- Studiekvaliteten bør bli bedre

- UiO framstår som en undervisningsinstitusjon med høy integritet og troverdighet, sier Christopher Prescott, leder av fagkomiteen som har fått i oppdrag å evaluere universitetet som studieorganisasjon. - Men, legger han til: - Studiekvaliteten ved UiO må bli bedre.

- UiO har ikke greid å gi gode nok svar på utfordringer som ligger utenfor det som institusjonen tradisjonelt behersker, sier Christopher Prescott.
Foto: Ståle Skogstad

- Vi kan umiddelbart slå fast at det foregår mye positivt ved UiO, og langt mer enn det som går fram av formelle vedtak, rapporter og plandokumenter. Institusjonen holder et høyt faglig nivå. Det er dens undervisningsmessige sterkeste fortrinn, sier Prescott. Han viser til at det foregår et betydelig arbeid med å utvikle fagtilbudene og studiekvaliteten ved mange av fagmiljøene.
- Gitt de ressursrammene institusjonen har, er det imponerende, sier Prescott, som til daglig er førsteamanuensis i arkeologi og prodekan ved HF-fakultetet. - Vi konstaterer imidlertid at flere fagmiljø har problemer med studiekvaliteten.

Han mener at det er rom for å forbedre studiekvaliteten innenfor dagens ressursramme. Et virekelig løft forutsetter imidlertid tilføring av nye ressurser.

For svak lederstruktur

Prescott understreker at midler alene ikke er nok til å bedre studiekvaliteten. Kulturelle og strukturelle endringer må også til. Blant annet finnes det ikke mekanismer for å belønne lærere som satser på undervisningen.
- Den flate strukturen legger ansvar og myndighet for institusjonens faglige utvikling på det lavest tenkelige nivå. Ved UiO fattes mange beslutninger på instituttnivå eller sågar av den enkelte lærer. Det finnes ikke mulighet til å ta overordnede grep, og det er nærmest en prinsipiell skepsis i store deler av UiO til å ta slike grep. I liten grad utvikles fagtilbud på tvers av faglige og institusjonelle grenser.

Komiteen har også merket seg at det er vanskelig å få en god oversikt over studentmassen.
- Selv etter et halvt års arbeide, vet vi ennå ikke hvor mange cand.mag-er UiO produserer i løpet av et år, eller hvor mange heltids versus deltidsstudenter som studerer ved universitetet. Pålitelige nøkkeldata for produksjonen i milliardbedriften UiO, data som er sammenliknbare mellom enheter og fra år til år, de mangler, rett og sett. Det er en klar svakhet ved styringsstrukturen ved UiO, understreker Prescott.

- Urealistisk målsetting

I Langtidsplanen for UiO heter det at: UiO skal utgjøre et attraktivt læringsmiljø for studenter og ansatte på høyde med de beste europeiske universitetene.

- Denne målsettingen finner komiteen lite hensiktsmessig. Den er uklar, lite målbar og kanskje også urealistisk. Målsettingen gjennomsyrer ikke fagmiljøene, men oppfattes tvert imot som retorisk og fjern. Det viser seg at planer utarbeidet og vedtatt sentralt ikke følges opp av fakultetene og instituttene, påpeker Prescott.

Komiteen konkluderer med at UiO ikke oppnår hovedmålsettingen, men at viktige delmål for studiekvaliteten oppfylles. Blant annet oppfyller UiO et godt stykke på vei målet om å videreutvikle studietilbud som tiltrekker seg studenter, samt mål knyttet til utvikling av læringsmiljøet, bedret studieintensitet, implementering av IKT i undervisningen og utvikling av velfredstilbud. UiO står overfor utfordringer når det gjelder internasjonalisering og etter- og videreutdanning. Tilbudet innenfor EVU er lite og tilfeldig i forhold til samfunnets behov og i forhold til UiOs posisjon.

Lærer og student

Komiteen peker på at det viktigste enkeltstående målet på studiekvaliteten er relasjonstallet mellom lærer og student.
- Studentene og lærerne opplever tett kontakt som et viktig, om ikke det viktigste, element i læringsmiljøet. Der kontakten er god er studentene mer tilfredse og gjennomfører studiene i større grad enn på studietilbud med få studenter per lærer. Det viser seg å gå et skille når det gjelder arbeidet med studiekvaliteten mellom allmennfakultetene og profesjonsfakultetene. På profesjonsstudiene er det stor gjennomføringsgrad, mens for eksempel om lag 30 prosent av de studentene som tas opp til hovedfag på allmennfakultetene, ikke fullfører studiene. Frafallet på lavere grad er også for stort. De fleste profesjonsstudier er nettopp preget av tett oppfølging, og lite frafall, sier Prescott.

Prescott mener at UiO mangler en politikk for å rekruttere de beste studentene.
- Vi har et ansvar når det gjelder å være et masseuniversitet. Men vi bør også gjøre UiO attraktivt for de mest motiverte, nysgjerrige og dyktige studentene. "Likhetstenkingen" leder fort til at man ikke skal strekke oss etter det, men jeg mener det er helt nødvendig både for UiOs identitet og kvalitet.

Undersøkelser viser at studentene ser på studiekvaliteten ved UiO som noe dårligere enn ved de andre norske universitetene. Komiteen mener at det er trolig snakk om svært små forskjeller. Om det er slik at studiekvaliteten er bedre ved andre universiteter, kan dette ha med ressurser å gjøre, som at UiO har vesentlig flere studenter per lærer.

- UiO har ikke greid å gi gode nok svar på utfordringer som ligger utenfor det som institusjonen tradisjonelt behersker. Det skyldes mangel på ressurser, men ikke minst skyldes det mangel på kulturell endring og sturukturell reform, avslutter Prescott.

I en "profilert" oppsummering har komiteen har valgt å peke på ti sterke og til svake sider ved UiO som studieorganisasjon:

Sterke sider:

- Mangfoldet og bredden i studietilbudene
- Faglig svært solid
- Kandidatene er attraktive på arbeidsmarkedet
- Sentral plassering i landets hovedstad
- Åpen og selvkritisk
- Evne til utvikling av nye studietilbud
- Synlig i det offentlige rom
- Gode fasiliteter, Domus Athletica, bibliotek, IT-tjenester osv.
- Den internasjonale sommerskole (ISS) og engelskspråklige masterprogram
- Informasjon overfor utdanningssøkende

Svake sider:

- For svake lederstrukturer, manglende insentivstruktur
- Konservatisme
- For lite systematisk oppfølging av studentene ved allmennfakultetene
- Manglende evne til å se sin plassering i samfunnet
- For mange studenter per lærer ved flere fakulteter
- For dårlig søkertilgang på en del sentrale fag
- Undervisningen må forbedres og i større grad gjøres meritterende for vitenskapelig ansatte
- For få internasjonale studenter og engelskspråklige programmer/masterprogrammer
- Komplisert og lite samstemt karaktersystem
- For lite faglig samarbeid mellom studentene

Fagkomiteen:

Førsteamanuensis Christopher Prescott (leder), HF-fakultetet
Førsteamanuensis Arne B. Sletsjøe, MN-fakultetet
Professor Frøydis Hertzberg, UV-fakultetet
Studentrepresentant Marianne Dahl, HF-fakultetet
Rådgiver Lars Sandvig (sekretær), Studie- og forskningsadministrativ avdeling

Emneord: EVA Av Trine Nickelsen
Publisert 17. okt. 2001 13:53 - Sist endret 10. des. 2008 15:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere