Biologisk institutt: Et steg nærmere deling

Etter flere år på is er spørsmålet om å dele Biologisk institutt igjen blitt en varm potet. Torsdag denne uka hadde instituttstyret saken oppe til avstemning. Resultat: 6-6 mellom tilhengere og motstandere av deling.

DELT OM DELING: - Avstemningsresultatet understreker den uenigheten som eksisterer på instituttet, sier Stein Kaartvedt.
Foto: Trine Nickelsen

Dødt løp, altså, mellom dem som ønsker å dele instituttet og dem som ikke vil. Men - instituttbestyreren, som går inn for deling, har ved stemmelikhet én ekstra stemme. Formelt sett er det derfor flertall for deling.

- Jeg hadde nok ønsket meg et klarere mandat. Det jevne avstemmingsresultatet understreker den uenigheten som eksisterer på instituttet, og det må vi ta med oss i den videre prosessen, poengterer instituttbestyrer Stein Kaartvedt.

Forslaget instituttstyret tok stilling til i sitt møte den 5. desember, går ut på at Biologisk institutt og Biokjemisk institutt "legges ned" og erstattes av et 'organismeinstitutt' og et 'molekylærbiologisk institutt'. De to instituttene er i dag samlokalisert i Biologibygningen på Blindern.

- Hvor stor betydning har avstemningsresultatet for sakens videre gang?
- Jeg tror den har stor betydning. Fakultetet og UiO har klart signalisert at en ønsker en deling av instituttet. Samtidig har ledelsen ikke villet træ en ekstremt upopulær avgjørelse ned over et fagmiljø. Nå foreligger et flertall for deling. Men et vel så viktig signal herfra er at meningene om dette spørsmålet er svært delte. Det må være en spore til større innsats for å gjøre en eventuell deling til en suksess. Det er en stor utfordring, understreker Kaartvedt.

- Vanskelig å styre

Kaartvedt understreker behovet for å gjøre Biologisk institutt mer hensiktsmessig å styre og administrere.
- I dag er instituttet for stort, mangfoldig og er relativt uhåndterlig. Biokjemisk institutt er et ganske lite institutt, mens Biologisk institutt er svært stort. Den foreslåtte omstruktureringen vil gi oss to jevnbyrdige institutter.

Instituttbestyreren viser til at Biologisk institutt i dag har et budsjett på 140 millioner kroner.
- Det er som en stor bedrift. Ved å dele instituttet blir det lettere å foreta gode prioriteringer. Jeg oppfatter ikke dette primært som en deling, men som en sammenslåing av molekylære grupperinger ved Biokjemisk og Biologisk institutt slik at disse kan danne en mer slagkraftig og synlig enhet enn tilfellet er i dag, understreker Kaartvedt.

- Faglige fordeler

Bestyrer ved Biokjemisk institutt, professor Jon Nissen-Meyer kommenterer avstemningsresultatet fra styret ved Biologisk institutt slik:
- Jeg er avventende til den videre prosessen. Det er klart at den omtruktureringen som er skissert, vil innebære mye ekstraarbeid for oss. Men faglig sett er det store fordeler med å slå sammen Biokjemisk institutt og det molekylærbiologiske miljøet ved Biologisk institutt, sier han.

- Jeg konstaterer at avstemningsresultatet ble jevnt. Det er imidlertid helt klart at fakultetet vil kjøre saken videre. Saken blir tatt opp etter nyttår, sier dekan ved MN-fakultetet, Jan Trulsen til Uniforum.
- Jeg tror vi er best tjent med enheter som er mest mulig homogene hver for seg og som har klare fokus, understreker han.

Opprop mot deling

Motstanden mot en deling er relativt utbredt på instituttet. Forut for avstemningen ble det samlet underskrifter, og mange har signert på oppropet: Nei til deling av Biologisk institutt! Blant underskriverne er professor Nils Chr. Stenseth, professor Reidun Sirevåg og førsteamanuensis Ivar Mysterud.

- Forslaget om å dele instituttet begrunnes administrativt og økonomisk. Jeg har til nå ikke sett ett faglig argument for deling, sier førsteamanuensis Ivar Mysterud. Han er blant initiativtakerne til oppropet mot deling.
- Biologisk institutt er et stort og faglig integrert institutt. Vi er landets største kompetansesenter i biologi, ja, kanskje Nord-Europas største. Og det synes jeg vi skal fortsette å være.

Kontroversiell sak

Spørsmålet om en reorganisering av Biologisk institutt var sist oppe i 1999. Det ble den gang nedsatt utredningsgrupper både ved fakultetet og instituttet.
Ulike modeller for en framtidig instituttorganisering ble vurdert. Fordi saken var så kontroversiell, ble den stilt i bero på fakultetsnivå i påvente av eksterne evalueringer. Fenstad-utvalget anbefalte i september 2000 at den såkalte to-instituttmodellen iverksettes.

Også UiOs egen styringsgruppe for molekylærbiologi (EMBIO) tilrår at fakultetet gjennomfører denne omorganiseringen av Biologisk/Biokjemisk institutt. Den store Biofagevalueringen peker på at Biologisk institutt er uhensiktsmessig organisert, men gir ikke en konkret anbefaling om hvordan dette skal rettes på internt.

Emneord: Biologisk institutt Av Trine Nickelsen
Publisert 6. des. 2002 13:00 - Sist endret 10. des. 2008 14:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere