Rektorvalgkampen nærmer seg slutten, og de tre teamene har mange likheter i verdigrunnlag, syn på akademisk frihet, mangfold, og betydningen av å ivareta universitetets samfunnsansvar og vårt demokratiske samfunn.
Alle tre teamene har også tung ledererfaring og omfattende erfaring innen forskning og undervisning som kvalifiserer dem til den krevende jobben med å lede UiO i en krevende internasjonal situasjon og i en trang økonomisk tid.
Forskjellene mellom rektorteamene
En tydelig forskjell mellom teamene er hvordan vi ser på UiOs økonomi fremover. Team Ursin stilte fordi vi er bekymret over utsiktene og mener det er behov for store ambisjoner for å kunne løfte fremtidsutsiktene. Vi mener det er helt essensielt å forbedre UiOs økonomi.
UiO fikk for 2025 en rammebevilgning på 6,63 milliarder NOK over statsbudsjettet. I tillegg henter den akademiske staben ved UiO 2,6 milliarder kroner inn gjennom konkurranseutsatt ekstern finansiering. Dette er et betydelig beløp basert på forskningsmessig eksellens og en stor arbeidsinnsats fra ansatte på alle karrieretrinn. Allikevel sliter UiO økonomisk. (Uniforum: UiOs regnskap og budsjett - dyster lesing eller fremoverlent innsats? Valget er ditt!). Det kommer i tillegg store økonomiske utfordringer knyttet til campusutvikling med en rekke svært kostbare, men nødvendige bygnings-, oppgraderings- og flytteprosjekter de kommende 5 årene.
En viktig pilar er å etablere et institusjonelt pengegavefond. De fleste ledende internasjonale universiteter har slike endowment-fond
Det er mulig å øke ekstern forskningsfinansiering ytterligere, for eksempel gjennom store internasjonale initiativ som European Strategic Energy Technology (SET) og EUs Digital Europe Programme. Å initiere og tiltrekke midler gjennom store internasjonale initiativ er noe våre forskere og teknisk-administrativt ansatte arbeider iherdig med, men det framtidige rektoratet ved UiO kan også spille en overordnet og mer aktiv rolle, blant annet ved å sørge for enda bedre tilrettelegging. Videre kan mer midler hentes inn via studieprogrammene og studiepoengproduksjon.
Men dette er ikke nok til å løse UiOs alvorlige økonomiske problemer. Dessuten – og viktig – tilsier den geopolitiske situasjonen at Norges og Europas konkurransekraft må økes. Å ignorere dette er samfunnsmessig uansvarlig. UiO må bidra.
Derfor har vi vektlagt å gjøre det regjeringen sier både i sitt tildelingsbrev til UiO og i den nylige fremlagte Stortingsmelding 14 – øke samarbeidet med næringslivet og gjøre vårt for at næringslivet skal øke sin innsats i forskning og utvikling. Regjeringen mener næringslivet må investere mer. Vi er enig. Det vil samtidig øke Norges konkurransekraft.
I Team Ursin jobber vi med 4 finansieringspilarer
I et tidligere innlegg i Uniforum (UiO-lederskap i en utfordrende tid) har vi skissert tre av pilarene for fremtidig tilleggsfinansiering: 1) myndighetens rolle i økte budsjetter over statsbudsjett og andre offentlige kilder, 2) tettere samarbeid med næringslivet for å sikre at næringslivet øker sin satsing på forskning og utvikling (innovasjon) og 3) økte oppdrag innen forsvar og beredskap.
Her skisserer vi ytterligere en pilar: Oppbygging av et «endowment»-fond (et sentralt fond med en årlig avkastning som kan brukes (heftelsesfritt) for å finansiere universitetets virksomhet og utvikling). Et slikt endowment-fond er standard ved internasjonale toppuniversiteter, og det er på høy tid å etablere ett ved Universitetet i Oslo.
Institusjonsgaver – en kulturendring må til
En viktig pilar er å etablere et institusjonelt pengegavefond. De fleste ledende internasjonale universiteter har slike endowment-fond. Eksempelvis har Harvard University sitt endowment-fond en verdi på 50 milliarder USD – cirka 600 milliarder NOK, som gir en betydelig årlig investeringsavkastning. Hensikten med å etablere et slikt fond er å strategisk drive universitetets transformasjon til en ledende global institusjon. Et viktig element i å utvikle en realistisk strategi vil være at samarbeidet med næringsliv og UiO allerede er betydelig styrket. Altså, ved å realisere regjeringens strategi for tettere samarbeid med næringsliv, vise at vi mener alvor med å omsette forskning til innovasjon og samfunnsnytte, formidle enda bedre det vi gjør, legger vi også fundamentet for å kunne tiltrekke oss institusjonelle pengegaver.
Vi må også dyrke sterke, livslange relasjoner med UiO alumni for å skape et nettverk av stolte og engasjerte fremtidige donorer
Å innhente institusjonsgaver er et langt og møysommelig arbeid, og vil være krevende fordi vi ikke har en slik storfilantropisk kultur i Norge. Det er nettopp derfor en slik satsing må basere seg på at samarbeidet med næringslivet og finansverden først og fremst er styrket. Ved det tettere samarbeidet regjeringen krever, og spesielt i den geopolitiske situasjonen vi nå er i, mener vi at vi samtidig skal kunne endre den norske kulturen sakte, men sikkert, slik at vi kan få pengesterke nordmenn og selskaper til å se verdien av å satse på norske universiteter.
Det betyr at vi blant annet må ha fokus på for eksempel muligheter for navngivning av stipend, professorat, reiseordninger, akademiske bygninger, forskningsinstitutter mv. Vi må også dyrke sterke, livslange relasjoner med UiO alumni for å skape et nettverk av stolte og engasjerte fremtidige donorer som fremhever universitetets visjon og alumnienes deltakelse i UiOs transformasjonen til et internasjonalt toppuniversitet. Dette siste kan virke krevende, men har for noen universiteter vist seg å være helt sentralt for å skaffe mange bidrag som over tid bidrar til et voksende endowment-fond.
Vi er svært klar over at kapital ofte tiltrekkes av prestisje og høy rangering. Vår satsing på forsknings- og utdannings-eksellens, innovasjon og formidling vil bidra til høyere rangering internasjonalt, som igjen vil generere mer finansiering. Det er en positiv spiral.
Logg inn for å kommentere