I månedsskiftet oktober-november vil alle husstander i Norge få tilsendt et skjema med spørsmål om boligen og husholdningen. Denne tellingen vil gi oss viktig informasjon om hvordan folk lever og bor i Norge i dag, og om forskjeller mellom rike og fattige, by og land, unge og gamle. Resultatene fra folke- og boligtellingen brukes også til å sammenlikne Norge med resten av verden, og vil dessuten gi verdifull informasjon til framtidens historiebøker. Ved å fylle ut årets spørreskjema, blir en med på å skrive historien om det norske folk i år 2001.
Større byer?
For første gang vil folke- og boligtellingen beskrive hvor studentene faktisk bor. Tidligere har studenter bare vært registrert på den adressen de har i Folkeregisteret. Det betyr at det nå blir mulig å si noe nøyaktig om hvordan studentene faktisk bor - som for eksempel hvor stor plass de har, hvor gamle boligene er, og om de bor alene, med samboer eller i kollektiv.
Siden vi nå får vite hvor studentene faktisk bor, blir det også lettere å si hvor mange som bor på de store studiestedene. Mange store studiesteder vil få et høyere innbyggertall når en regner med studentene. Hvor mye høyere, får vi ikke vite før resultatene fra Folke- og boligtellingen er klare i 2002.
Siste folke- og boligtellingsskjema
Folke- og boligtellingene har lange tradisjoner i Norge. Den første ble gjennomført i 1769, og siden den gang har vi hatt telling omtrent hvert tiende år. Folketellingene er sentrale når norsk historie skal beskrives, og de gamle folketellingene er en gullgruve for slektsforskere. Årets folketelling er den siste tellingen i historien der det norske folk blir bedt om å fylle ut skjema. Etter at denne tellingen er gjennomført, vil det bli mulig å hente ut all nødvendig informasjon fra eksisterende registre.
Logg inn for å kommentere