UiO tilhører ennå ikke europeisk mesterliga

UiO framstår som et tradisjonsrikt og solid universitet, med bred fagportefølje, høyt faglig nivå og nasjonalt ledende fagmiljøer innenfor en rekke områder. UiO når likevel ikke helt opp til sin målsetting om å være et lærested og forskningsuniversitet på høyde med de beste europeiske universitetene. Det går fram av den foreløpige konklusjonen av den internasjonale evalueringen av UiO som Norgesnettrådet har hatt ansvaret for.

Professorene Inge Jonsson og John L. Brennan i den internasjonale evalueringskomiteen mener UiO ikke tilhører den europeiske mesterligaen.
Foto: Martin Toft

For å komme på nivå med de beste europeiske universitetene, bør UiO blant annet foreta strengere prioriteringer og definere mer differensierte og presise målsettinger, står det i evalueringen.

UiO som undervisningsinstitusjon

UiO gir et stort tilbud i bredde og dybde og byr på høy kompetanse og et stimulerende faglig miljø for studentene. Av negative trekk nevnes lav produktivitet, en god del tradisjonell og ensidig undervisning og for svak oppfølging av studenter utenfor profesjonsstudiene.

Til tross for høy teknisk kapasitet har ikke Universitetet kommet langt innenfor distanse- og e-læring, og man har heller ikke et tilfredsstillende opplegg for kvalitetssikring av studietilbudene. UiO anbefales å forskyve tyngdepunktet i tilbudene noe mot høyere grad og doktorgrad.

UiO som forskningsinstitusjon

UiO har mange nasjonalt ledende miljøer og flere tunge satsinger, men også stor ujevnhet hva angår produksjon og nivå. Publiseringsraten er relativt god, mens UiO etter sine forutsetninger ikke er spesielt sterk når det gjelder evnen til å hente inn ressurser og forskningsoppgaver fra eksterne kilder.

UiO vurderes å ha for svak organisering, ledelse og støtte av forskningen, og det må arbeides videre med å konsentrere virksomheten. Målsettingene kan gjøres klarere og registrering av aktivitet og resultater innenfor forskningsområdet bør forbedres.

Eksterne relasjoner

UiO har bred kontaktflate mot samfunnet generelt og viser mange eksempler på produktive relasjoner, spesielt med offentlig sektor. Forholdet til næringslivet og evnen til å kommersialisere forskning og undervisning er relativt svakere. Dette kommer blant annet fram i en for lite målbevisst utnyttelse av randsonen, spesielt Forskningsparken. UiO bør dessuten styrke sin profil og satsing når det gjelder internasjonalisering.

De materielle og menneskelige ressurser

De materielle og menneskelige ressurser er kvalitativt sterke sider ved UiO. Bibliotek og IKT har høyt nivå, og UiO har en kompetent teknisk-administrativ stab.

Materiell infrastruktur er bra dimensjonert, men av varierende kvalitet, med en del klare behov når det gjelder utstyr.

Den vitenskapelige kompetansen er gjennomgående meget sterk, men antallet vitenskapelig tilsatte synes lavt i forhold til studenttall og oppgaver, og oppgavene kunne ha vært mer effektivt fordelt. Oppgavepress i stillingene går ut over forskningen og forskerutdanningen.

En hovedutfordring gjelder nyrekruttering av faglig personell, der få ledige stillinger har ført til lav mobilitet og høy gjennomsnittsalder. UiO bør utvikle en mer oppfølgende personalpolitikk.

UiO som organisasjon

Som organisasjon kjennetegnes UiO av desentralisering og "akademisk frihet", med stor grad av autonomi for forskere og fagenheter, men også med tilsvarende svakere mulighet for styring og strategisk handling.

UiOs strategiske evne bør forbedres gjennom en styrking av styringsredskapene på sentralt nivå. Det gjelder institusjonens styre, og det gjelder sentral-administrasjonen, som virker noe for byråkratisk linjedelt. Institusjonelle mål, satsinger og standarder bør gjøres mer tverrdisiplinære og mer gjennomgående forpliktende, og en bør i større grad ta i bruk insentiver.

Flere av de potensielle forbedringsområdene er slike som komiteen antar i stor grad kan gjenfinnes ved andre universiteter. Likevel ser en også tendenser til svake resultater som bør bekymre.

En noe svak institusjonell dynamikk kan skyldes at UiO har tatt på seg mange "nasjonale oppgaver" uten å prioritere sterkt nok, og har tenkt noe defensivt - både i forhold til å forvalte oppgavene og ved at en har ansett UiO som naturlig nasjonal målestokk i faglige sammenhenger. Komiteen mener for øvrig å se at UiO har en svak statlig finansiering etter størrelsen, står det i pressemeldingen fra Norgesnettrådet.

Evalueringen inngår i en serie med evalueringer av universitetene i Norge som Norgesnettrådet utfører for Utdannings- og forskningsdepartementet. Evalueringer av Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen ble foretatt i henholdsvis 1999 og 2001, mens evalueringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim vil være avsluttet i juni 2002.

Evalueringen bygger blant annet på Universitetet i Oslos selvevalueringsrapport Virkelighet og visjon; UiO - et universitet i en brytningstid, som foreligger som trykksak fra Universitetet i Oslo og på Internett: http//:www.admin.uio.no/prosjekter/eva/rapport.

Den eksterne evalueringskomiteen har bestått av følgende personer:

- Professor Inge Jonsson, Stockholms Universitet (leder)
- Professor John L. Brennan, Centre for Higher Ed. Research and Information, London
- Rektor Torger Reve, Handelshøyskolen BI
- Professor Ole Didrik Lærum, Universitetet i Bergen
- Fylkesmann Tora Aasland, Stavanger
- Student Signe Aanby, Oslo

Prosjektansvarlig og sekretær har vært seniorrådgiver Jon Haakstad, Norgesnettrådet.

Emneord: EVA, Universitetspolitikk
Publisert 10. mai 2002 14:46 - Sist endret 10. des. 2008 16:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere