- Vi er tilfreds med at det er satt av friske midler til innføring av den nye studiereformen, og vi er glade for at det også er en reell vekst i bevilgningen til forskning, sier rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo. Men effekten av dette går langt på vei tapt ved at det ikke er tilstrekkelig kompensert for lønns- og prisvekst, fremholder han.
Rektor Underdal er særlig skuffet over at det ikke er lagt inn midler i budsjettet til å gjennomføre påbygg til Informatikkbygningen i Gaustadbekkdalen. Dette er et tiltak som det er bred politisk enighet om å fullføre.
Det er gledelig at bevilgningene til vitenskapelig utstyr og store forskningssatsinger har økt, samt at det kommer penger til de nye sentra for fremragende forskning, sier Underdal. Tilførselen av midler til studiereformen - også kalt Kvalitetsreformen - er ikke tilstrekkelig til at hele reformen kan gjennomføres. Derfor er det viktig at arbeidet ikke blir svekket ved at Universitetet i Oslo ikke får den nødvendige kompensasjon for lønns- og prisvekst og nedgang i vekttallsproduksjon.
- For å gjøre studiereformen til en kvalitetsreform, må vi ta igjen det vi taper på kortere studietid ved å styrke det faglige innhold, legge bedre til rette for læring og få opp studieintensiteten. Budsjettforslaget innebærer at vi ikke vil makte å komme langt nok på de to siste områdene, understreker rektor Underdal.
Plansjef Per Heitmann i Økonomi- og planavdelinga til UiO
synest budsjettet er bedre enn fryktet.
- Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 ser alt i
alt ikke så ille ut for UiO. Det innebærer en kraftig
nominell vekst på 8,8 prosent, eller 224 millioner kroner mer
enn bevilgningen for 2002, forklarer Heitmann. Han sier
videre at store deler av veksten er knyttet til tekniske
justeringer, men på noen områder er det lagt inn en reell
aktivitetsvekst i statsbudsjettet.
- Dette gjelder først og fremst Kvalitetsreformen, penger til
nye stipendiatstillinger og friske midler til strategisk
forskning, sier Heitmann, som likevel vil uttrykke en viss
bekymring for gjennomføringen av studiereformen.
- Universitets- og høgskolerådet har gjort beregninger som
konkluderer med et behov for friske midler fordelt over to år
(2003 og 2004) på 410 millioner kroner til universitetene.
Til universitetene samlet er det bare lagt inn 83,5 millioner
kroner i nye midler for 2003, noe som utgjør omtrent 40
prosent av det beregnede behovet, understreker Heitmann.
Hovedtall i budsjettet
Det salderte budsjettet for 2002 for Universitetet i Oslo var på 2 554 665 milliarder. Regjeringen foreslår at det i år blir bevilget 2 778 775 milliarder, en økning på 8,8 prosent.
Kvalitetsreformen
Regjeringen foreslår å bevilge 510 millioner til gjennomføringen av Kvalitetsreformen. Av disse pengene skal 124 millioner gå til Universitetet i Oslo. 89,4 millioner av disse pengene er overført fra budsjettet i 2002. UiO får dermed 34,6 millioner kroner i ekstra bevilgninger til gjennomføring av reformen.
Reduksjon pga færre avlagte studiepoeng
UiO får en budsjettreduksjon på 29 millioner kroner etter at tallet på avlagte studiepoeng er redusert med 935 i forhold til resultatkravet for 2001.
I 2001 ble det i gjennomsnitt avlagt 30,09 studiepoeng per student ved UiO, tallene for de andre universitetene er: UiB 34,62, NTNU 36,87 og UiTø 32,85. Tallene er lavere for universitetene enn for høgskolene. En av årsakene til dette er at universitetene har mange deltidsstudenter.
Antall utvekslingsstudenter er redusert med 428 i forhold til 2000.
Regjeringen foreslår en reduksjon av budsjettrammene for
universiteter og høgskoler på 11,8 millioner kroner knyttet
til reduksjon i antall studieplasser.
Reduksjonen ved UiO utgjør 120 studieplasser (60
studiepoeng).
I budsjettet er det lagt inn midler til helårseffekt og videreføring av økt opptak i forbindelse med 28 nye studieplasser i medisin og 13 studieplasser i psykologi. Det er også lagt inn midler til helårseffekt av åtte studieplasser i farmasi og ni studieplasser ved tolkutdanningen.
Bevilgninger til forskning
I budsjettet for 2002 ble bevilgningene til strategisk prioritert forskning økt med 23 millioner. Regjeringen foreslår en ytterligere økning for 2003 på 24 millioner, totalt 47 millioner kroner.
Regjeringen foreslår å opprette 200 nye stipendiatstillinger i 2003. 53 av disse er foreslått i budsjettrammene for UiO med virkning fra høsten 2003.
Bevilgningene til langsiktig, grunnleggende forskning gjennom Norges forskningsråd øker med vel 425 millioner kroner. Veksten omfatter en økt satsing på vitenskapelig utstyr på 93 millioner kroner og en utvidet satsing på funksjonell genomforskning med 50 millioner kroner til 150 millioner.
De 13 sentrene for fremragende forskning finansieres gjennom Forskningsrådet med midler fra avkastningen fra Forskningsfondet. Sentrene vil få en gjennomsnittlig bevilgning på 10-20 millioner i fem år med mulighet for fem års forlengelse.
Regjeringen vil bevilge 20 millioner kroner til fremragende unge forskere (FUF).
Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Forskningsfondet med 3 milliarder i 2003 og gir en samlet kapital på 30 milliarder kroner.
Akershus universitetssykehus
I budsjettrammene er det lagt inn til sammen 27,7 millioner kroner i forbindelse med gjenopprettingen av Akershus universitetssykehus. Dette er en økning på 5,7 millioner sammenliknet med 2002.
Holocaustsenteret
Regjeringen foreslår at det blir bevilget 1 million kroner til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge.
Oppgraderingen av universitetet i Sentrum
Det er foreslått å bevilge 44,4 millioner og et risikotillegg på 4,3 millioner til videreføring av byggeprosjektene i Urbygningen og deler av Midtbygningen i Sentrum. I budsjettrammene er det foreslått at til sammen 12,7 millioner kroner bevilges til utstyrskjøp til bygget. Dette er en økning på 2,7 millioner fra 2002.
-
Logg inn for å kommentere