- Lønnsfest for de få

- UiO velger å gi enkelte av sine ansatte lønnstillegg på omkring 100 000 kroner i slengen. Det utgjør nesten halvparten av det de lavtlønte tjener på et helt år. Ingen andre universiteter i landet tillater slike lønnsopprykk.

HØYERE LØNN: - Jo lenger unna en sitter ledelsen, dess vanskeligere er det å få høyere lønn, sier Ruth Norseng og Anita K. Solhaug.
Foto: Trine Nickelsen

Det sier Anita K. Solhaug, leder i lokallaget av Norsk Tjenestemannslag på Blindern, NTL/forening 90. Hun har sittet ved forhandlingsbordet i flere uker i høst under de årlige, lokale lønnsforhandlingene ved UiO. I år lå det 30 millioner kroner i potten. Det er nesten fire ganger mer enn i fjor; da var pottens størrelse 8 millioner kroner.

- Klippekort på lønnsopprykk

- Den lokale potten var i år så stor at om pengene hadde blitt fordelt ut til alle, ville hver enkelt fått et opprykk på 7500 kroner. UiO som arbeidsgiver velger heller å gi til noen få, og disse får til gjengjeld svært mye. I praksis har vi ikke en lønnspolitikk partene er enige om ved Universitetet i Oslo, påpeker Solhaug.

- Mange av våre medlemmer tjener ca. 208 000 kroner i året. Da er det vanskelig å forstå at det fremmes krav på enkeltindivider på opp til 120 000 kroner.

Hun presiserer at hun ikke er imot at folk tjener forskjellig etter hvilke arbeidsoppgaver og ansvar de har, og at innsats og kvalitet skal belønnes.

- UiO har da også sagt klart ifra at enere skal belønnes. Men problemet er at institusjonen unnlater å definere kriteriene for hvem som skal regnes som de beste. Dermed blir det ofte uforståelig og vilkårlig hvem som får høyere lønn og hvem som ikke får.

- For meg ser det ut til at enkelte har klippekort på lønnsforhøyelse. Jo lenger unna en sitter ledelsen, dess vanskeligere er det å få høyere lønn.

- Uanstendige lønnstillegg

I år ble det for første gang gjennomført lokale lønnsforhandlinger ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ved Det medisinske fakultet. Disse fakultære forhandlingene ble ført før hovedforhandlingene for resten av UiO tok til.

- Vi konstaterer med forskrekkelse at forhandlingsutvalget ved et av fakultetene bevilger seg ualminnelige store lønnstillegg, opp mot 100 000 kroner. De er satt til å fordele penger på vegne av fellesskapet. Det gir utvilsomt uheldige personalpolitiske signaler til de ansatte ved dette fakultetet. Det er uanstendig at de som sitter og forhandler på vegne av andre, kan ta ut så mye til seg selv.

Nestleder i NTL, Ruth Norseng minner om særavtalen for dekaner og bestyrere. - Særavtalen er inngått for å ivareta dem i valgte verv. Det såkalte b-tillegget er på 72 000 kroner. Når dekaner og bestyrere slutter, beholder de hele eller halve tillegget. Det er uheldig at arbeidsgiver kommer med tilbud på toppen av den allerede inngåtte særavtalen. Disse kravene utgjør de største beløpene. På denne måten undergraver UiO intensjonen med den inngåtte særavtalen. Det er umoralsk og gir uheldige signaler ut i samfunnet, mener Norseng.

Utvikling mot større lønnsforskjeller

- I år har vi klart prioritert professorer og administrative mellomledere. Det har gjort at en rekke personer har fått relativt store lønnsopprykk, sier fungerende personaldirektør, Erik Gulbrandsen.

- Vi ønsker å bruke lønn som et personalpolitisk virkemiddel. Derfor ser vi helst at den lokale potten er så stor som mulig i forhold til den totale statlige lønnspotten.

- Er UiO eneste universitet som gir 100 000 kroner i lønnstillegg til enkeltindivider?
- Lønnsforhandlingene ved NTNU i Trondheim og ved Universitetet i Bergen er ikke ferdig ennå, så jeg vet ikke hva slags lønnstillegg de gir sine ansatte i år. Jeg synes for øvrig ikke det er så interessant fordi lønnstilleggende i de lokale oppleggene er basert på en individuell vurdering.

- I protokolltilførslene som sendes departementet, kritiseres arbeidsgiver for å ha fremmet flere forslag på 100 000 og 120 000 i lønnsøkning til enkeltindivider. Hva slags signaler gir dette?
- Vi signaliserer at vi har foretatt noen klare prioriteringer under årets oppgjør. UiO vil stimulere særlig kvalifisert virksomhet og tilby konkurransedyktig lønn for å beholde attraktiv kompetanse, både vitenskapelig og teknisk-administrativ. De som har fått store lønnsopprykk i år, er de som har slik attraktiv kompetansen. Vi beveger oss stadig i retning av mer differensiert lønn.

- En stor andel av professorene sitter i laveste lønnstrinn. Hva vil UiO gjøre med dette?
- Vi har problemer med å rette opp historien hvor professorene har vært likt - men lavt lønnet alle sammen. Vi ønsker nå å bruke lønnsspennet fullt ut. Jeg mener vi har greid å rette opp en del av skjevhetene ved årets oppgjør ved å prioritere de dyktigste og en del av de lavtlønte professorene. Ideelt sett burde vi løfte alle de lavtlønte opp på et akseptabelt nivå og samtidig vært i stand til å belønne de dyktigste forskerne. Men det har vi ikke midler til.

Profil på årets lønnsoppgjør:

- 1050 ansatte fikk opprykk
- Høyeste lønnsopprykk: 108 000 kroner
- Vitenskapelig personale fikk: 61 % av potten (de utgjør 59,5 % av lønnsmassen)
- Professorer: 47,7 % av potten (22 % av lønnsmassen)
- Andre ledere: 6,8 % av potten (4 % av lønnsmassen)
- Kvinner: 39,3 % av potten (43,5 % av lønnsmassen)

Lokale lønnsforhandlinger

* Hvert annet år er det hovedtariffoppgjør mellom stat og kommune. Partene blir enige om hva som skal settes av til lokale lønnsforhandlinger.
* De lokale forhandlingene føres én gang i året.
* I år var potten på nesten 30 millioner kroner, dvs. 3-4 ganger større enn den pleier å være.
* Et utvalg forhandler som arbeidsgiverpart på vegne av universitetsdirektøren: personaldirektøren, personalsjefen, to fakultetsdirektører og to dekaner.
* Arbeidstakerpart er organisasjoner som har tilknytning til hovedsammenslutningene og er parter i hovedtariffavtalen.
* En prøveordning med fakultære forhandlinger ble gjennomført ved MN- og MED-fakultetene.

Emneord: Lønn/lønnsforhandlinger Av Trine Nickelsen
Publisert 12. des. 2002 12:14 - Sist endret 10. des. 2008 15:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere