Per i dag ser Universitetet i Oslo sine budsjett-tall dystre ut, og framtiden vil kreve betydelige innsparinger. Team Ursin representerer et fremoverlent og løsningsorientert alternativ til den ellers dystre fremtiden.
For å få innsikt i den økonomiske utviklingen, må man lese papirene som legges frem for universitetsstyret, spesielt oppsummeringene fra administrasjonen ved UiO. Begynn gjerne med møtet nå i mars.
Kort oppsummert: Budsjettene er trange. Totalt sett falt UiOs inntekter med 3,6% i 2024, hvorav omtrent 1,8% var reduksjon i bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Kostnadene falt ikke tilsvarende. Totalt brukte UiO i 2024 betydelig mer penger enn det som var bevilget fra regjeringen. Med en budsjettramme på cirka 6,5 milliarder kroner, brukte UiO 260 millioner, eller ca 4% mer enn rammen. Dette var mulig ettersom det har vært et akkumulert mindreforbruk over tid, altså hadde UiO en reserve. Men hvordan blir dette framover - med fortsatt trange budsjetter?
Reserven spises opp - superraskt
I staten forventes det at institusjonene bruker det som bevilges i løpet av året. Det skal altså ikke være akkumulert mindreforbruk. UiO har derfor arbeidet for å redusere sin reserve, og planene som er lagt frem fra hvert fakultet viser at man prøver å treffe riktig nivå. Problemet er at pengebruken har økt såpass mye at reserven forsvinner veldig raskt. Ved starten av 2024 var reserven fremdeles på nesten 500 millioner kroner, men nå er det akkumulerte mindreforbruket nede i 290 millioner kroner og er raskt krympende. Bare i det siste kvartalet forsvant 105 millioner. Da må, totalt sett, kostnadene bremses, ellers går UiO rett inn i et akkumulerende merforbruk.
Langtidsutsikter – antall årsverk og andre bekymringer
Antall årsverk ved UiO er gått ned de siste årene, men ikke nok. Bemanningen må reduseres og aktiviteten må altså begrenses, står det i papirene til Universitetsstyret. Så uten mer finansiering vil det nye rektoratet måtte kutte mer.
Dersom UiO skal kunne flytte inn i Livsvitenskapsbygget må vi også få en ekstra bevilgning fra Stortinget for å dekke de økte leieutgiftene til bygget. Den summen ligger på omtrent 200 millioner kroner i året. I tillegg mangler UiO finansiering for en rekke andre behov – blant annet flere oppussingsprosjekter.
De økonomiske utfordringene varierer mellom fakultetene og enhetene.
Noen fakulteter ved UiO har det bra, mens andre strever. Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det juridiske fakultet er bedre stilt enn de andre. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har en stor reserve som over de neste årene gradvis bygges ned, mens Det juridiske fakultet melder om raskere nedbygging av reserven enn forventet, og må holde noen vitenskapelige stillinger ubesatt. Det medisinske fakultet spiser raskt opp sin reserve, og spesielt ett institutt med stort underskudd vil få mer kutt. Det humanistiske fakultet har hatt et betydelig merforbruk og må fryse ansettelser for å komme i balanse. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har høy aktivitet og ekstern finansiering, men også et stort merforbruk. Det utdanningsvitenskapelige fakultet forventer balanse med økte eksterne inntekter. Det odontologiske fakultet og Det teologiske fakultet holder rekrutteringsstillinger ledige for å spare penger. Museene trenger mer finansiering, spesielt til Vikingtidsmuseet.
Konsekvensen av innsparingstiltak
Innsparingstiltak kan være å ikke erstatte ressurspersoner som går av med pensjon, og at aktiviteter gradvis nedtrappes. Dette kan bidra til å løse de økonomiske utfordringene over tid, men kan ikke være et mål for et universitet som skal være ledende i Norge og Europa. Vi risikerer da å miste flinke midlertidig ansatte som nettopp venter på at disse stillingene skal bli utlyst.
Vi er også bekymret over at rekrutteringsstillinger holdes ledige. Disse stillingene er viktige å besette for at miljøene skal kunne drive forskning og undervisning på høyt nivå.
Det er dessuten en risiko for at begge innsparingstiltak kan gå ut over undervisningen og studiepoengproduksjonen, noe som kan medføre en enda mer presset økonomisk situasjon.
Andre innsparingstiltak er å redusere avsetninger til nødvendig vedlikehold og oppussing av bygningsmassen på campus. Problemet er at dette kan bli dyrere i lengden. Det er også vesentlig at forholdene legges til rette for at museene faktisk kan tjene penger.
Mer finansiering inn MÅ være hovedprioriteten til et nytt rektorat
Forskere i alle fakultetene har gjort en imponerende innsats for å hente inn eksterne midler – 2,6 milliarder til sammen i 2024. Vi krysser fingrene for enda mer forskningsfinansiering, eller flere studiepoeng og mer finansiering fra andre kilder som våre forskere og ansatte henter inn.
Men vi mener det nye rektoratet må gjøre langt mer.
I en finansielt veldig krevende situasjon som Universitetet i Oslo er inne i, mener vi i Team Ursin at et rektorat skal og må ha som en av sine viktigste oppgaver å bedre den finansielle situasjonen slik at fakultetene kan ekspandere, tilby gode forsknings- og undervisningsvilkår, støtte sin bredde og spissforskning, rekruttere de beste, sikre akademisk frihet, finansiere nysgjerrighetsdreven forskning, samfunnsnytte og innovasjon.
Forskningsmeldingen – midt i blinken
Vi har tatt til orde for et tettere samarbeid med næringslivet. I Stortingsmelding 14 som ble fremlagt 21.mars, fremkommer det at næringslivets innsats i forskning og utvikling i Norge har gått ned. Regjeringen ønsker at dette samarbeidet styrkes og varsler at slike tiltak skal utredes. Dette er midt i blinken, mener vi – og UiO må være en veldig aktiv pådriver i dette arbeidet.
Norge trenger en omstilling – vi er altfor avhengig av petroleum, og altfor stor del av vår humankapital er bundet opp i petroleumsfeltet. Denne omstillingen av arbeidskraft vil kreve tett samarbeid mellom næringsliv, det offentlige og universitetssektoren. UiO må rett og slett bli en ledende aktør her.
Vi må også styrke omsetningen av forskning til innovasjon. Det er for mange hindringer, men det er også mulig å igangsette konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Et viktig grep her blir å
samarbeide med finansverden for å sørge for at det blir tilstrekkelig risikovillig kapital for de gode ideene.
Krever større innsats for å øke støtten fra næringslivet
Vi i Team Ursin mener generelt at det nye rektoratet må jobbe mye hardere enn det som er gjort hittil opp mot finansverdenen. Ved å kombinere satsingen som kreves for å svare ut stortingsmeldingen, styrke UiOs satsing på ekstern oppdragsforskning, styrke innovasjonsomsetningen ved UiO, vil vi skape et mer moderne og utviklingsdyktig universitet. Dette vil bidra til at vi kan intensivere arbeidet for institusjonsgaver uten bindinger, såkalte «unrestricted endowments». Dette vil være en viktig del for å styrke UiOs økonomi, spesielt på fagfelt som ikke tiltrekker seg næringsliv eller oppdragsfinansiering.
De to andre rektorteamene representerer sittende ledelse ved UiO. Utfordringen er jo at UiO i dag har langt mindre støtte fra næringslivet enn hva toppuniversiteter internasjonalt har. Vi har også mindre støtte enn hva NTNU har, til tross for at NTNU er lavere rangert. UiO har prøvd, men ikke fått det til.
Vi mener innsatsen UiO har gjort her kan betydelig forbedres.
Det er selvsagt ikke enkelt å innhente privat finansiering – det er ikke slik at noen står klar til å kaste penger etter UiO. Tvert imot, det krever betydelig innsats og systematisk arbeid over flere år. Man må opparbeide en felles forståelse for nytten, og betydningen for alle parter. Våre samarbeidspartnere internasjonalt får dette til. Vi har vært ved internasjonale toppuniversiteter og vi har arbeidet med kolleger som får det til. Vi vil adaptere deres modeller til norske forhold og vise hvordan dette kan bygge økt konkurransekraft i Norge over tid.
Vi vil selvsagt også jobbe aktivt opp mot det offentlige for å sørge for bedre insentiver for næringslivet og privatpersoner til å gi penger til forskning.
Vi vil i alt vårt arbeid sørge for at utviklingen ved UiO skjer i tett samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Det er essensielt at vi utvikler et bærekraftig UiO uten at det går på bekostning av vår faglige bredde eller vår akademiske frihet. Dette har andre klart, vi skal også få det til.
Blir vi det nye rektorteamet, vil vi umiddelbart sette ned en arbeidsgruppe for UiO, som vil komplimentere det arbeidet departementet varsler, men hvor målet er tiltak for å øke ekstern finansiering fra næringsliv og finansverden.
I tillegg må vi sørge for at vi ikke reduserer, men derimot får økt studiepoengproduksjonen der det er mulig. Vi vil fokusere på sterke læringsmiljø. Stikkord her er tiltak for å øke trivsel, aktiv læring, ta i bruk forskningsbaserte innovative utdanningsløsninger og god formidling.
Vi tror også det er viktig å gjøre det enda enklere for forskere å søke midler eksternt ved å sørge for at alle har tilgang til sterk støtteinfrastruktur.
Kort sagt, vi ønsker å utvikle en nyskapende, spennende og bærekraftig campus – tiltak som skal bidra til å løfte UiO til å bli et topp 30-universitet på 30 år!
Valget er ditt. Skal vi saldere budsjettet med stadig mindre penger, eller skal UiO tørre å gjøre det vi i Team Ursin foreslår: ha høye ambisjoner og bedre økonomi, det vil si saldere budsjettet med de midlene vi har, men sørge for at midlene faktisk øker?
Vi venter i spenning.
Logg inn for å kommentere