Stortinget om utdanningsreformen: Kvalitet koster penger

- Stortingets innstilling er langt, langt bedre enn innholdet i Regjeringens utdanningsmelding. Det viktigste er gjennomslaget for at innføringen av utdanningsreformen krever tid og koster penger, mener rektor Kaare R. Norum.

Rektor Kaare R. Norum foran Stortinget under demonstrasjonen mot statsbudsjettet sist høst.
Foto: Martin Toft

Sent på kvelden den 7. juni leverte Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité sin innstilling om stortingsmeldingen om høyere utdanning. Den 12. juni ble meldingen vedtatt i Stortinget. Reformen betegnes som den mest omfattende noensinne innenfor høyere utdanning i Norge.

- Det er gledelig at komiteen entydig slår fast at utdanningsreformen koster penger og at det ikke går an å gjennomføre reformen uten økte bevilgninger på budsjettet i 2002 og 2003, sier Norum. Han er også tilfreds med at komiteen går inn for full gjennomføring av reformen først fra høsten 2003 og ikke fra høsten 2002, slik Regjeringen la opp til.

- Komiteens innstilling gjennomsyres av at utdanningsreformen ikke skal gå ut over forskningen. Jeg er glad for at målet i forskningsmeldingen om opptrapping av norsk forskningsinnsats til OECD-nivå innen 2005, står fast, og at undervisningen fortsatt skal være forskningsbasert.

- Giskes utdanningsmelding - et dårlig dokument

Det var den 9. mars i år at Regjeringen la fram stortingsmeldingen om høyere utdanning i Norge: Gjør din plikt - Krev din rett. (St.meld nr. 27 2000-2001), som utdanningsminister Trond Giske selv gav navnet "kvalitetsreformen". Reformen bygger på Mjøs-utvalgets innstilling som ble lagt fram i mai i fjor.

- Innstillingen fra komiteen er svært mye bedre enn meldingen. Det er sjelden at en stortingsmelding blir ombygd og barbert så drastisk som Giskes utdanningsreform er blitt. Det bekrefter at meldingen er et hastverkspreget og dårlig dokument, sier medlem av KUF-komiteen, Inge Lønning (Høyre) til Uniforum.

Han viser til at komiteen har lagt ned et omfattende arbeid som burde ha vært gjort av statsråden, særlig når det gjelder ressursproblematikken.
- Meldingen legger opp til en kraftig økning av undervisningsinnsatsen og en tettere oppfølging av studentene gjennom hele læringsløpet. Men den sier ikke ett ord om hva dette vil koste og hvor pengene skal tas fra. Universitets- og høgskolerådet har gitt komiteen gode beregninger av hvor mye penger som må til for å gjennomføre reformen. Det kan dreie seg om så mye som 1½ milliard kroner.

Giskes sparereform

Også komitémedlem Odd Einar Dørum (Venstre) peker på de uvanlig store endringene i regjeringens opplegg som komiteen har foretatt. - Det var helt nødvendig med en melding som til de grader manglet konkretiseringer og troverdige beregninger av reformenes ressursbehov.

Han mener Trond Giske har lidd vesentlige nederlag i det han betegner som en defensiv og sentralstyrt politikk for høyere utdanning. - Giskes uforpliktende sparereform blir erstattet med en forpliktende kvalitetsreform. Stortinget sikrer studenter og institusjoner langt mer frihet, tillit og ressurser enn det Regjeringen la opp til.

Går inn for ny gradsstruktur

KUF-komiteen går enstemmig inn for ny gradsstruktur, der den lavere graden bachelor er normert til tre år og den høyere graden master til 3+2 år. Den organiserte forskerutdanningen skal være på tre år som i dag.

- Det er svært positivt at stortingskomiteens flertall tar godt vare på profesjonsstudiene, spesielt lærerutdanningen, sier Norum. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med spørsmål knyttet til eventuelle omlegginger av profesjonsstudiene, embetsstudiene og lærerutdanningen.

- Når den nye gradsstrukturen skal innføres, vil dette kreve store ekstrakostnader. I en periode vil det være nødvendig å tilby både ny og gammel gradsstruktur. Når reformen er på plass, vil dessuten utgiftene være betydelig høyere enn dagens nivå, påpeker Lønning.

Strenge krav til bruk av begrepet "universitet"

Trond Giske gikk i utdanningsmeldingen inn for å dele ut universitetsstatus til høyskolene uten andre krav enn at de har rett til å utdanne til doktorgrad i minst ett fag. Mange fryktet at dette ville bety en utvanning av universitetsbegrepet og at allerede små forskningsbevilgninger nå skulle smøres tynt utover enda flere institusjoner.

Men statsråden får ikke medhold i at hans departement alene skal kontrollere høyere utdanning og dele ut universitetsstatus. Når Mjøs-utvalget åpnet for at høyskoler skulle kunne kvalifisere seg til universitetsstatus, skulle dette bare skje på strengt vitenskapelig grunnlag, vurdert av et uavhengig akkrediteringsutvalg. Flertallet i komiteen slutter seg til dette.

- Jeg er glad for at komiteen har sikret strenge kvalitetskrav for å bli definert som et universitet, sier Norum.

- Statsråden har gått på et skikkelig nederlag når det gjelder universitetsstatus. Ingen i komiteen, heller ikke Arbeiderpartiets egne representanter, følger hans anbefaling på dette punktet, påpeker Lønning.

Ja til uavhengig evalueringsorgan

Stortingskomiteens flertall går altså inn for et uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan slik at disse oppgavene flyttes bort fra departement og undervisningssektor. Det er imidlertid ennå ikke helt klart hva et slikt organ skal være. Også på dette punktet slutter dermed opposisjonspartiene på Stortinget seg til Mjøs-utvalgets innstilling.

- UiO har intet å frykte

Komiteens flertall går inn for at instituttbestyrere og dekaner skal ansettes på åremål.

Komiteen vil ha ny finansieringsmodell for universitetet og høgskoler som premierer kvalitet i undervisning og forskning. - UiO har i en årrekke etterlyst en ny finansieringsordning. Dersom pengene heretter i større grad blir delt ut til universiteter og høgskoler etter kvalitet, har UiO ingenting å frykte, understreker Norum.

I tråd med Mjøs-utvalgets framlegg går komiteen enstemmig inn for at enheter for oppdragsforskning ved universiteter og høgskoler skal organiseres i aksjeselskap/statsforetak. Denne organisasjonsformen gjør det mulig for universitetene å styre disse enhetene aktivt.
- Det er et viktig framskritt at vi nå kan opprette aksjeselskap i UiOs randsone som driver oppdragsforskning og etter- og videreutdanning, sier Norum.

Nei til "AS Universitet"

I allianse med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sikret Arbeiderpartiet seg flertall for at universitetene skal være forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Komiteen avviser dermed anbefalingen fra Mjøs-utvalget om at universitetene og høgskolene bør organiseres som egne rettssubjekter gjennom en særskilt lov vedtatt av Stortinget, altså bli såkalte særlovsselskaper. På dette punktet har Giske dermed vunnet en viktig prinsippsak. Stortinget sikrer med dette et klart statlig eierskap og ansvar for institusjonene.

- Arbeiderpartiet har med støtte fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti nå lukket døren og boltet den i forhold til Mjøs-utvalgets foretaksmodell.
Helseminister Tore Tønne har derimot fått gjennomslag for at sykehusene skal være egne rettssubjekter. Det tyder på at vi har en ettparti-regjering som til de grader er i konflikt med seg selv, mener Lønning.

- Dristig å alliere seg med Fr.p

Regjeringen får flertall for sitt forslag om å plusse på utbetalingene til studentene med rundt 1000 kroner i måneden i ti måneder årlig. Flertallet går også inn for at en større andel av støtten, rundt 40 prosent, skal kunne gis i form av stipend.

Hele økningen i studiestøtte bør komme som stipend, mener Regjeringen. Arbeiderpartiet har fått støtte fra Fremskrittspartiet til å gjennomføre en ordning der studielånet omgjøres til stipend først etter at studentene har tatt eksamen og bestått denne, og bare dersom de blir ferdige med studiet på normert tid. Formålet skal være å motivere flere studenter til å gjøre ferdig utdanningen på normert tid.

- Svakheten med Giskes studiefinansieringsmodell er at den insisterer på pisk framfor gulrot. At Arbeiderpartiet allierer seg med Fremskrittspartiet mot studentorganisasjonene - det er dristig gjort, mener Lønning.

- Studiefinansieringen er en katastrofe for studentenes velferd. Den vil skape økt gjeldsfrykt og gi en skjevere sosial rekruttering til høyere utdanning, sier nestleder i KUF-komiteen, Arne Lyngstad (Kristelig folkeparti) til Uniforum. - Det er størst gjeldsfrykt blant studenter fra familier med lav inntekt, påpeker han.
- Vi ønsker institusjoner som uteksaminerer dyktige kandidater - denne ordningen kan føre til at institusjonene vegrer seg for å stryke kandidater.

Komiteens flertall går inn for at endringene i studiefinansieringen skal gjelde allerede fra høsten 2002.

- Bør ikke ta seieren for gitt

Professor i statsvitenskap og rektorkandidat, Arild Underdal, mener at komiteen har gjort flere positive justeringer og presiseringer.
- Særlig viktig er det at komiteen klart erkjenner at bedre oppfølging av studentene vil kreve mer ressurser, og at høyere studieintensitet forutsetter bedre studiefinansiering. Det gjenstår imidlertid å oppfylle begge disse betingelsene i praksis, og her bør vi på ingen måte ta seieren for gitt, understreker han.

Underdal mener at komiteens behandling av gradsstruktur som primært et spørsmål om normert studietid, skaper ytterligere tvil om kvalitetsambisjonene kan innfris.
- En akademisk grad skal være en sertifisering av kompetanse snarere enn en bekreftelse på at en person har studert en bestemt tid. Kunnskapsmålene har forrang. Bare ved å holde fast ved det prinsippet kan vi sikre kvalitet i norsk høyere utdanning.

- Begrepet "kvalitet" - et tomt mantra

Professor i fysikk og rektorkandidat, Eivind Osnes er tilfreds med at komiteen så sterkt understreker at innføringen av utdanningsreformen vil kreve betydelig økte bevilgninger og at den forutsetter en sterk satsing på rekruttering i årene framover.
- Komiteens kritikk av departementets argumenter om at reformen i seg selv skulle frigjøre de nødvendige midler, er gledelig. Det som da gjenstår, er at Regjeringen og Stortinget følger opp komiteens innstilling i forbindelse med neste statsbudsjett.

Osnes mener at en grunnleggende svakhet i stortingsmeldingen og i komitéinnstillingen er at begrepet "kvalitet" forblir et tomt mantra. - De konkrete forslag dreier seg om kvantitet: tid og studiepoeng. Den manglende refleksjon over "kvalitet" gir seg utslag i den foreslåtte gradsstrukturen, den foreløpig uklare finansieringsmodellen for institusjonene og i studiefinansieringen.

- For passive under høringen

Osnes synes det er positivt at komiteen vil gi institusjonene frihet til selv å utforme innholdet i bachelorgraden. - Den burde imidlertid også ha åpnet for en større frihet med hensyn til studielengde. Målet med reformen er kvalitet, men det er ikke klart at man i alle fag vil kunne oppnå tilstrekkelig kvalitet gjennom en 3+2+3 ordning. Et intensivert studieforløp kan ikke alltid erstatte fordypning over tid. På dette punktet må vi ta selvkritikk. Med hensyn til nedkortingen av studietiden har universitetene vært for passive under høringen, mener han.

Departementet vil følge opp Stortingets behandling av utdanningsmeldingen i en lovproposisjon for endringer i universitets- og høgskoleloven, og i framleggene til statsbudsjett.

Emneord: Universitetspolitikk Av Trine Nickelsen
Publisert 12. juni 2001 14:45 - Sist endret 10. des. 2008 15:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere