- Europeisk skyldfølelse skaper antisemittisme

- Voksende antisemittisme i Europa kan bunne i en overmett skyldfølelse blant europeerne overfor jødene på grunn av Holocaust, mener Berthold Grünfeld. - Beskyldninger mot Israel om at staten nå gjennomfører et nytt Holocaust mot palestinerne, bidrar kanskje til å dempe denne kollektive skyldfølelsen, men avslører en fantastisk mangel på perspektiv, sier han.

- Jeg mener at Israel må kunne kritiseres på lik linje med alle andre stater uten dermed å beskylde kritikken for å være antisemittisk, sier psykiater Berthold Grünfeld.
Foto: Trine Nickelsen

Det skapte bølger da Cosmopolite, Oslos konsertscene for verdensmusikk, 21. april avlyste en konsert med et internasjonalt kjent sveitsisk orkester fordi det framfører jødiskinspirert klezmer-musikk og to av medlemmene er jøder. En uke senere gikk statsminister Kjell Magne Bondevik under et besøk i synagogen i Oslo ut med en kraftig advarsel mot tiltakende trakassering av jøder i Norge. Samtidig opplever Europa en ny bølge av antisemittiske ytringer som inkluderer voldelige aksjoner mot synagoger i Frankrike og Russland og åpen jødehets på Internett.

Berthold Grünfeld er psykiater og pensjonert professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo og fortsatt en markant deltaker i det offentlige ordskiftet. Selv unngikk han Holocaust med en hårsbredd. Høsten 1939 ble den sju år gamle jødiske gutten sendt fra Tsjekkoslovakia til Norge og plassert på et barnehjem i Oslo. Ett år senere bar det videre til Sverige til et nytt barnehjem, men etter krigen vendte han tilbake til Norge. Grünfeld veileder for tiden en palestinsk doktorgradsstudent fra Gaza og har førstehåndskjennskap til palestinernes situasjon.

Uholdbar sammenlikning

- Det blir hevdet fra israelsk hold at mens den "klassiske" antisemittismen gjerne dreide seg om at jøder ikke skulle ha like rettigheter i samfunnet, forsøker den nye å undergrave selve staten Israels legitimitet, for eksempel ved å sammenlikne Israels behandling av palestinerne med Holocaust.

- Å sammenlikne det Israel gjør mot palestinerne i dag med Holocaust, synes jeg viser en fantastisk mangel på perspektiv. Jeg kan ikke se at israelere på noen måte har gjort seg til talsmenn for å utrydde palestinerne. Men i så fall ville det være en like stor forbrytelse som det Hitler gjorde mot det jødiske folk, kommenterer Grünfeld.

- Staten Israel har to pilarer, en religiøs og en historisk. Den historisk-religiøse forventningen om å vende tilbake til Israel har utgjort en sentral del av jødenes identitet som folk. I tillegg kommer jødenes historiske erfaringer fra de siste 2000-2500 årene hvor de er blitt utsatt for forfølgelse og blitt fratatt rettigheter. Israel har derfor påtatt seg et ansvar for jøder uansett hvor de bor i verden. Alle jøder har rett til å få opphold i Israel uansett i hvilken forfatning de måtte være.

Europeernes uutholdelige skyldfølelse

Ifølge Grünfeld kan minnet om Holocaust også misbrukes av jøder og av israelere, for eksempel til å immunisere seg mot kritikk av Israels politikk. - Det synes jeg er galt. Jeg mener at Israel må kunne kritiseres på lik linje med alle andre stater uten dermed å beskylde kritikken for å være antisemittisk.

- På den annen side er det klart at de 6 millioner jødene som ble myrdet, har skapt mye skyldfølelse i Europa. Det er pinlig å gå rundt med så mye skyldfølelse. Og så sant vi ikke er psykologisk forstyrret, prøver vi å kvitte oss med den. Noen går derfor så langt som til å hevde at Holocaust er en kjempebløff, en konstruksjon for å krenke den europeiske selvfølelsen, og særlig den tyske, fortsetter han.

- I Norge er denne skyldfølelsen paradoksalt nok sterkest i de lavkirkelige, religiøse sektene. De hadde i utgangspunktet de sterkeste fordommene mot jødene, men har på en måte snudd 180 grader etter krigen. I Europa var antisemittismen tradisjonelt religiøst begrunnet før den ble biologisk begrunnet. Kirken forkynte lenge at det jødiske folk så å si var kollektivt ansvarlig for drapet på Jesus.

Dagens europeiske antisemittisme er sammensatt, og den kompliseres ytterligere av Midtøsten-konflikten. - Rasister ser jo like skjevt til arabere som til jøder. De mener begge befolkningsgrupper infiserer det europeiske samfunnslegemet, jamfør Le Pen i Frankrike. Når det gjelder araberne, er påstanden at de vil overta i kraft av sitt antall og høye barnetall. Trusselen fra jødene skal derimot være at de besitter viktige posisjoner i samfunnet, de styrer mediene og informasjonsstrømmen, sier Grünfeld.

Antisemittiske konspirasjonsteorier på Internett

Tor Bach, redaktør for det antifascistiske tidsskriftet Monitor og styremedlem i Norsk Forening Mot Antisemittisme, tror ikke vi ser en ny type antisemittisme i Europa, snarere mer av den gamle. - Det nye må være at antisemittismen har spredd seg fra ytterste høyre til andre miljøer, hevder Bach og trekker fram NKPs avis Friheten som i vinter har trykket en rekke artikler om den angivelige jødiske konspirasjonen bak terrorangrepet på World Trade Center 11. september.

- På Internett spres rykter og konspirasjonsteorier raskt, og kildekritikken i diverse redaksjoner er ofte ikke den beste. Den nylig avsagte dommen mot Tore Tvedt og hans organisasjon Vigrid for å ha spredd jødehets over Internett, er derfor noe vi setter stor pris på, sier Bach.

Emneord: Internasjonalisering, Israel, Palestina Av Lars Hoff
Publisert 8. mai 2002 10:50 - Sist endret 10. des. 2008 14:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere