Opprop mot deling av Biologisk institutt

Instituttstyret ved Biologisk institutt skal torsdag 5. desember ta stilling til spørsmålet om en mulig deling av instituttet. Forslaget går ut på at Biologisk institutt og Biokjemisk instiutt "legges ned" og erstattes av et 'organismeinstitutt' og et 'molekylærbiologisk institutt'.

Opprop

Etter det Uniforum erfarer, er motstanden mot en slik deling relativt utbredt på instituttet. Innsamlingen av underskrifter startet for et par uker siden, og mange har signert på oppropet: Nei til deling av Biologisk institutt!

"Etter en lang og strevsom periode for å samle biologene under den felles "paraplyen" biologi, synes vi dette er et særdeles dårlig forslag. (...) Den samlingen av biologi som har funnet sted ved Universitetet i Oslo har hatt stor betydning for utviklingen av vårt fagområde de siste årtiene, og må forventes å få enda større betydning i framtiden" heter det i oppropet.
Blant de som har underskrevet på oppropet er professor Klaus Høiland, professor Trond Schumacher og professor Tore Slagsvold. De teknisk-administrativt ansatte ved instiuttet slutter i stor grad opp om kampanjen.

Savner faglig begrunnelse

- Forslaget om å dele instituttet begrunnes administrativt og økonomisk. Jeg har til nå ikke sett ett faglig argument for deling, sier førsteamanuensis Ivar Mysterud ved Avdeling for zoologi. Mysterud er blant initiativtakerne til oppropet mot deling.

- Biologisk institutt er et stort og faglig integrert institutt. Vi er landets største kompetansesenter i biologi, ja, kanskje Nord-Europas største. Og det synes jeg vi skal fortsette å være, understreker Mysterud.

Han legger til at oppropet ikke er ment som en kritikk av instituttbestyrer Stein Kaartvedt som går inn for at instituttet deles.
- Ingen er imot omstrukturering av instituttet. Biologisk institutt er stort og tungrodd, og i en situasjon hvor studenttallet går ned er vi nødt til å gjøre noe. Men jeg tror det vil være et langt skritt tilbake for norsk biologi om instituttet deles.

Mysterud får støtte av professor Reidun Sirevåg.
- Jeg synes det skal være et stort institutt som omfatter hele mangfoldet. Det kan være hensiktismessig å dele instituttet i to store avdelinger, men jeg synes ikke det er gode faglige grunner til splitte instituttet. Jeg tror at en stort og mangfoldig institutt er mer slagkraftig fordi det gir muligheter for å kombinere ideer og metoder fra ulike felt. For eksempel er molekylærbiologiske metoder i bruk innen evolusjonsbiolgi og økologi, påpeker hun.

Kontroversiell sak

Spørsmålet om en reorganisering av Biologisk institutt var sist oppe i 1999. Det ble nedsatt utredningsgrupper både ved fakultetet og instituttet.
Ulike modeller for en framtidig instituttorganisering ble vurdert. Fordi saken var så kontroversiell, ble den stilt i bero på fakultetsnivå i påvente av eksterne evalueringer. Fenstadutvalget anbefalte i september 2000 at den såkalte to-instituttmodellen iverksettes. Også UiOs egen styringsgruppe for molekylærbiologi (EMBIO) tilråder at fakultetet gjennomfører denne omorganiseringen av Biologisk/Biokjemisk institutt. Den store Biofagevalueringen peker på at Biologisk institutt er uhensiktsmessig organisert, men gir ikke en konkret anbefaling om hvordan dette skal rettes på internt.

Bestyrer skiftet mening

- Da jeg ble valgt til instituttbestyrer for tre år siden, gikk jeg inn for å beholde instituttet samlet. I løpet av perioden har jeg imidlertid endret oppfating. Jeg mener nå at det beste er om instituttet blir delt, sier professor Stein Kaartvedt.
- Jeg har ikke hevdet dette standpunktet i den perioden jeg ble valgt for. Da perioden ble forlenget fram til sommeren 2003, ble det aktuelt å ta opp saken.

Han framholder at en deling er mer naturlig etter innføringen av de nye studieprogrammene.
- I biologi vil det til høsten bli tilbudt to bachelorprogram: 'Biologi' og 'Mylekylærbiologi og biologisk kjemi'. Programmene følger skillet mellom de to foreslåtte instituttene.

Kaartvedt understreker behovet for å gjøre Biologisk institutt mer hensiktismessig å styre og administrere.
- I dag er det for stort og mangfoldig og er relativt uhåndterlig. I dag er Biokjemisk institutt et ganske lite institutt mens Biologisk institutt er meget stort. Den foreslåtte omstruktureringen vil gi oss to jevnbyrdige institutter.

Instituttbestyreren viser til at Biologisk institutt i dag har et budsjett på 140 millioner kroner.
- Det er som en stor bedrift. Ved å dele instituttet blir det lettere å foreta gode prioriteringer. Det er forøvrig i tråd med alle eksterne evalueringer, påpeker han.

- Jeg oppfatter ikke dette primært som en deling, men som en sammenslåing av molekylære grupperinger ved Biokjemisk og Biologisk institutt slik at disse kan danne en mer slagkraftig og synlig enhet enn tilfellet er i dag, understreker Stein Kaartvedt.
- Slik jeg ser det, er det ikke snakk om å lage nye grenser, med å flytte grenser slik at disse -etter min oppfatning - blir mer naturlige. De to instituttene er allerede samlokalisert i Biologibygningen.

Lover ekstra ressurser

Instituttbestyreren understreker at han er enig med dem som hevder at molekylærbiologisk kompetanse hører hjemme innen et moderne institutt som arbeider med økologi og evolusjon.
- Fakultetet har lovet at det gis ekstra ressurser i forbindelse med en eventuell reorganisering for å sikre slik kompetanse. Dette har faktisk vært en betingelse for at jeg skulle gå inn for en "deling", understreker han.

- Dette kan nok høres forvirrende ut siden det er molekylærbiologer som skal slå seg sammen med biokjemikere, men det går et klart skille mellom dem som bruker molekylærbiologiske metoder innen økologi og evolusjon - en aktivitet som vil opprettholdes og forsterkes ved et nytt biologisk institutt - og dem som har molekylærbiologi og bioteknologi som sitt forskningsfelt - grupperingen som eventuelt slår seg sammen med biokjemikerne.