Lærer samfunnshelse i internasjonalt miljø

- Her er lunsjen like viktig som forelesningene. I kantina foregår det en utveksling av erfaringer over landegrensene. Slik får jeg førstehåndskunnskaper om helsespørsmål i en rekke utviklingsland, sier Edle Fuglset Buer.

- Vi sitter inne med viktige erfaringer fra våre hjemland og har mye å lære av hverandre, understreker Hammad Raza Syed og Edle Fuglset Buer.
Foto: Trine Nickelsen

Hun er én av fire norske studenter som tar det engelskspråklige studiet "Master of Philosophy, International Community Health" som Seksjon for internasjonal helse ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin står bak. Studiekollegene kommer fra 18 forskjellige land fordelt på fire verdensdeler.

- Jeg er utdannet sykepleier og har tidligere jobbet for Leger uten grenser. Lenge har jeg ønsket å videreutdanne meg. Jeg begynte med sosialantropologi, men fikk permisjon fra hovedfaget. Det er vanskelig å komme inn på dette studiet i internasjonal samfunnshelse, og jeg er derfor svært glad for at jeg fikk sjansen. Jeg har vært på utkikk etter noe faglig utfordrende. Dette studiet er virkelig svært utfordrende og hardt, understreker Fuglset Buer og smiler.

Feltarbeid på Madagaskar

Det toårige masterstudiet gir en grunnutdanning i internasjonale samfunnshelsespørsmål. Det første året tar studentene kurs i emner innen internasjonalt helsearbeid, mens de det andre året jobber med et selvstendig forskningsprosjekt. Studentene reiser tilbake til hjemlandet sitt og gjør feltarbeid der, gjerne i nært samarbeid med det universitet som rekrutterte dem. Forskeropplæringen tar altså utgangspunkt i hjemlandet, der kandidatene deltar i helsefremmende tiltak. Også de norske studentene gjør feltarbeid i et utviklingsland.

- Jeg håper å reise til Madagaskar, hvor jeg har vært én gang før. På Madagaskar er en ekstremt stor andel av barna underernærte. Mitt forskningsprosjekt går ut på å se på småbarnsernæring, særlig overgangen fra amming til fast føde. Dette er en risikoperiode i barns liv. Kosten har lavt kaloriinnhold og maten er ofte uhygienisk oppbevart. Hyppige tilfeller av infeksjoner, som diaré, går utover ernæringsstatusen, forteller hun.

Etter fullførte studier ønsker Fuglset Buer å jobbe i et afrikansk land. - En blir liksom litt hekta når en først har begynt å interessere seg for helsespørsmål i Afrika, medgir hun.

Studentkonferanse

Da Uniforum i forrige uke besøkte Frederik Holsts hus på Ullevål sykehus, var studentene samlet i husets auditorium. Fra 2. til 3. mai arrangerte studentene nemlig en konferanse basert på prosjektene sine. Konferansen hadde deltakere også fra Bergen og Polen og er den første i sitt slag ved instituttet. Blant temaene som ble lagt fram under konferansen, var familieplanlegging, HIV/AIDS-spørsmål, tuberkulose og diabetes.

- Vi er mange som har gjennomført interessante og spennende studier, og ved denne konferansen foregår en viktig utveksling av erfaringer, understreker leder for konferansen, Hammad Raza Syed.
- Ved å lage en slik konferanse, etablerer vi en arena der studenter og forskere kan diskutere egen og andres forskning. Det gir oss studenter nyttig erfaring i å delta på internasjonale konferanser og praktisk kompetanse i å lage denne typen arrangementer. Særlig viktig synes vi det sosiale aspektet ved en slik konferanse er. Vi etablerer nettverk som vi alle vil ha glede og nytte av i framtiden.

Arrangørene la i forkant av konferansen inn en annonse på Internett der de inviterte studenter til å komme til Oslo og til å sende en beskrivelse av forskningsarbeid de har gjennomført innen internasjonal samfunnhelse. Mange meldte seg på, men et tungvint byråkrati i Norge gjorde at de fleste ikke fikk visum i tide.
- Vi fikk inn sammendrag av forskningsarbeider fra 100 forskere fordelt på 24 universiteter i hele Europa, forteller Syed.
Planen er at studentkonferansen skal arrangeres hvert år, annenhver gang i Oslo og Bergen.

Internasjonalt klasserom

- Vi driver dem hardt. Studentene skal gjennom mange eksamener, og vi blunker ikke med å stryke folk. Det er mulig at vi har lagt lista høyt. Men jeg er ikke så sikker på at vi kommer til å endre på det, sier Gunnar Bjune og smiler mildt. Han er medisinsk mikrobiolog og kom for fire år siden fra Senter for internasjonal helse i Bergen og Statens institutt for folkehelse for å utvikle mastergradsprogrammet ved UiO. Han betegnes som en ildsjel ved instituttet.

- Vi er opptatt av å skape et internasjonalt klasserom. Studentene lærer av hverandre og utveksler erfaringer. Vi har med hensikt valgt å ta opp studenter fra forskjellige verdensdeler og yrkesgrupper: leger, sykepleiere, psykologer og farmasøyter, sier Bjune.

- Vi lærer av dem!

- Både samfunnshelse og forebyggende helse er på vikende front i Norge, påpeker Bjune.
- Vi har masse å lære av andre land. Ved å opprette et studium i internasjonal samfunnshelse føler vi at vi gjør noe nyttig ikke minst i norsk sammenheng. Særlig mener jeg vi har mye å lære av fattige land. De har små ressurser, men kan vise til helsestatistikker som er nær vestlig nivå. De makter å få svært gode resultater til kostnader som er milevis under de vi har, sier Bjune.
Han viser til at flere land kan konkurrere med Norge og andre vestlige land på områder som barnedødelighet, mødredødelighet, forventet levealder, vaksinasjonsdekning og forebygging av epidemiske sykdommer. - Det gjelder for eksempel Sri Lanka og Cuba. Flere land ligger hakk i hæl etter disse.

Gaven heter Yordanos

Da kronprisnparet giftet seg i fjor, fikk de 500 000 kroner fra UiO. Pengene skal dekke et toårig stipend til masterprogrammet i internasjonal samfunnsmedisin for en student fra Sør. Yordanos Mequanint Tiruneh (26) fra Etiopia er plukket ut blant over 200 søkere. Hun begynner sine studier til høsten.

Emneord: Internasjonalisering, Internasjonal samfunnshelse Av Trine Nickelsen
Publisert 13. mai 2002 14:12 - Sist endret 10. des. 2008 15:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere