Til tross for at definisjonen av akademisk boikott av Israel er redegjort for i to opprop oversendt rektor Stein Stølen samt i flere leserinnlegg i Uniforum, uttrykker universitetsledelsen at det fremdeles er uklart for dem hva en akademisk boikott innebærer. Denne forvirringen er nå overført til sakspapirene til universitetets styremøte.
I styrenotatet uttrykkes det at «det ikke finnes en omforent definisjon av hva akademisk boikott av en stats universiteter innebærer». Universitetsledelsen legger videre til grunn at «en akademisk boikott vil innebære mer inngripende tiltak overfor institusjonen og overfor våre forskere» enn det som er tilfelle etter at regjeringen ba norske universiteter fryse samarbeid med russisk akademia. Denne påstanden har ingen empirisk basis.
Som det redegjøres for i styrenotatet, innebærer regjeringens frys av akademisk samarbeid med Russland at institusjonelle avtaler legges på is. Dette er akkurat det samme vi ber om overfor Israel: en stans av institusjonelt samarbeid med israelske universiteter. Dette er tydelig redegjort for i oppropene som tidligere er oversendt universitetsledelsen. Det er også helt i tråd med det palestinske oppropet for akademisk boikott, slik det har vært formulert de siste 20 årene.
Det er derfor ikke riktig, som universitetsledelsen forsøker å antyde, at en akademisk boikott av israelske institusjoner vil være mer inngripende overfor UiOs ansatte enn stans av samarbeid med Russland. Det er veldig uklart hvorfor universitetsledelsen her har lent seg på sin egen kreative fortolkning av Kunnskapsdepartementets ikke-definisjon av akademisk boikott, i stedet for å forholde seg til de faktiske anmodningene om akademisk boikott som Stølen har fått oversendt i flere runder.
Denne formen for argumentasjon fremstår også som unødvendig. Som i all annen akademisk meningsutveksling, så er det heller ikke i denne saken noen grunn til å feilaktig fremstille hva en meningsmotstander står for. Styrets sakspapirer ble offentliggjort omtrent på samme tid som dekan ved MN, Solveig Kristensen, feilaktig fremstilte boikott-tilhengere som om de ønsker boikott av enkeltforskere. Disse «pressgruppene» for akademisk boikott, som hun kalte dem, består blant annet av flere ansatte ved hennes eget fakultet som hele tiden har vært krystallklare på at en boikott ikke omfatter enkeltindivider.
Jeg har stor respekt for at mange har et annet standpunkt i denne saken enn meg, og jeg synes det er bra at vi i det siste har fått et bredt tilfang av perspektiver i debatten. Jeg synes imidlertid det er problematisk at medlemmer av universitetets ledergruppe ser ut til å ha en lav terskel for å tillegge boikott-tilhengere meninger vi faktisk ikke har. Jeg synes det er spesielt skuffende at slike påstander overføres til et styrenotat.
Boikotten mot Russland har vært ganske inngripende for ansatte berørt av samarbeid og selvfølgelig er akademisk boikott mot Israel ganske inngripende også. Som jeg har kommentert tidligere mot det samme argumentet at akademisk boikott egentlig betyr ingenting for den enkelte ansatte: En måte å starte individuelt samarbeid er en avtale som omfatter utveksling av undervisere. Hvis dette er umulig, vanskeliggjør man reiser for å diskutere en idé. Selv om man kunne diskutere idéer på Zoom, blir det umulig å opprette felles forskningsprosjekter hvor det trenges institusjonelle avtaler, noe som begrenser en enkeltforskers akademisk frihet. Det kunne faktisk hende at en norsk forsker ikke kunne delta i et EU-prosjekt hvis en av partnere er fra Israel, noe som faktisk kunne skade Norge mer enn Israel. Man tenker for eksempel på medisinsk behandlingsforskning.
Logg inn for å kommentere