskningsterminer.
- Det er et viktig tiltak i denne situasjonen. Vi og andre institutter jobber med å etablere rutiner, ordninger og arbeidsfordelinger slik at vi kan fylle jobben vår med det som er vår plikt: nemlig femti prosent forskning.

Finstad ser tydelig at kvalitetsreformen kan virke spesielt uheldig for kvinnelige forskere med barn.
- Det er greiere for halvgamle damer som meg. Jeg står ikke i samme skvisen som dem med barn. Denne problemstillingen bør tas opp i forbindelse med femårsplanen for likestilling, mener hun.

Emneord: Kvalitetsreformen, Forskning, Undervisning Av Trine Nickelsen
Publisert 14. jan. 2004 10:29 - Sist endret 10. des. 2008 15:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere