KRONIKK: Idealisme og realisme

Jeg er glad for å si at vi ikke behøver å velge mellom Eriksens jakt på sannhet, og diktaturet, skriver Terje Rasmussen i et svar på det siste innlegget fra Erik Oddvar Eriksen. 

BLÅØYDE: Det er den blåøyde bruken av sannhetsbegrepet jeg kritiserer, fordi det villeder om offentlighetens funksjon og muligheter, skriver UiO-professor Terje Rasmussen i denne kronikken.

Foto: Ola Sæther

Da har vel Eriksen og jeg klarlagt rimeligheten av våre ulike syn. I Eriksens siste innlegg ble det en del om teknokrati, demokrati og diktatur og Trump. Jeg nøyer meg med å kort oppsummere slik:

Jeg er glad for at medisinske og tekniske profesjoner også trekker på etiske vurderinger. Det gjør dem ikke til 'et nytt presteskap', men til leverandører av politisk anvendelig fagviten, også via offentligheten, selvsagt.

Jeg kritiserte Eriksens idealistiske syn på sannhet i den politiske offentligheten som ganske malplassert. Politikk handler i stor grad om kampen om makt til å sette bindende beslutninger gjennom. Pandemibekjempelse i samfunnet er utslag av en parlamentarisk strid der også fagviten og annen innsikt anvendes. Regjeringen vil bekjempe pandemien, men den vil også score politiske poenger og holde seg oppe på meningsmålingene.

Offentligheten er en sammensatt dimensjon eller et 'rom' som ikke lar seg fange med en norm om sannhet, uten at sannhetsbegrepet blir en parodi. Offentligheten belyser, mørklegger og presenterer verden i utallige versjoner. Debattene blir deretter. Kommunikasjonen tar alle former. Hvor gode argumentene som vinner frem viser seg å være, er et empirisk spørsmål.

Offentligheten har vokst frem, og er uvurderlig for samfunnet, av utallige andre grunner. Jeg er fullt ut innforstått med at offentligheten spiller en helt sentral rolle for politisk rasjonalitet. Det er den blåøyde bruken av sannhetsbegrepet jeg kritiserer, fordi det villeder om offentlighetens funksjon og muligheter. Jeg er glad for å si at vi ikke behøver å velge mellom Eriksens jakt på sannhet, og diktaturet.

Jeg har aldri sagt annet enn at sannhetsbegreper finnes i vitenskapene. Men heller enn å sette opp abstrakte utopier som standard for offentligheten, bør samfunnsforskningen undersøke dette 'rommets' historiske fremvekst og faktiske virkemåte. Da nærmer man seg et empirisk grunnlag for å generere teorier, og peke på tendenser som kan kritiseres.

Uansett skal jeg lese Eriksens bok med interesse.

• Les de  andre innleggene i denne debatten: 

Har vi råd til demokrati?

Eriksens offentlige fornuft

Offentlighet, fornuft og solidaritet

Emneord: Media, Statsvitenskap, Politikk, Filosofi Av Terje Rasmussen, professor, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO
Publisert 17. jan. 2022 11:48 - Sist endra 9. feb. 2022 16:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere