DEBATT: UiO-lederskap i en utfordrende tid

Etter mer enn 30 år med fred i Europa er verden i opprør. Hvem hadde forventet at USA, som i 80 år har vært kraften som beskytter demokrati, mangfold og markedsøkonomi – den makten med den sterkeste globale militærstyrken og ledende teknologi på flere områder – ville ta Russlands side i en konflikt og potensielt vende Europa ryggen? 

Siden januar 2025 har det blitt tydelig at vi i Europa må håndtere en mye tøffere verden. 

I slutten av 2024 publiserte den tidligere presidenten for den europeiske sentralbanken og tidligere statsminister i Italia, Mario Draghi, en rapport om Europas konkurranseevne. Han påpeker at Europa må: lukke innovasjonsgapet med USA, harmonisere avkarbonisering med konkurranseevne, og forbedre økonomisk sikkerhet ved å redusere avhengigheter. I lys av disse utfordringene etterlyste Draghi en årlig investeringsøkning på 800 milliarder euro. Draghis budskap var klart: Finn pengene, eller stå overfor den "langsomme agonien" med nedgang. Simuleringer fra det internasjonale pengefondet (IMF) og Europakommisjonen viser at privat kapital alene ikke kan tette gapet. Det offentlige må også trå til enda mer. 

Ikke bare er det et stort behov for nye investeringer i Europa, det er også et klart behov for å forbedre strukturer som kan omdanne finansiering til forskning, innovasjon og produkter. I tillegg må vi redusere de barrierene som finnes innad i Europa. Dette i seg selv er en enorm oppgave for våre myndigheter. 

Det er ingen tvil om at forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler har en særdeles viktig oppgave fremover. I vårt tilfelle gjelder dette Universitetet i Oslo (UiO), Norges høyest rangerte universitet og et flaggskip for norsk vitenskap. Når valget av ny rektor og hennes team er klart, må det nye rektoratet gjøre alt som er mulig for at UiO ikke bare tilpasser seg den nye situasjonen, men tar aktive grep for å fremme norsk og europeisk konkurranseevne basert på vår utdanning, forskning og innovasjon. Dette betyr at vi må utvikle det best mulige miljøet for studenter og forskere, ivareta eksisterende, men også tiltrekke oss nye sterke ansatte, investere i toppinfrastruktur og nettverk. Alt dette krever betydelig finansiering. 

Et sentralt spørsmål er da – hvor skal finansieringen komme fra? 

Myndighetenes rolle 

Den norske regjeringen er klar over den krevende situasjonen, og den nye ministeren for forskning og høyere utdanning, Sigrun Aasland, har allerede annonsert et økt budsjett for forskning. Vi mener dette er vesentlig, og vi er glade for at hun ser på muligheter. Men både vi og regjeringen vet at betydelig mer enn en justering på forskningsbudsjettene er nødvendig for å tilnærme oss de behovene som er beskrevet i Draghi-rapporten. Vi er sikre på at alle steiner for øyeblikket blir snudd for å se om og hvordan nødvendig finansiering kan hentes. Vi vet at det samme gjelder på europeisk nivå. UiO skal være en sterk og tydelig partner med høye ambisjoner i dette arbeidet. 

Myndighetene arbeider kontinuerlig med EU- og NATO-partnere – og dette arbeidet er essensielt for å sikre oss tilgang til internasjonale forskningsmidler. Vi setter pris på det. Samtidig regner vi med at norske myndigheter vil samarbeide med europeiske partnere for å fjerne flere hindringer og forenkle europeisk byråkrati. 

Vi har altså forventninger ikke bare om økte tilskudd over statsbudsjettet og andre offentlige kilder, men også for tilrettelegging internt i Norge. For eksempel er vi avhengige av mer kapital fra, og i samarbeid med, næringslivet. Her trenger vi myndighetenes hjelp. De kan gjøre det enklere for næringslivet (og private donorer) å støtte oss. Det er et utall regulatoriske og skattemessige tiltak myndighetene kan bidra med for å fremme investeringsvilje og innovasjon. Og vi trenger enklere tilgang til risikovillig kapital og andre insentiver til mer privat-offentlig samarbeid.  

Myndighetene trenger et sterkt og dedikert universitet som en partner i dette arbeidet. Samtidig må universitetet gjøre en jobb med å tilrettelegge, engasjere og kommunisere med det klare målet om å utvikle seg til et internasjonalt toppuniversitet og et flaggskip innen forskning, utdanning og innovasjon. 

En mulig rolle for forsvaret 

Silicon Valleys vekst beskrives ofte som et resultat av tøffe pionerer og risikotakende investorer, men det er bare en del av sannheten. Militær finansiering spilte en avgjørende rolle i Silicon Valleys vekst. Det amerikanske forsvarsdepartementet ga betydelig finansiering til teknologiselskaper og universiteter, noe som førte til innovasjoner innen databehandling, halvlederteknologi og kommunikasjonsteknologi. Defence Advanced Research Projects Agency (DARPA) finansierte tidlig forskning, inkludert utviklingen av ARPANET, som senere ble internett. Militære investeringer i teknologier som satellittkommunikasjon, GPS og mikrochips fikk bredere kommersielle anvendelser, noe som drev Silicon Valleys teknologiske boom. Militær finansiering ga startkapitalen og teknologi for regionens vekst til et globalt innovasjonssenter. Universitetet i Oslo (sammen med andre norske akademiske institusjoner) kan være en viktig partner for forskning og teknologi med dobbeltbruk eller militær "beredskap". 

Vi forventer betydelige økninger i forsvarsbudsjettene i Norge og Europa fremover. Strukturelle verktøy som UiO kan tilrettelegge for inkluderer felles forskningsmidler, militær-akademiske partnerskap, praksisplasser og talentutvikling, samt støtte og finansiering av universitetets innovasjonshuber som fokuserer på teknologier med dobbeltbruk, til nytte både for sivile og militære sektorer. 

Vi er klar over at slikt samarbeid innebærer en rekke utfordringer med hensyn til hvordan bevare åpen forskning osv., men vi tror dette er en utvikling som kommer, og at et rektorat sammen med aktuelle fagmiljøer og departementer må finne gode løsninger som også ivaretar vår akademiske frihet, åpenhet og transparens. 

Hvilken rolle næringslivet kan spille 

Ledende universiteter har solide industripartnerskap og et levende innovasjons- og start-up-miljø. Private kilder er viktige ressurser ikke bare for kapital, men også for teknologi, infrastruktur og kompetanse. For å kunne skape gode samarbeid må det være mye kommunikasjon, forståelse og tillit mellom fagmiljøer og næringsliv. Dette finnes det allerede en god del av ved UiO, men det kan bli enda sterkere. Universitetet må derfor være gode til å skape støttefunksjoner og insentiver, fjerne hindringer og fremme møteplasser som fungerer. UiO må bidra med å synliggjøre vår forskning, ekspertise og muligheter, mens private aktører må få synliggjort sin ekspertise, teknologi, kompetanse og interesser. Vi må skape tillit og muligheter for tett kommunikasjon mellom universitetsmiljøer og næringslivsaktører for å finne og lage gode partnerskap som også ivaretar universitetets og de ansattes interesser. 

Dette tar tid å bygge opp, men når det gjøres riktig, tiltrekker det seg betydelig finansiering som gir banebrytende infrastruktur, toppmoderne laboratorier og spesialiserte fasiliteter for industrirettet forskning og utvikling. Dette bidrar til å fremme cutting-edge forskning og samarbeidsinnovasjon både ved universitetet og i investerende industrier, og hjelper til med rekruttering av høyt kvalifiserte studenter og forskere. Et omfattende innovasjonssystem ved UiO vil ytterligere øke potensielle investeringer. Næringslivet kan også bidra til å forme UiOs fremtidige utdanning. En mulighet er å trekke næringslivsaktører inn i rådgivning for selekterte studieprogrammer ved UiO. 

Vi legger i vårt valgprogram også stor vekt på arbeidet for å fremme samarbeid med stiftelser og private donorer for å tilføre UiO betydelig tilleggsfinansiering, slik det er vanlig for ledende universiteter. Dette krever tett kommunikasjon, tillit og en betydelig målrettet innsats. 

Er du interessert i vår strategi for å skape betydelig tilleggsfinansiering? Følg med videre – vi vil gjerne beskrive vår strategi for å bygge opp, i samarbeid med regjeringen, stiftelser, private aktører og andre donorer, et betydelig UiO-fond (eller "endowment") for å fremme forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon – både i bredden og i spissen. 

• Les mer om Team Ursin:

DEBATT: Harald Eia  som viserektor – en gyllen mulighet for UiOs formidlingsstrategi

Harald Eia:  – Jeg vet sant nok ikke hva en viserektor gjør

DEBATT: Det kan ikke være tvil om at det samiske skal spille en viktig rolle i UiOs samfunnsoppdrag

Bernt Hagtvet blir "emeritus-rådgiver for Giske Ursin

DEBATT: Høye ambisjoner for UiO - en nødvendighet, ikke et valg

Harald Eia: – Jammen i svarte! Jeg tror kanskje jeg har noe å bidra med her!

Giske Ursin trur Harald Eia kan bidra til å gjera UiO meir kjent

Harald Eia blir med i rektorteamet til Giske Ursin

Direktør i Kreftregisteret Giske Ursin melder seg på som rektorkandidat ved UiO