Norske 15-åringer har for dårlig leseforståelse

Leseforståelsen blant norske 15-åringer ligger om lag på gjennomsnittet av OECD-landene, men er klart dårligere enn i vårt naboland Finland. Det er samtidig registrert større forskjeller i Norge enn i mange andre land mellom de beste og de svakeste, og norske elever mener lærerne i liten grad stiller krav til dem.

Dette er sentrale resultater fra den omfattende PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) som er gjennomført i 32 OECD-land blant 270 000 elever. I Norge har 4 000 elever ved 180 skoler deltatt, og arbeidet ble utført i løpet av 2000, går det fram av en pressemelding fra Utdannings- og forskingsdepartementet.

Det er Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitet i Oslo som har gjennomført den norsk delen av undersøkelsen.

Andre viktige funn fra PISA-undersøkelsen er disse:
- Når det gjelder matematikk og naturfag ligger norske 15-åringer på OECDs gjennomsnitt.
- Norske elever preges av lav interesse og dårlig innsats når det gjelder lesing.
- Norske jenter har langt større ferdigheter og har en mer positiv holdning til lesing enn gutter.
- Norske gutter scorer litt høyere enn jenter i matematikk.
- Norske elever ser ut til i liten grad å disponere over gode læringsstrategier.
- I Norge betyr bosted og hjemmets økonomi lite når det gjelder ferdigheter på disse områdene. Derimot er det betydelig sammenheng mellom prestasjoner og hjemmets kulturelle bakgrunn.

Kunnskapsbegrepet i PISA-undersøkelsen er bredt, og legger spesiell vekt på kompetanse som er viktig for elevene i videre utdanning og arbeid. Testene er laget for å vurdere evnen 15-åringene har for å anvende sine kunnskaper til å analysere og løse aktuelle problemer. I mindre grad er det rene faktakunnskaper som måles. Dermed er undersøkelsen også en vurdering av landenes skolesystemer og skolepolitikk.

- Norge setter inn langt større ressurser i skolen enn de fleste andre land. Da er det skuffende at vi bare ligger på et gjennomsnitt når det gjelder resultater, og oppsiktsvekkende at det er så store forskjeller mellom de beste og de svakeste elevene. Dette er et varsko for norsk skole, sier utdannings - og forskningsminister Kristin Clemet.

Emneord: Internasjonalisering, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Publisert 4. des. 2001 17:09 - Sist endret 10. des. 2008 15:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere