Vibeke von Sperling: Grand dame for det frie ord

Vibeke von Sperling heter den nye gjesteprofessoren i ytringsfrihet ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO. Hun har vært beskyldt for å representere Goebbels propaganda-tradisjoner som journalist. Likevel er denne Grand Dame fra dansk presse trolig en av de aller beste voktere av det frie ord som Universitetet i Oslo kunne skaffet seg.

I Moskva: NRKs korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld

Vibeke von Sperling er i all enkelhet Vibs blant venner. Hennes fiender anklaget henne derimot høsten for 20 år siden for å være en bærer av propaganda-tradisjonene til Hitlers minister for den slags, Joseph Goebbels! Anklagen ble satt fram i tidsskriftet "Century and Peace" mot moskvakorrespondent Sperling fra den venstre-radikale, navngjetne Københavner-avisen Information. Det var Fredskomiteen i Sovjetunionen som slik hevnet seg på Vibeke Sperling for hennes dekning av "Fredsmarsj '82", et propagandashow som nordiske fredskvinner ble lurt litt med på den gang.

Vibeke Sperling har vært universitetslærer ved universitetene i Århus og Roskilde. Hun har vært sjefredaktør "på Information" som man sier det i Kongens By. Senere ble hun moskvakorrespondent for Danmarks Radio, utenriksredaktør for storavisen Politiken og igjen avisens Moskva-korrespondent før hun nå skal tiltre som professor i ytringsfrihet i Oslo.

Vibeke Sperling er en betrodd kvinne. Kvaliteten er ikke fremtredende sosiologisk sett i dagens medieverden. Da hun rundet 50 år for sju år siden, talte Danmarks statsminister og utenriksminister varmt for det stuvende fulle gjestelokalet i København. En aktiv forfatterkarriere har også innbrakt Vibeke Sperling hedersprisen til Den Danske Publicist Forening og Det Berlingske Hus Journalistpris.

Blant "dårlige" kamerater

Blonde Vibs Sperling kan også svinge sitt beger, gifte vekk en kollega . Hennes underordnede kommentator Jørgen Dragsdal i avisen Information nøt godt av Vibeke Sperlings nettverk i så måte i Moskva. Hun hadde en vid vennekrets hvor ikke minst russiske studenter nøt hennes husvarme under de mørkere år av den kalde krigens sluttfase.

Hvor kaldt det kunne være her i Moskva for tyve år siden for "studentene til Vibs Sperling", fikk både hun selv og denne signatur først senere det mest uhyggelige eksemplet på. Det gjengis offentlig her for første gang:

"Du endret dramatisk på mitt liv!"

En vakker tidlig høstdag anno 1998 sitter jeg og drikker en cappuccino i Porto Fino i Italia.
Kafébordene står helt nede i strandkanten. En yngre kvinne snakker engelsk ved nabobordet med en av de lokale herrer. Plutselig spør hun om jeg var "Hans Steinfeld from Norway", og jeg ble svært forbauset. Da jeg svarte ja, og hun sa "du endret dramatisk på mitt liv", ble jeg helt klart også en smule engstelig.

Den unge kvinnen må ha sett dette, for hun feide straks min uro unna ved å si at "jeg var en av studentene i Vibeke Sperlings vennekrets i Moskva først på 1980-tallet". Hun var fra Litauen, studerte teater i Moskva. Og semesteroppgave skrev hun om Anton Tsjekhov på de nordiske
scener.

Jeg hadde skaffet henne materiale fra min tante Anne Gullestad, som den gang var teatersjef. Den 6. april 1984 ble jeg anklaget i en artikkel skrevet av KGB for å være rekrutteringsagent for CIA i Moskva. Men jeg ble aldri utvist. For jeg hadde forsikret meg for en million kroner hos Lloyds i London mot politisk motivert utvisning. KGB hadde fått kopi av polisen.

Da jeg til sist forlot Moskva i august 1984, forteller Jeanny fra Litauen 14 år senere i Porto Fino, at hun straks ble arrestert for sin kontakt med meg gjennom Vibeke Sperling. Og ble dømt til 7 års straffearbeid i en fangeleir i Sibir. For å ha mottatt materiale om forfatteren av "Onkel Vanja". Vibeke Sperlings disippel Jeanny satt inne til 1987 og ble løslatt under Gorbatsjovs tidlige styringstid.

Dame for sin hatt

Til NRK her i Moskva sier Vibeke Sperling, som forlot Russland 9. juni, at hun er utrolig glad for utfordringen hun har fått i Oslo. Der overtar hun etter svenske Arne Ruth. Studentene får kostforandring. For Vibeke Sperling sier hun særlig skal legge vekt på problemer knyttet til ytringsfriheten som hun har særlige forutsetninger for å kjenne til.

Den danske journalist og forfatter vil formidle overgangsvanskene for det frie ord i russiske
og østeuropeiske massemedier siden Berlinmuren falt i 1989 og Sovjetunionen ble oppløst i 1991.

Inn i din tid

Man kan få magesår bare av å dekke svineriet som utenlandsk observatør, tiår etter tiår. Så fikk Vibeke Sperling også magesår. Under de stadige politiske jordskjelv her i Moskva først på 1990-tallet forsvant plutselig Vibeke Sperling. Steffen Gram fra den danske TV-avisen på Danmarks Radio fant henne igjen på Botkin-hospitalets akuttmottak. Vi dro dit sammen.

Skrekkbildet var enormt: Døde og døende lå på blodige bårer, drept i trafikken, av naboen, av ektemannen. Sykehushygienen lå på nivået under rompen på en frosk! Der i helvetes forgård satt Vibeke og leste med brillene på nesen, så uforstyrret av at hun hadde tatt alt ut, og havnet på akutt'en.

Synet av denne kvinnen som nesten ble liggende igjen på slagmarken, men som selv under hårreisende medisinske forhold lot seg helbrede så kvikt, er lett å sette ord på: Ukrutt forgår ikke så lett! For om Vibeke Sperlings fremtoning hedrer det beste i den pene, tekkelige Københavnerinde, så har den nye gjesteprofessor i ytringsfrihet stål i baugen. Som når hun overraskes og fortsatt stadig utbryter sitt stående uttrykk "men for Satan ..."

Publisert 6. sep. 2002 10:09 - Sist endret 10. des. 2008 16:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere