Psykoterapi: en god start gir bedre resultater

En god arbeidsallianse mellom pasient og terapeut er viktig for utbyttet av psykoterapi. I en ny doktorgrad ved Universitetet i Oslo setter psykolog og forsker Anne Grete Hersoug søkelyset på faktorer som kan hindre utvikling av en positiv allianse.

- Når negative følelser oppstår i forholdet mellom terapeut og pasient, strever selv erfarne terapeuter mer enn forventet, forteller Anne Grete Hersoug.

- Terapeutens ansvar for å skape en god arbeidsallianse er noe av det viktigste i psykoterapien, fastslår Anne Grete Hersoug.

Arbeidsalliansen mellom psykolog og pasient definerer hun som den følelsesmessige tilknytningen mellom dem, målsettingen de skal arbeide sammen mot, samt en felles forståelse av hvordan man skal gå fram for å nå målet. - Det er forsket en del på dette området, men få studier har belyst den tidlige utviklingen av alliansen, sier Hersoug.

- Det dreier seg om å legge et godt grunnlag for videre behandling, presiserer hun. - Våre funn viser at dersom terapeuten ikke lykkes i å etablere en god allianse i en tidlig fase av behandlingen, kan det være svært vanskelig å rette opp situasjonen. Vi ser også at dersom terapeuten lykkes i å skape en god allianse på et tidlig stadium, kan det gi svært positive ringvirkninger, legger hun til.

Personlige opplysninger

Hersoug har benyttet data fra Norsk multisenterprosjekt for prosess og resultat av terapi et landsomfattende forskningsprosjekt med utspring på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at prosjektet har vakt internasjonal interesse på grunn av sitt omfang. Det omfatter ni psykoterapisentre, rundt 60 terapeuter og flere hundre pasienter.
- Pasientene og terapeutene har vurdert arbeidsalliansen etter tredje og tolvte time med terapi. Samtlige pasienter og terapeuter bidrar også med personlige opplysninger, forteller hun.

Sammen med andre forskere i prosjektet har hun arbeidet med å systematisere dataene og finne fram til mønstre. Hersougs arbeider er de første som er publisert fra prosjektet.

- Vi ser at mange faktorer betyr lite for alliansen og at noen få betyr mye, sier hun. - Likhet i personlighetstrekk mellom terapeut og psykolog gir ingen effekt i vårt materiale. Likhet i verdier gir ikke noe utslag for terapeutens syn på arbeidsalliansen, men vi ser en liten tendens til at pasienten vurderer alliansen som bedre dersom hennes verdisyn samstemmer med terapeutens. Det ser altså ut til at pasienten fanger opp likheten, til tross for at terapeutens verdisyn sjelden er et tema i samtalen, konstaterer hun.

Erfarne versus uerfarne terapeuter

Anne Grete Hersoug fant også en tendens til at terapeuter med lang klinisk erfaring vurderer arbeidsalliansen mer positivt enn mindre erfarne psykologer. Pasientene derimot viser en svak tendens til motsatt oppfatning.

- Kan dette skyldes en ovenfra og ned-holdning hos mer erfarne terapeuter? undrer vi.

- Vi spekulerer på om dette kan være en årsak, svarer Hersoug.
- Her har vi ikke noe entydig svar, legger hun til. - Erfarne terapeuter kan være mer forsiktige med å overvurdere alliansen inntil de ser at terapien gir resultater. At pasientene viser en tendens til å vurdere alliansen mindre positivt når terapeuten har lang klinisk erfaring, kan kanskje skyldes at erfarne psykologer er mindre entusiastiske. Kanskje er disse terapeutene mer tilbakeholdne i starten, mens pasientene ønsker at psykologen skal være mer aktiv.

Hersoug er ikke overrasket over dette funnet. - Vi har lenge vært klar over at det ikke er noen entydig sammenheng mellom klinisk erfaring og resultater. I andre sammenhenger ser vi at trening er svært viktig. Vi vet blant annet at terapeuter med lengre trening og erfaring takler vanskelige pasienter bedre, sier hun.

Når pasient og terapeut misliker hverandre

Hun er mer overrasket over funn som viser en tydelig effekt av interpersonlige problemer hos pasient og terapeut. I avhandlingen skiller hun mellom problemer på en kald og varm dimensjon. - Problemer på den varme dimensjonen kan være problemer av typen jeg blir noen ganger for omsorgsfull eller jeg er for selvoppofrende. Eksempler på interpersonlige problemer på den kalde dimensjonen er utsagn som: jeg føler av og til fiendtlighet overfor ham eller det hender at jeg distanserer meg, forklarer hun.

- Slike mellommenneskelige problemer på den varme dimensjonen gir ikke utslag i vårt materiale. Vi ser derimot tydelige konsekvenser dersom terapeut og pasient har problemer på den kalde dimensjonen. Når slike følelser oppstår i forholdet mellom terapeut og pasient, strever selv erfarne terapeuter mer enn vi i utgangspunktet hadde forventet. Vi ser også at det ikke skal så mye til før slike følelser påvirker arbeidsalliansen, sier hun.

- Hvilken lærdom bør psykologer trekke av dette?

- Terapeuter bør være ekstra oppmerksomme på at slike situasjoner kan oppstå, og det er viktig å være god forberedt, svarer Hersoug. - Det kan dreie seg om å finne alternative reaksjoner enn de rent spontane når det oppstår antipatier i forholdet mellom pasient og terapeut, og det kan dreie seg om å finne nye innfallsvinkler til kritiske pasienter. Dette er utfordringer vi må arbeide mer med, mener Hersoug.

Anne Grete Hersoug er ansatt ved Instituttgruppe for psykiatri på Vinderen og har mange år bak seg som klinisk psykolog. - Jeg har lært svært mye av dette prosjektet, men først og fremst er jeg blitt mer oppmerksom på hvor viktig den tidlige fasen i terapien er for resultatene. De funnene vi har gjort, kan være nyttige for terapeuter i klinisk praksis, sier hun.

Emneord: Forskning, Psykologi Av Grethe Tidemann
Publisert 12. des. 2002 13:52 - Sist endret 10. des. 2008 15:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere