HF-studiene digitaliseres

Fakultetsstyret ved Det historisk-filosofiske fakultet har vedtatt at samtlige studenter ved fakultetet skal få tilgang til dataverktøyet Classfronter fra høsten 2002.

- Digital undervisning gir bedre studiekvalitet, mener grunnfagsstudent Camilla Thorkildsen (til venstre) og hovedfagsstudent Unni Malmø. Professor Tor Egil Førland i midten.
Foto: Ståle Skogstad

Professor Tor Egil Førland tok i bruk læringsadministrasjonsystemet Classfronter i sin undervisning høsten 2001. Førland brukte Classfronter ved et oppgaveseminar ved semesteremne i Vest-Europakunnskap og ved et hovedfagskurs ved Historisk institutt.

Distribusjon av dokumenter

- På oppgaveseminaret ble verktøyet først og fremst benyttet til å legge ut og distribuere dokumenter, forteller Førland. Hver student fikk ansvar for å legge inn to oppgaver i Classfronter i løpet av semesteret. Oppgavene var obligatoriske.

Førland brukte også Classfronter i et metodekurs ved historie hovedfag. - Dels la jeg ut dokumenter som jeg brukte i undervisningen, dels lagde jeg et forum med spørsmål som studentene kunne bruke til å forberede seg til undervisningen. Det var også en målsetting at studentene skulle bruke verktøyet til å diskutere spørsmålene seg imellom, forteller Førland. Classfronter var ikke en obligatorisk del av undervisningen ved kurset, men Førland opplevde at responsen fra studentene var god. - Drøyt 20 studenter fulgte kurset, 17 av studentene gikk inn og leste dokumentene jeg la ut før hver forelesning. De mest ivrige diskuterte også spørsmålene i diskusjonsforumet, forteller han.

Teknisk-administrative problemer

Tor Egil Førland vil fortsette å bruke Classfronter dette semesteret, selv om det å legge ut spørsmål tilpasset neste gangs undervisning, er arbeidskrevende for læreren. - Kursevalueringene viste at studentene var fornøyd med verktøyet, men at teknisk-administrative problemer ble et irritasjonsmoment for noen, sier han.

Han forteller at det meste av frustrasjonen dreide seg om tilgangen til å skrive ut dokumenter. - Å lese en oppgave på nettet er mulig, men jeg tror at alle som leser og kommenterer tekst i noen utstrekning, foretrekker å gjøre dette på papiret. Vest-Europa-studentenes problem var at utskriftskvoten deres var for liten til at de kunne skrive ut de oppgavene de skulle lese hver uke, forteller han.
Etter en tid fikk de fleste utvidet denne kvoten, men ikke de av studentene som kom fra SV-fakultetet og hadde Vest-Europa som sitt første HF-fag. Først etter mye støy og en rekke henvendelser til fakultetet, ble dette ordnet opp i.

Camilla Thorkildsen var en av studentene som ikke fikk utvidet sin utskriftskvote før mot slutten av semesteret. - Når man tar i bruk et slikt verktøy bør forholdene legges til rette på forhånd slik at man unngår denne typen problemer, sier hun. Hun er ellers positiv til Classfronter som undervisningsverktøy. - Dette er et godt tilbud som langt flere fag burde bruke i langt større utstrekning, mener hun. Thorkildsen forteller at hun skrev og la ut en oppgave under et besøk hos sine foreldre i Bergen.

Kursleder uteble

Unni Malmø, hovedfagsstudent ved Historisk institutt, fikk et litt famlende møte med Classfronter. - På introduksjonskurset i begynnelsen av semesteret møtte ikke kurslederen opp. Vi fikk ingen beskjed om at kurset var avlyst og heller ingen forklaring i ettertid, forteller hun. Malmø måtte derfor sette seg inn i systemet på egen hånd. - Jeg har datavegring, og mitt problem var i utgangspunktet teknikken. Jeg ble imidlertid overrasket over at det gikk såpass greit og brukte verktøyet mye mer enn jeg hadde forestilt meg på forhånd, forteller hun.

Malmø mener Classfronter økte hennes utbytte av metodekurset. Hun satte spesielt pris på tilgangen til komprimert teoristoff, men benyttet også muligheten til å besvare og diskutere spørsmål på nettet. - Dette gav meg en fin mulighet til å arbeide meg inn i stoffet, forteller hun.

Innkjøringsproblemer

- Når man innfører et verktøy som skal samhandle med hele infrastrukturen ved et stort universitet, hadde det vært rart om det ikke var en del ting som måtte jenke seg til, sier Jon Lanestedt, gruppeleder for Gruppe for digitale medier og læring ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT).

USIT har ansvaret for den tekniske infrastrukturen i tilknytning til bruken av Classfronter. USIT har også personer med kompetanse i koblingen mellom teknologi og pedagogikk og tilbyr prosesstøtte i lokale oppstarts- og utviklingsprosesser til fakulteter og institutter som ønsker dette.

Lanestedt forteller at integrasjonen med Felles studentsystem (FS) har skapt problemer i innkjøringsfasen. -Det er meningen at studentene selv skal registrere seg i FS, men ved mange institutter blir dette gjort manuelt av studieadministrativt ansatte. Registreringen i FS oppfattes derfor som en merbyrde. Studie- og forskningsadministrativ avdeling (SFA), som ivaretar opplæringen i tilknytning til FS, har her en stor utfordring, mener Lanestedt.

Opplæring av studenter i bruk av Classfronter er fakultetenes ansvar. IT-ansvarlig ved Det historisk-filosofiske fakultet Truls Bjørvig, beklager at Unni Malmø ikke fikk opplæring i bruk av systemet. - Dette burde vi ha blitt informert om, sier han. Han forsikrer at problemene knyttet til studentenes utskriftskvoter er blitt ryddet opp i.

Classfronter

Universitetets langtidsplan 2000-2004 gir fakulteter og grunnenheter ansvar for å øke bruken av nettbaserte læringsformer. Som rammeverk for digital læring og undervisning har Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) valgt læringsadministrasjonssystemet Classfronter, utviklet av det norske firmaet Fronter.

Classfronter tilbyr virtuelle "rom" for nettbasert læringsvirksomhet og verktøy for kommunikasjon og samhandling. Systemet er blitt tilpasset UiO og integreres med universitetets brukeradministrative system (UREG) og det studieadministrative systemet Felles studentsystem (FS). Målet er å bygge opp et virtuelt universitet med samme hierarkiske struktur som UiO. Våren 2001 ble Classfronter første gang tatt i bruk i undervisningen ved UiO. Rundt 3000 av universitetets 35 000 studenter er i dag registrert som brukere av systemet.

Emneord: Undervisning, Nettbasert læring Av Grethe Tidemann
Publisert 24. jan. 2002 11:16 - Sist endret 10. des. 2008 15:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere