Strømregning sprenger budsjettet

UiOs energikostnader blir dramatisk høyere i år enn i fjor. Det ligger an til at utgiftene til energi vil ende på opp mot 65 millioner kroner innen året er omme. Det er 15 millioner mer enn antatt. Forbruket var i fjor på drøyt 47 millioner.

Store prissvingninger

- Så voldsomme prissvingninger som i år har vi aldri tidligere opplevd, forteller teknisk direktør, Tore Christoffersen.
Helt siden energimarkedet ble sluppet fri sist på 1980-tallet, har UiO kjøpt strøm på spot. Den såkalte spotprisen er en døgnmarkedspris som bestemmes ut fra tilbud og etterspørsel etter kraft på kraftbørsen Nord Pool. På dette markedet får universitetet energien til den prisen som til enhver tid er den laveste. I løpet av dette året har imidlertid spotprisen på elektrisk kraft økt voldsomt.

Lite nedbør på Vestlandet

- Fra 1997 og fram til 2000 hadde vi et stabilt og oversiktlig kraftmarked. Men markedet har utviklet seg dårlig for kjøperen. Det skyldes unormalt lite nedbør på Vestlandet, hvor de fleste vannmagasinene befinner seg. Dessuten har temperaturen i vinter vært lavere enn i fjor. For øvrig er det norske kraftmarkedet blant de aller frieste, og det kjøpes og selges kraft nå i en helt annen grad enn før. Alt dette bidrar til å påvirke prisutviklingen, påpeker Christoffersen.

At UiOs energikostnader blir mye høyere i år enn tidligere år, skyldes også at innføringen av fjernvarme gir en ekstra kostnad på 3 millioner kroner i forhold til i fjor. Den økte forbruksavgiften på elektrisitet betyr økte utgifter for UiO på ca. 3,5 millioner kroner.

Bort fra spotmarkedet

Beregninger viser at UiO i perioden 1993-2000 har spart om lag 15 millioner kroner på å kjøpe elektrisitet på spot.

De ekstreme prissvingningene på strøm de siste månedene gjør at UiO nå vil gå over til fastpris for en betydelig del av forbruket. - Å velge fastpris vil i det lange løp trolig koste mer. Men det er viktig å kunne sette opp et sikkert budsjett, understreker Christoffersen.

Han viser til svingningene i energiutgiftene fra 2000 til 2001 på om lag 15 millioner. Energiutgiftene utgjør en stor andel av budsjettet, og denne andelen vokser.
- Utgiftene til strøm binder store ressurser og griper dypt inn i universitetets øvrige virksomhet. UiO er nødt til å ta høyde for en betydelig økning i energiutgiftene når budsjettet skal revideres. Fordi institusjonen har så lite til rådighet i frie midler, vil forskningen og deler av undervisningen lide under dette. For målsettingen om å stimulere visse satsingsområder på universitetet, har dette en dramatisk effekt.

Dyrt å være fattig

UiO har utarbeidet en ENØK-plan, hvor det å installere varmegjenvinningsanlegg i flere av universitetets bygninger, er et viktig tiltak. Men dette krever investeringer. Og disse pengene har UiO ikke.
- Vi har så trange budsjetter at vi ikke ha råd til å investere i lønnsomme ENØK-tiltak. Mange steder blåser vi isteden varmen rett ut. Hadde UiO kunnet ta opp lån og avskrive investeringen over noen år, ville dette ha vist seg å være svært god butikk, mener Christoffersen.