Med tykke hansker løfter forskningstekniker Hilde Hyldmo opp en pinnsvinmor og en pinnsvinunge. Godt sammenrullet likner den lille en kråkebolle, men snart stikker den snuten fram for å ta en nærmere titt på fotografen. Mor er mer skeptisk og lar piggene stritte under hele fotoseansen.
- Damen som fant pinnsvinene i en plankestabel på tomta si, tok kontakt med oss fordi hun var usikker på om ungene ville overleve utenfor boet, forteller Hyldmo. Nå lever den lille familien i beste velgående i dyrestallen på Blindern. Hyldmo forteller at moren mates med kylling, kjøttdeig og hundemat, ungene vokser og alle seks ser ut til å takle institusjonslivet ganske bra. Men så snart de små begynner å spise litt selv, skal pinnsvinene plasseres ut i naturen igjen.
Pinnsvinet, også kalt europeisk pinnsvin, får ett til to ungekull i året og to til ti unger i hvert kull. Det er utbredt over store deler av Europa og lever i skog og kulturlandskap. I Norge finner man pinnsvinet hovedsakelig langs kysten fra området rundt Oslofjorden til like nord for Bodø. Pinnsvinet er et nattdyr som lever av insekter, meitemark, snegler, egg og fugleunger, frosk og slanger. På oversiden av kroppen er pinnsvinet dekket av rundt 6000 kraftige pigger. Når pinnsvinet føler seg truet , trekker det sammen muskellaget som dekker ryggen slik at piggene reiser seg og stritter til alle kanter. Muskellaget kan også snurpes sammen og trekkes nedover slik at mesteparten av dyret dekkes av piggene. Om vinteren ligger pinnsvinet i dvale.
Logg inn for å kommentere