Stjernesyklist støtter norsk kreftforskning

En av verdens fremste syklister, amerikaneren Lance Armstrong, vil støtte et kreftforskningsprosjekt ved Radiumhospitalet med 1,1 million kroner. - Dette er en anerkjennelse av en type klinisk forskning som kun kan gjøres i Norden, sier kvinnen bak prosjektet, professor dr.med. Sophie D. Fosså.

MILLIONGAVE: Verdens beste syklist, amerikaneren Lance Armstrong gir 1,1 million kroner til Radiumhospitalet.(Foto: Frank Fife, EPA/SCANPIX)

Lance Armstrong er et medisinsk under. For seks år siden fikk den da 25 år gamle amerikanske stjernesyklisten konstatert testikkelkreft med spredning til buken, lungene og hjernen. Det var lite håp om at han kunne fortsette sykkelkarrieren, men etter ett års intensiv behandling ble han erklært kreftfri. Han har siden fått tre barn og vunnet Tour de France fire ganger på rad, senest i år.

Mens han var syk, stiftet han Lance Armstrong Foundation som har som formål å støtte forskning som fremmer livskvaliteten til dem som har vært igjennom en kreftsykdom og overlevd. Fondet har nylig bevilget 150 000 dollar (nærmere 1.1 million kroner) til professor dr.med. Sophie D. Fosså og hennes forskningsprosjekt "Post Treatment Fertility in Young Adult Former Cancer Patients". Hun er overlege ved Radiumhospitalet, hvor hun leder Seksjonen for langtidsstudier etter kreftbehandling, og professor II ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Kreft og fertilitet

- Problemet for unge kreftpasienter er alltid hvorvidt de kan få barn etter å ha blitt kurert. Målsettingen med prosjektet er å finne ut av etter hvilke kreftbehandlinger det har vært mulig å få barn. Slik kunnskap kan benyttes på fremtidige pasienter. Andre spørsmål jeg vil finne svar på, er: Har kreftpasienter spesielle problemer under svangerskapet? Er det noen fare for misdannelser, for eksempel etter cellegiftbehandling? forteller Fosså. På 1980-tallet introduserte hun her til lands metoden med å fryse ned kreftpasientenes sæd før behandling, samme metode som gjorde det mulig for Armstrong å få barn.

- Jeg vil kople vårt register over samtlige kreftpasienter under 45 år som er blitt behandlet ved Radiumhospitalet i perioden 1970-97 med Medisinsk fødselsregister for å se hvor mange av dem som siden har fått barn. Det dreier seg om nærmere 20 000 tidligere kreftpasienter.

Støtten fra Armstrongs fond er ikke tilstrekkelig for å gjennomføre prosjektet. Hun vil derfor også søke om penger fra norske kilder for blant annet å kunne finansiere en halv stipendiatstilling til prosjektet.

Unik klinisk forskning i Norden

- Jeg tror juryen valgte mitt prosjekt fordi det kun er mulig å gjøre denne type klinisk-epidemiologisk forskning i Norden. Årsaken er våre personnumre og registre som gjør det mulig å følge opp pasientene etter behandlingen, forteller hun.

- Mine europeiske kolleger sier at det nesten er umulig å følge opp tidligere kreftpasienter over lang tid fordi man ikke benytter personnummer i land utenfor Norden.

Støtten fra Armstrong-fondet ser hun på som en anerkjennelse av hennes arbeid med å undersøke hvordan kreftpasienter har det etter å ha blitt kurert. - Jeg ser den også som en anerkjennelse av klinisk forskning generelt. Jeg driver hovedsaklig med pasientbehandling og oppfølging og systematiserer denne kunnskapen, og forsker lite i laboratoriet, forklarer hun.

- Dette er en nordisk nisje som vi etter mitt skjønn bør utnytte mye bedre enn vi gjør i dag. Mens vår kliniske kreftforskning tydeligvis settes pris på i utlandet, har den i Norge kun fått begrensede forskningsmidler. Midlene går i dag først og fremst til molekylærbiologi og laboratorieforskning som mister relasjonen til pasientene hvis ikke klinikerne får mulighet til å systematisere kliniske observasjoner, bemerker Fosså før hun haster videre til neste pasient.

Hun har ennå ikke vært i personlig kontakt med Armstrong, men har invitert ham til Oslo i løpet av prosjektperioden 2003-05. Sist gang han var i byen, var da han vant Sykkel-VM i 1993.

Emneord: Medisin, Forskning Av Lars Hoff
Publisert 12. des. 2002 10:13 - Sist endret 10. des. 2008 15:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere