Hanne Harlem:- UiO skal bli en motor for Norge

- Jeg vil gjerne at UiO skal bli en motor for Norge, sier UiOs første kvinnelige universitetsdirektør, Hanne Harlem. - UiO skal være et godt sted å studere, og forskningen og undervisningen her skal ha høy internasjonal standard. Hun har også stor tro på at Kvalitetsreformen vil bidra til å heve standarden på universitetene.

FORMIDLING: - Som en samfunnsinstitusjon er det viktig for UiO at omverdenen blir informert om resultatene av den forskningen som gjøres her, sier UiOs nye universitetsdirektør Hanne Harlem.
Foto: Ola Sæther

Hanne Harlem overtok som universitetsdirektør fra nyttår. 39-åringen, som kommer fra stillingen som assisterende direktør for Hydro Energi, er UiOs første kvinnelige universitetsdirektør.

- Jeg har ingen programerklæring klar, og det er helt bevisst. Først må jeg finne ut hvordan verden ser ut. Det er for eksempel ikke vanskelig å være enig i at UiO skal være et godt sted å studere og at forskningen og undervisningen her skal ha høy internasjonal standard. Jeg vil gjerne at UiO skal bli en motor for Norge, sier Harlem.

Hun blir øverste administrative leder i en tid med store omstillinger for universitetet, ikke minst på grunn av Kvalitetsreformen. Hun har stor tro på at den vil bidra til å heve standarden på universitetene.

Hanne Harlem har en CV som kan ta pusten fra en. Mens hun studerte jus satt hun i Det akademiske kollegium og i fakultetsrådet på Det juridiske fakultet ved UiO. Hun satt også som representant for Arbeiderpartiet i Oslo bystyre og for Sosialdemokratisk Studentforbund i Studenttinget.

Hun tok cand.jur-graden i 1990 og jobbet som advokatfullmektig og advokat fram til 1998 da hun ble ansatt som direktør i Norsk Hydro. Hun har også rukket å være byråd for barn og utdanning i Oslo og justisminister under Jens Stoltenberg.

- Hva er din styrke som leder?

- Jeg er rask til å fange opp problemstillinger og har evne og vilje til å gjøre noe med dem. I tillegg er jeg både diplomatisk og demokratisk. Jeg har en grunnleggende respekt for andres synspunkter og vil lete etter løsninger som tar nødvendig hensyn til alle.

- Universitetet har rykte på seg for ikke å ta så godt vare på sine medarbeidere. Hva kan gjøres bedre på UiO?

- På en måte er det naturlig at det er slik. Det har med universitetet som institusjon å gjøre. Det er jo den enkelte forsker som står i fokus, han eller hun skal være mest mulig uavhengig. Vi må skape en kultur for å ta vare på hverandre. Det må legges større vekt på å skape gode forskningsmiljøer og -grupper, mer fellesskap og mer gjensidig ansvar både mellom kolleger og mellom ledelse og ansatte.

- Kun 20 prosent av professorene ved UiO er kvinner, mens det er en klar overvekt av kvinner blant studentene. Hva vil du gjøre for å fremme likestillingen her?

- Dette er uholdbart. Universitetsstyret har sagt at likestilling er en viktig sak for UiO. Reell likestilling krever mye tilrettelegging fordi universitetsmiljøet tradisjonelt er både individualistisk og maskulint. I dag har vi en knapp overvekt av kvinner i rekrutterings- og post.doc.-stillinger. Det er bra, men mange faller av på vei oppover i hierarkiet, sier Harlem.

Hun er ikke lykkelig over EFTA-domstolens forbud mot kvotering av kvinner ved universitetene og trekker fram politikkens verden som et godt eksempel på at kvotering av kvinner hjelper for å få opp andelen kvinner i styrende organer.

- Jeg tror at frafallet blant kvinner høyere opp i systemet ofte skyldes forpliktelsene hjemme, særlig det å ta seg av barna. Her henger nok tradisjonelle kjønnsroller igjen, sier trebarnsmoren. Hun fikk selv to barn i løpet av studietiden, det første da hun bare var 21 år. Det var en tøff tid, selv om både hennes mor og daværende ektemann stilte mye opp. Barna er nå godt opp i tenårene og har hjulpet mye til med yngstemann på åtte år, som hun har fått med sin nåværende ektemann, advokaten Sam Harris.

Formidling

Kommunikasjon og formidling er en annen hjertesak for universitetsdirektøren.

- Som en samfunnsinstitusjon er det viktig for UiO at omverdenen, både myndigheter og samfunnet for øvrig, blir informert om resultatene av den forskningen som gjøres her. Hun trekker fram astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard som et eksempel på god forskningsformidling.

- Urettferdig kritikk

Harlem har lest Ryssdalutvalgets innstilling til ny lov for universiteter og høyskoler og har merket seg den sterke motstanden mot forslagene fra studenter og ansatte ved UiO. Universitetsstyret skal behandle og vedta den endelige høringsuttalelsen 26.-27. januar.

- Jeg forstår dem som betviler at den foreslåtte reformen er det viktigste for universitetene å ta opp nå. Man skal være helt sikker på at en slik reform er nødvendig før man setter i gang, fordi en slik prosess vil være vanskelig å snu, sier Harlem.

Men hun avviser ikke alle deler av flertallsinnstillingen, selv om den vil føre til store endringer i hennes egen stilling. Hun mener at den kraftige kritikken til dels er urettferdig og at motsetningen mellom flertalls- og mindretallsinnstillingen er blitt sterkt overdrevet i debatten.

Enhetlig ledelse best

- Jeg forstår at når det gjelder finansiering, så føles det tryggest med en fortsatt tilknytning til staten. Jeg synes imidlertid at finansieringsdebatten blandes sammen med debatten om styringsstrukturen. En leders legitimitet trenger ikke nødvendigvis å bli dårligere om vedkommende ikke er demokratisk valgt, men ansatt av et styre, anfører hun.

- Når ansvarsfordelingen fungerer på UiO i dag, så er det til tross for og ikke på grunn av den todelte ledelsen, mener Harlem som er en varm tilhenger av enhetlig ledelse slik fakultetene og instituttene har nå.

Bevisstheten rundt styringsinformasjon og rapportering er ikke tilfredsstillende på fakultetsnivå, ifølge Harlem. Men hun har ingen tro på detaljstyring.

- Det er ikke alltid ledelsen vet best, og det er i hvert fall ikke her fremragende forskning skapes. Ledelsen skal angi mål og retning, og så er det opp til fakulteter og institutter å følge opp.

Hovedinteressen utenom arbeidet er å være sosial, forteller Harlem.

- Jeg kan ikke være for lenge uten sosial omgang. Ellers liker jeg å gå turer eller slappe av med en bok. Det blir ofte krim eller dårlige kjærlighetsromaner, avslører hun.

Emneord: Universitetspolitikk Av Lars Hoff
Publisert 13. jan. 2004 17:40 - Sist endret 10. des. 2008 15:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere