Kvalitetsreformen vil gi UiO tilleggsgevinster

- Vi skal få til noen nye studieløp innenfor den nye gradsstrukturen allerede i løpet av 2002. Men det kommende året blir først og fremst et planleggingsår. Derfor vil de fleste studieløp først kunne bli satt i gang i 2003. Men det er viktig for Universitetet i Oslo at vi kommer i gang og viser at vi vil gå inn i reformprosessen, sier rektor Kaare R. Norum.

- Vi ønsker fortsatt å beholde den friheten som skal kjennetegne et universitet både innenfor forskning og utdanning, understreker rektor Kaare R. Norum.
Foto: Trine Nickelsen

Universitetet i Oslo tok imot den såkalte Kvalitetsreformen med en viss skepsis. Det har blant annet vært hevdet at inndelingen i bachelorgrad og mastergrad i et femårig løp vil føre til nivåsenkning. Også representanter for lærerorganisasjonene har luftet en slik bekymring.

- Det er en forutsetning for å gjennomføre denne omstillingen at vi skal kunne holde den faglige standarden vi setter for et universitet. Profesjonsstudiene vil i stor grad videreføres som nå. Og vi vil måtte se om lektorutdanningen vil ha behov for noe ekstra tid for å kunne beholde et fullverdig tilbud. Dette kommer det en egen stortingsmelding om til våren. Jeg er generelt sett overbevist om at vi skal kunne legge fram gode tilbud med universitetskvalitet i det som nå skal utarbeides av nye studieløp. Vi ønsker å hevde høy europeisk standard.

Godt i gang

Flere av fakultetene er allerede godt i gang med å forberede den "omlaftingen" av studiestrukturen som må til for å møte de nye kravene fra Kvalitetsreformen. Dette vil gjøre studiene ved Universitetet i Oslo langt mer sammenlignbare med tilsvarende studieløp internasjonalt.

Dette gir etter rektor Norums mening Universitetet i Oslo en tilleggsgevinst i arbeidet med å videreføre og opprette nye utvekslingsavtaler med utenlandske universiteter. Det er en fordel for oss at studentene reiser ut på grunnlag av gode avtaler. Det vil også etter den nye reformen gi universitetet økonomisk uttelling.

Friheten må beholdes

- Men fortsatt ønsker vi å beholde den friheten som skal kjennetegne et universitet både innenfor forskning og utdanning. Det skal fortsatt være muligheter for å kombinere fag for den enkelte student. Men jeg tror at de fleste vil sette pris på at det blir en fastere struktur og en bedre oppfølging underveis. Det er mange som har vanskeligheter med at de blir mye overlatt til seg selv mens de studerer her.

- Betyr ikke reformen at Universitetet i Oslo vil endre preg?

- Jeg tror vi får litt mer ryddige forhold. Jeg venter at vi får langt flere heltidsstudenter og det vil bidra til å øke vekttallsproduksjonen. Jeg tror at flere vil gjennomføre studiet på normert tid. Det innebærer at de som velger å gå inn i et forskerrekrutteringsprogram vil være yngre når de begynner. Og dette er en klar fordel ved det nye systemet. Faren er at mange av lærerne vil få for liten tid til forskning. Derfor er det viktig å planlegge slik at lærerne både kan gjennomføre kvalitativt bedre undervisning og samtidig blir skjermet slik at de kan ivareta sin forskning. De trenger sammenhengende uforstyrret tid til forskning, spesielt de yngre forskerne som er i en etableringsfase. Men jeg tror ikke at livet på Universitetet i Oslo blir grunnleggende sett annerledes. Kvalitetsreformen har møtt mindre motstand enn det jeg hadde forventet, avslutter Norum.

Emneord: Universitetspolitikk Av Helge Kjøllesdal
Publisert 1. nov. 2001 14:13 - Sist endret 10. des. 2008 15:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere