Universitetet reiser seg

Universitetet i Beograd står overfor en rekke utfordringer. - Det eneste lyspunktet så langt, er at det gamle regimet er borte, sier Ljubisa Rajic, professor ved avdeling for nordiske språk. Ljubisa Rajic er medlem av en kommisjon som har utformet et forslag til ny universitetslov. Lovforslaget gir universitetet myndighet til å fjerne kriminelle elementer ansatt under Milosevic' universitetslov fra juni 1998.

Marija Bogdanovic, professor ved Det historisk-filosofiske fakultet er universitets første kvinnelige rektor.

Foto: Ståle Skogstad

I Norge er Ljubisa Rajic kjent for dagboknotatene i Dagbladet under NATOs luftkrig mot Serbia. Vi møter ham på kontoret som han deler med fem av sine medarbeidere. - At det er trangt, kan vi leve med, at taket lekker, er verre, sier han.

De materielle og pedagogiske forholdene ved Universitetet i Beograd har i liten grad bedret seg etter Milosevic' fall. Ljubisa Rajic forteller om nedslitte bygninger, om elendige sanitære forhold, om mangel på bøker, utstyr og lærere. - Vi har en elendig personalsituasjon. En mengde middelmådigheter er tatt inn de siste ti årene, for ikke å snakke om etter juni 1998 hvor politisk lojalitet ofte var avgjørende ved ansettelser, sier han, og tilføyer at universitetet totalt savner mellomgenerasjonen, dvs. lærere mellom 25 og 40 år. En stor andel av disse har reist ut og bruker sine mest produktive år i utlandet.

Ljubisa Rajic forteller også om korrupsjon, om klaner som hjelper hverandre med å rykke opp i stillingene, om materiell korrupsjon i form av direkte kjøp av eksamener og studieplasser. Han kjenner til flere tilfeller hvor lærere har tatt imot betaling i form av seksuelle tjenester. Fakultetets lokaler ut mot Beograds største forretningsgate leies ut for en slikk og ingenting. - I slike tilfeller er det interessant å legge merke til dekanenes personlige forbruk, bemerker Rajic. - Hva slags biler kjører de?

Problemet med korrupsjon er at den er vanskelig å bevise. - Dette er korrupsjon satt i system ovenfra. Ved å presse personer på lavere nivåer inn i en ulovlig situasjon, gjorde man alle medskyldige og sikret kontroll, forklarer han.

Ljubisa Rajic vil ikke påstå at alle mennesker har en pris, men mener dette gjelder de fleste. Det kan være penger, reiser, stillinger eller ambisjoner som overgår faglig kapasitet. - Den økonomiske situasjonen under krigen gjorde oss enda mer mottakelige for slike fristelser, sier han, og forteller at inflasjonen på det verste nådde opp i fire prosent i timen. - I løpet av et par måneder mistet folk alle sine sparepenger, og vi ble nødt til å jobbe svart og veksle valuta på svartebørsen. Ikke alle kan korrumperes, men alle kan tvinges til å handle ulovlig.

Saneringslov
Denne våren har Ljubisa Rajic deltatt i en kommisjon som har utformet et forslag til ny universitetslov. I juni 1998, mens verdens oppmerksomhet var rettet mot konflikten i Kosovo, innførte Slobodan Milosevic en lov som gav universitetets rektor totale fullmakter. Ved Universitetet i Beograd mistet et stort antall lærere jobben og stillingene ble besatt av lojale Milosevic-tilhengere. Fortsatt arbeider de fleste av disse ved universitetet.

- Lovforslaget gjeninnfører den gamle universitetsloven, men den viktigste målsettingen er å tvinge personer uten faglig forankring vekk fra universitetet, forteller Rajic. Han omtaler loven som en saneringslov. - Alle ansettelser foretatt mellom juni 1998 og oktober 2000 skal gjennom en revisjon. I alle tilfeller hvor det foreligger den minste mistanke om uregelmessigheter, skal det settes i gang prosesser senest seks måneder etter at loven trer i kraft. Personer som anklages for misligheter, kan unngå disiplinærsak kun ved å forlate sine stillinger frivillig.

Personlig ville Ljubisa Rajic ønsket seg en lov som nedla hele universitets- og høgskolesektoren, grunnla et nytt system og ansatte lærerkreftene på nytt, men innser at når dette ikke er mulig, må man velge den nest beste løsningen.

Han forteller at han er hevnlysten. Dekanen på hans fakultet hadde
livvakter som slo lærere og studenter. - Disse menneskene må betale for sine ugjerninger, sier han. - De må dømmes for at mine barn og deres barn skal slippe å vokse opp i et samfunn med forbrytere, først da kan vi begynne arbeidet med en skikkelig universitetsreform.

Den moralske dimensjonen

- Jeg ser ingen grunn til å gå imot denne loven, erklærer Marija Bogdanovic,rektor ved Universitetet i Beograd.

Hun forteller at flere hundre lærere ble utvist fra universitetet i juni 1998, og at Rektors kollegium og Vitenskapsrådet inviterte disse tilbake allerede i oktober. Noen har tatt imot tilbudet, andre er i utlandet i likhet med tusenvis av andre av landets akademikere.

- En av våre største utfordringer de neste årene blir å skape bedre arbeidsvilkår for lærerne, sier Bogdanovic, og trekker fram lave lønninger og mangel på utstyr, bøker og laboratorier som viktige innsatsområder.

- Hva vil du gjøre for å bekjempe korrupsjonen? spør vi. Hun sukker oppgitt. - Temaet gjør meg kvalm. Det har vært mye omhandlet i serbiske medier den senere tid, og jeg er trett av å snakke om korrupsjon, sier hun. - Det er klart at gjenoppbyggingen av universitetet også har en moralsk dimensjon, legger hun umiddelbart til. Hun forteller at universitetets ledelse ber studentene kjempe mot problemet. - Det er viktig av vi snakker høyt om korrupsjonen og påpeker at dette er kriminelle handlinger.