Bachelorprogrammene: Kollegiet ønsker valgfrihet

Kollegiet behandlet 4. september et forslag til bachelorprogrammer ved Universitetet i Oslo 2003 utformet av Styringsgruppen for kvalitetsreformen . - Kollegiets endelige vedtak tydeliggjør valgfrihet i forhold til det opprinnelige vedtaksforslaget, sier kollegiemedlem Harriet Bjerrum Nielsen.

I Kollegiets vedtak 4. september om kvalitetsreformen er kravet om at fordypningsenheten i studieprogrammene (80 studiepoeng) skal være knyttet til studiets faglige kjerne og i hovedsak være felles for studentene på programmet/linjen, ikke tatt med.

- Hvorfor har Kollegiet valgt å utelate dette punktet i vedtaksforslaget? spurte vi Harriet Bjerrum Nielsen.

- Kravet om sammenheng i studieprogrammene i stortingsmeldingen om kvalitetsreform av høyere utdanning kan forstås på to måter. Den ene tolkningen legger vekt på kullfølelse og den andre på fleksibilitet og faglig sammenheng, sier Bjerrum Nielsen. - Vi kan velge å la studenter studere sammen i tre år, eller vi kan skape sammenheng ved at emnegruppene i studieprogrammene er satt sammen på en slik måte at vi får en faglig sammenheng. Det siste krever ikke nødvendigvis at studentene går i 'samme klasse' gjennom de tre år, presiserer hun. - Ved universitetet ønsker de aller fleste å forstå reformen som noe som gir adgang til valgfrihet og fleksibilitet. Kollegiets endringer i forhold til vedtaksforslaget skyldes at vi ønsket formuleringer som bedre uttrykker dette og ikke uenighet med den sentrale gruppen, fastslår hun og legger til: - Vi krever at det skal være kontakt og sammenheng mellom de emner som inngår i et bachelorprogram, men universitetet skal også oppdra folk til å ta selvstendige valg. Universitetet utdanner for et bredt arbeidsmarked, og vi bør gi den enkelte student valgfrihet og en mulighet til å skreddersy sin utdanning.

- Var det uenighet i Kollegiet om noen av punktene i vedtaket?

- Det eneste punktet det var noe uenighet om, er hvorvidt studieprogram skal ha et felles avslutningskurs. I vedtaksforslaget heter det at studieprogrammene bør ha en form for avslutningskurs. Kollegiet har valgt å erstatte ordet avslutningskurs med avslutning, forteller Bjerrum Nielsen. - Dette signaliserer en intensjon, men lar det være opp til de enkelte programstyrer hvordan de vil innfri dette.

Stortinget må bevilge mer penger

- Kollegiet krever at fakultetene/enhetene må garantere for at kostnadene på studieprogrammene ikke overskrider budsjettrammene for denne delen av virksomheten. Er det mulig å gjennomføre kvalitetsreformen innenfor de eksisterende budsjettrammer?

- Universitetet må oppføre seg økonomisk ansvarlig, og Kollegiet er derfor nødt til å stille et slik krav, svarer Bjerrum Nielsen. - Det vil imidlertid være svært uheldig hvis det ikke kommer friske midler til gjennomføringen av reformene, legger hun til. - I såfall blir dette kun en dårlig effektivisering og ikke en kvalitetshevning, noe som vil virke meget demotiverende på våre ansatte som har lagt ned svært mye arbeid i utformingen av programmene. Kvalitetsreformen innebærer tettere oppfølgning av studentene og mer gruppeundervisning. Slike endringer koster penger, fastslår hun.


Kollegiets vedtak til bachelorprogrammer ved Universitetet i Oslo 2003:
Kollegiet ser at det er behov for en ytterligere klargjøring av programstyrenes mandat og myndighet og ber universitetsdirektøren komme tilbake med et nærmere spesifisert forslag til neste møte.

Universitetet må garantere økonomisk for de studieprogrammer som opprettes. Av dette følger at fakultetene/enhetene må garantere for at kostnadene på studieprogrammene ikke overskrider budsjettrammene for denne delen av virksomheten.

Programmene må budsjetteres slik at de viser en inntektsside (fremtidig studiepoengsproduksjon) slik at man har et anslag over fremtidige inntekter for universitetet.

Retningslinjer for utforming av programmer

Kollegiet vil for det videre arbeid legge til grunn følgende retningslinjer:
UiOs samlede programtilbud bør utformes slik at programmene utfyller hverandre, bygger på og utnytter den kompetanse som finnes ved UiO og ikke på en uhensiktsmessig måte overlapper hverandre.

Programmene navnsettes og gis karakteristika slik at programmets innhold kommuniserer overfor søkerne i konkurranse med gode tilbud i inn- og utland.

Programmene utformes med henblikk på variasjon i lærings-, undervisningsformer og på vurderingsformer som gir studentene tilbakemelding underveis.

Det skal fastsettes en utdanningsplan for hele studiet i løpet av første semester. Planen skal være basert på at studenten har fattet noen sentrale valg, men for øvrig bestå av en, fra programmet anbefalt, studievei. Studenten har anledning til å justere deler av planen basert på individuelle valg.

Fordi førsteårsstudentene representerer en spesiell utfordring for UiO, bør de programansvarlige og fagmiljøene spesielt arbeide med tilbud rettet mot denne gruppen slik at studentene sikres maksimalt utbytte og man unngår store frafall.

Obligatoriske og valgfrie emner

Et bachelorprogram anses som et treårig sammenhengende studieløp og legges til rette slik at studentene får veiledning i faglig gode valg av emner og best mulig progresjon gjennom studiet. Det skal etableres kontakt og sammenheng mellom 80-gruppen og 40-gruppen innenfor det aktuelle programmet. Oppbygging og progresjon i de programdefinerte emnegruppene skal reflektere dette enkeltvis og samlet. De programansvarlige fastsetter hvilke emner som er obligatoriske og når i programmet disse avlegges og utarbeider også forslag til emnegrupper for de frie studiepoengene i graden. Når målet med studieprogrammet/linjen tilsier det, kan det også stilles krav til innholdet i de frie studiepoengene.

Programmets avslutning

- Studieprogram bør ha en form for avslutning knyttet til fordypning i programdelen, (enten for kullet samlet eller for grupper basert på emnevalg i fordypningen). Avslutningen skal fungere som en refleksjon over gjennomgått studium og gi grunnlag for eventuell orientering i videre utdanning (mastergradsstudiet).

- Programmene skal tydeliggjøre hvordan og når i studieløpet studentene kan innpasse et utenlandssemester. Det forutsettes at det inngås avtaler med utenlandske institusjoner slik at studiet godkjennes som del av programmet.

Emneord: Undervisning, Universitetspolitikk Av Grethe Tidemann
Publisert 11. sep. 2002 13:18 - Sist endret 10. des. 2008 14:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere