- Vi er utrolig glade, ydmyke og stolte over prisen, sier Lotte Hedeager, professor og bestyrer ved avdelingen. - De fleste av pengene vil vi bruke til å lage en arkeologisk serie hvor vi kan publisere gode hovedfagsoppgaver, rapporter og liknende, hvor studentene er drivkraft, gjerne i samarbeid med de andre norske universitetene, forteller hun. - Poenget er at norsk arkeologi er relativt usynlig i utlandet, og vi ønsker på denne måten å vise at vi har et fruktbart akademisk miljø innenfor arkeologien i Norge, som vi har god grunn til å være stolt over.
Ingen baktaling
- Hvordan skaper man et godt læringsmiljø? spør vi Lotte Hedeager og Dagfinn Skre.
- En viktig forutsetning er at de ansatte fungerer som et team, svarer Hedeager. Skre og Hedeager forteller at grunnlaget for et godt arbeidsmiljø ble lagt under et avdelingsseminar for seks år siden. Tilfeldigheter gjorde at det i 1996 ble ansatt nye personer i samtlige av de fire vitenskapelige heltidsstillingene ved Avdeling for nordisk arkeologi.
- Det første vi gjorde da alle var på plass, var å reise vekk en helg for å snakke sammen og stake ut en kurs for det videre samarbeidet. Her fortalte vi om oss selv og om våre ønsker og visjoner, og vi bestemte oss der og da for at vi skulle ha et åpent samarbeid, forteller Skre. - Vi satte opp noen enkle regler for samhandlingen ved avdelingen, og en av tingene vi besluttet, var at vi alltid skulle gå direkte til hverandre dersom det oppstod irritasjonsmomenter og ikke til andre, fortsetter Hedeager. - Dette har vi overholdt, fastslår hun.
I tillegg til Skre og Hedeager, bestod gruppen av Christopher Prescott og Sheila Coulson, med professor Øyvind Lunde tilknyttet som professor II. I 1999 ble avdelingen slått sammen med Avdeling for klassisk arkeologi, og de to vitenskapelig ansatte i seksjonen, professor Siri Sande, og pensjonert professor Axel Seeberg, har ifølge Hedeager og Skre blitt en aktiv del av faggruppen.
Kvalitetsreformen en inspirasjonskilde
- Vi er svært forskjellige både faglig og som personer, men vi har endringsvilje som et viktig fellestrekk, konstaterer Skre. Han forteller at arbeidet med kvalitetsreformen ved UiO ble en inspirasjonskilde for avdelingen. - Vi har hele tiden arbeidet etter de signaler som har kommet fra universitetets ledelse og brukt disse konstruktivt til å realisere egne visjoner, sier han. - En konstruktiv tilnærming til reformer er mye mer tilfredsstillende enn å sette seg på bakbena og stritte imot. Man har ingenting igjen for å være bakstreversk, legger han til og får støtte fra Hedeager: - Vi må akseptere at forandring er det normale, sier hun. Hedeager understreker også betydningen av et godt samarbeid med instituttets to andre avdelinger, Avdeling for kunsthistorie og Avdeling for konservering.
Studenter er ikke late
Ved Avdeling for arkeologi har gjennomføringssgraden på grunn- og mellomfag de siste årene har vært bortimot 100 prosent. Hedeager forteller at avdelingen har lagt mye arbeid i en kontinuerlig oppgradering og revisjon av pensumlitteraturen. Avdelingen har også lagt vekt på å utvikle studie- og evalueringsformer som sikrer god oppfølging av studentene og jevnt arbeid gjennom semesteret. - Vi har satset mye på å gi studentene skrivetrening tidlig i studiet, sier hun. I 2001 innførte avdelingen en såkalt mappeevaluering, en ordning hvor grunnfagsstudentene skriver obligatoriske oppgaver som evalueres i slutten av semesteret. - Noen studenter har klaget over at oppgaveskrivningen medfører mye arbeid, men min erfaring er at dersom vi følger studentene opp og tar dem alvorlig, er de fleste glade for dette ekstraarbeidet. Studenter er ikke late. De vil bli utfordret, påstår Skre.
Han opplyser at avdelingen har innført en delvis spesialisering på grunnfagsnivå ved at studentene i annet semester grunnfag velger enten middelhavsarkeologi eller nordeuropeisk arkeologi. På mellomfagsnivået spesialiserer studentene seg ytterligere. Hovedfagsstudentene skriver prosjektbeskrivelse til hovedfagsoppgaven allerede første semester. - Dette har vist seg svært vellykket. Studentene får en intens start og kommer raskere inn i studiene, hevder han.
Unge lærerkrefter er viktig
- Hva ser dere som de viktigste utfordringene i de neste årene?
- Våre erfaringer tilsier at skal studentene få den oppfølging som kvalitetsreformen forutsetter, krever dette 20-25 prosent større lærerressurser, sier Skre. - Skal vi lykkes i å implementere Kvalitetsreformen, må universitetet få en mer fleksibel stillingsprofil, skyter Hedeager inn. Hun forteller at avdelingen har lagt vekt på å bruke unge lærerkrefter. - Unge forelesere virker inspirerende på studentene, kommunikasjon og identifikasjon blir mer direkte, og nytekning finner primært sted blant de unge, enten vi liker det eller ikke, fastslår hun. - Det er helt uvurderlig for universitetet at vi slipper de unge til. Mister vi denne gruppen, stagnerer universitetet.
Valgfrihet er viktig
Skre og Hedeager er også opptatt av studentenes mulighet til å spesialisere seg. - Arkeologi er et utrolig sammensatt fag. Mens fag som genetikk og botanikk er viktig for en steinalderarkeologen, har en middelalderarkeolog mer bruk for historie og filologi. Det er derfor viktig at studentene får anledning til å spisse sin kompetanse. Denne fleksibiliteten er innarbeidet i det nye studieprogrammet, sier Skre.
Han beskriver prosessen ved å utvikle nye studieprogrammene ved Det historisk filosofiske fakultet som noe av det mest positive han har opplevd. - Veldig mange krefter har trukket i samme retning. Det som nå ligger på bordet av studieprogrammer, har HF-instituttene et eierforhold til, og det er viktig at vi ikke blir overkjørt. Hvis valgfriheten og fleksibiliteten blir ivaretatt, har jeg stor tro på kvalitetsreformen, sier Skre.
Logg inn for å kommentere