Kollegiet oppretter programstyrer

Kollegiet behandlet 1. oktober forslag til rammebetingelser for utvikling og drift av studieprogrammer ved UiO. Rektor Arild Underdal fremmet en bearbeidet versjon av et vedtakforslag fra styringsgruppen for kvalitetsreformen.

Behov for differensiering

Arild Underdals forslag skiller seg fra styringsgruppens blant annet ved at det innledningsvis påpeker at det er store forskjeller mellom institutter, fakulteter og programmer og at det derfor er behov for en viss differensiering ut fra oppgavens art, programmets faglige bredde og indre sammenheng og ut fra forholdet mellom fagsammensetning og instituttinndeling.

Arild Underdal peker også i større grad enn styringsgruppen på et behov for delegering. Programmene skal ledes av programstyrer. Når studieplan og andre rammer er fastlagt, bør myndighet og ansvar for den løpende drift delegeres til en programleder.

Styringsgruppens anbefaling om at medlemmer til det enkelte programstyre bør hentes fra mer enn ett institutt, er ikke tatt med i rektors forslag. Underdal viser i stedet til at det i mange tilfeller kan det være god grunn til å inkludere også et medlem som kan bidra med råd og innspill "utenfra".

Rektors forslag ble vedtatt mot stemmene til kollegiemedlemmene Kristian Gundersen og Harald Ulrik Sverdrup. Et forslag fra kollegiemedlem Harriet Bjerrum Nielsen om å beholde en anmodning om at alle medlemmer i et programstyre ikke bør komme fra samme institutt, ble nedstemt.

Frykt for byråkratisering

Debatten i Kollegiet dreide seg i hovedsak om hvorvidt det er riktig å etablere en egen organisasjonsstruktur for studieprogrammene ved siden av de eksisterende strukturer.

Kristian Gundersen uttrykte stor uro og bekymring over konsekvensene av en organisering med programstyrer og studiestyrer. - Konsekvensen vil bli en byråkratisering som vil virke demotiverende og negativt inn på kreativiteten i fagmiljøene, hevdet Gundersen og fikk støtte fra kollegiemedlem Harald Ulrik Sverdrup. - Slik som det legges opp til nå, får vi en uheldig konfrontasjon og et konkurranseforhold mellom institutter og programstyrer, mente Sverdrup. I likhet med Gundersen oppfattet han vedtaksforslaget som et uttrykk for mistillit til instituttene og en undervurdering av deres styringsevne.

Programstyrene skal ivareta helheten

Kollegiemedlem Harriet Bjerrum Nielsen argumenterte for etablering av programstyrer og begrunnet dette blant annet med at ingen fag, uansett hvor gode de er, må få anledning til å lukke seg mot omverdenen. - Vi må ha korridorer for kommunikasjon, understreket hun. Bjerrum Nielsen ble støttet blant annet av kollegiemedlem Kristian Jess som pekte på betydningen av organer som kan ivareta helheten i programmene og i overgangen fra bachelor- til masterprogrammer.

Kollegiemedlem Hilde Haugsgjerd uttrykte forståelse for Gundersens frykt for byråkratisering, men argumenterte også for at etableringen av de nye studieprogrammene innebærer omfattende endringer og derfor bør nedfelles i universitetets organisatoriske styringsstrukturer. Rektor Arild Underdal pekte på at samordnende og koordinerende organer også har eksistert tidligere i form av studieutvalg.

Følgende forslag ble fremmet av rektor Arild Underdal:

Opprettelse og drift av studieprogrammer bygger på et nært samarbeid mellom instituttledelse og programledelse. Siden det er store forskjeller mellom både institutter/fakulteter og programmer , må de nærmere prosedyrer og den mer presise allokering av myndighet og ansvar i noen grad differensieres ut fra:

- Oppgavens art (i etableringsfasen kreves gjerne bred medvirkning fra de deltakende fagmiljøer, mens mye med fordel kan delegeres til en programleder når studieplan og andre rammer er fastlagt);

- Programmets faglige bredde og indre sammenheng (eksempelvis krever tverrfaglige programmer bedre medvirkning enn disiplinære, og integrerte profesjonsstudier strammere koordinering enn programmer som tjener primært som en administrativ paraply for beslektede, men ikke innbyrdes koplede fagstudier [linjer]);

- Forholdet mellom fagsammensetning og instituttinndeling ved det enkelte fakultet (eksempelvis kan HFs komplekse fagsammensetning kreve andre løsninger enn SVs langt enklere struktur).

Som ramme for det videre arbeid fastsetter Kollegiet følgende normalregler:

1. Et program ledes av et programstyre. Når studieplan og andre rammer er fastlagt, bør myndighet og ansvar for den løpende drift delegeres til en programleder.

2. Programstyret og programleder for disiplinære programmer og for programmer som er tverrfaglige innenfor ett fakultet, oppnevnes av vedkommende fakultet.

3. Tverrfakultære programmer plasseres i regelen ved et fakultet. Der særlige grunner taler for det, kan Kollegiet bestemme at ansvaret skal plasseres på institusjonsnivå.

4. Programstyret og programleder for tverrfakultære programmer oppnevnes av ansvarshavende fakultet, eller - for programmer som styres sentralt - av Kollegiet.

5. Programstyrer skal settes sammen slik at det avspeiler de fagmiljøer som deltar i programmet og sikrer studentene representasjon. I mange tilfelle kan det være god grunn til å inkludere også et medlem som kan bidra med råd og innspill "utenfra".

6. På sentralt nivå ivaretas den overordnede koordineringen av Kollegiets studieutvalg på fakultetsnivå av tilsvarende organ ("studiestyrer"). Myndighet og ansvar for løpende rutinesaker bør delegeres til prorektor/studiedekan.

7. Studiestyrene gis et nærmere spesifisert mandat med delegert myndighet og ansvar for definerte studiespørsmål.

8. Studiestyrene skal ha representasjon fra grunnenheter, programmer og studentene. Et studiestyre kan i tillegg ha representasjon fra brukersiden. Fakultære studiestyrer ledes av studiedekan, og bør normalt ikke ha mer enn ni medlemmer.

9. Alle fakulteter og sentre som har inngått i et samarbeid om tverrfakultære programmer skal godkjenne programmet.

10. Alle fakulteter og sentre som deltar med minst 30 studiepoeng inn i den programdefinerte delen av et program, skal godkjenne sin deltakelse. De skal også godkjenne bruken av emnene i de tilfeller dette innebærer forpliktelser eller begrensninger på hvordan emnene for øvrig skal brukes.

11. Ved uenighet mellom programledelse og grunnenhet om leveranser av emner, går saken til fakultetets studiestyre. Ved uenighet om programtilbud som omfatter samarbeid mellom flere fakulteter, går saken til Kollegiets studieutvalg.

Programledelsen har blant annet ansvar for:
1. Avgjørelse om hvilke av de emner som tilbys fra fagmiljøene som skal inngå i programmet.
2. At de emnene som tilbys i programmet utgjør en faglig helhet.
3. At studentene i programmet til enhver tid er ivaretatt
4. Å reagere på eventuelle brudd med forutsetningene for etablering av programmet eller på kvalitetssvikt.
5. Vurdere tilpasning av emnene til programmets målsetting
6. Kvalitetssikring av programmet

Institutter har blant annet ansvar for:
1. Rekruttering, disponering og utvikling av personalressurser ved enheten med henblikk på å dekke et nærmere definert undervisningsbehov
2. Utarbeiding av emnetilbud som kan inngå i studieprogrammer
3. Kvaliteten i de emnene instituttet tilbyr (innhold, undervisnings- og vurderingsformer)
4. Å prioritere mellom egne emner og hvilke programmer instituttet ønsker at emnene skal inngå i.
5. At instituttets portefølje av emner er bærekraftige økonomisk
6. Kvalitetssikring av emnene

Det føres en løpende dialog mellom institutter og programledelse som omfatter følgende områder:

1. Avtale om leveranser av emner
2. Faglig innhold/profil både for program, emnegrupper og emner
3. Målgruppe, forutsetninger hos studentene
4. Tidspunkt og frekvens for undervisning i de enkelte emner
5. Undervisningsformer
6. Eksamen/vurderingsformer
7. Tilpasning til det enkelte program
8. Disponering av ressurser i form av driftsmidler og lærerkrefter innen emner og programmer.

Kollegiet vedtok noen justeringer i teksten i vedtaksforslaget. Den endelige ordlyden i vedtaket vil foreligge i løpet av uke 41.

Kristian Gundersen stilte følgende forslag til vedtak:

Kollegiet viser til langtidsplanen der man er opptatt av "institutt- og fagnivå fordi det er her - i fagmiljøene at forskning og undervisning skapes." På denne bakgrunn mener Kollegiet:

1) Programmer som i hovedsak er knyttet til ett institutt/grunnenhet ledes og administreres av enheten. Instituttet/grunnenheten velger da selv hvordan programmet skal styres. Instituttet/grunnenheten er faglig og økonomisk ansvarlig.
2) Tverrfaglige programmer ledes av fakultetet. Fakultetet bestemmer hvordan programmet skal styres. Fakultetet er faglig og økonomisk ansvarlig. Fakultetet kan delegere myndigheten og ansvaret til en grunnenhet.
3) Tverrfakultære grader ledes av et eget styre, men programmet må godkjennes av alle berørte fakulteter som bidrar vesentlig til det faglige innholdet i programmet. Programstyret er ansvarlig for programmet innenfor de rammer som fastsettes av de berørte fakultetene.

Kollegiet viser til tidligere vedtak, og presiserer at et program kan ledes av et styre eller en leder. Administrative ressurser ut over eksisterende rammer kan ikke påregnes på noe nivå i organisasjonen.

Forslaget ble nedstemt mot stemmene til Kristian Gundersen og Harald Ulrik Sverdrup.