I Uniforums referat fra møtet om akademisk boikott, fremsettes det en påstand fra dekan Solveig Kristensen om at «Dei fleste som vil ha akademisk boikott av Israel, vil at det også skal gjelda for enkeltforskarar»*. Dette er direkte feil.
Det nasjonale oppropet for akademisk boikott av Israel, som er signert av over 1100 ansatte i universitets- og høgskolesektoren, er krystallklart: «Akademisk boikott av Israel omfatter ikke enkeltindivider i israelsk akademia. Vi avviser alle former for boikott av enkeltindivider basert på deres identitet eller institusjonelle tilhørighet».
Deretter er kravet om akademisk boikott formulert som følger: «Vi krever at norske universiteter og høgskoler umiddelbart kutter alt institusjonelt samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i Israel, inkludert formelt forskningssamarbeid og utvekslingsavtaler» (min utheving).
Kravet om akademisk boikott er altså utelukkende rettet mot institusjonelt samarbeid. Dette er helt i tråd med oppfordringen fra palestinsk akademia: Siden 2004 har de bedt oss om en institusjonell akademisk boikott av Israel. I like mange år har de vært helt eksplisitte på at de ikke ønsker en boikott av enkeltforskere i israelsk akademia.
Jeg har vært svært tett på den norske boikottdebatten i et halvt år og i denne perioden har jeg snakket med veldig mange ansatte i sektoren som støtter en akademisk boikott. Jeg har likevel til gode å møte en eneste akademiker som argumenterer for at en akademisk boikott også bør omfatte enkeltforskere. Dersom Kristensen eller andre kjenner til en gruppe på mange tusen norske akademikere som jobber for boikott av enkeltindivider, så vil jeg gjerne vite litt mer om hvor jeg kan finne dem.
* Det Solveig Kristensen ordrett sa i møtet, var «Pressgrupper ønsker likevel at universitetene skal boikotte alt akademisk samarbeid med Israel. Og jeg oppfatter at det også inkluderer på individnivå.» (red.anm).
Selvfølgelig kan individuelt samarbeid bli berørt av akademisk boikott. En måte å starte individuelt samarbeid er en avtale som omfatter utveksling av undervisere. Hvis dette er umulig, vanskeliggjør man reiser for å diskutere en idé. Selv om man kunne diskutere idéer på Zoom, blir det umulig å opprette felles forskningsprosjekter hvor det trenges institusjonelle avtaler, noe som begrenser en enkeltforskers akademisk frihet. Det kunne faktisk hende at en norsk forsker ikke kunne delta i et EU-prosjekt hvis en av partnere er fra Israel, noe som faktisk kunne skade Norge mer enn Israel.
Logg inn for å kommentere