DEBATT: UiOs nettsider er en viktig forskningsinfrastruktur

Det er underlig at UiO så aktivt går inn for å slette tilgjengelig informasjon om vår egen kultur og historie. Vi er enig i at det er behov for å rydde opp i nettsidene, men mener at fokuset bør ligge på rydding og kvalitetssikring fremfor sletting, skriver Alexander Refsum Jensenius og Anne Danielsen i RITMO. 

VOLDSOMT TEMPO: Problemet nå er at sider fjernes i et voldsomt tempo, og uten at de ansvarlige har blitt kontaktet. Det hele minner om en lignende prosess for rundt ti år siden, som endte med at flere forskere og forskningsgrupper valgte å etablere egne nettsider utenfor uio.no, skriver Alexander Refsum Jensenius og Anne Danielsen i RITMO. 

Foto: Ola Sæther

UiOs nettsider skal få nytt design og i den forbindelse er det satt i gang et storstilt “rydd-og-slett-prosjekt”. Vi savner en diskusjon om hvilken rolle UiOs nettsider skal spille i fremtiden.

Så vidt vi forstår innebærer rydd-og-slett-prosjektet at gamle prosjektsider slettes, eller omgjøres til en standardisert minimumsløsning, og at arrangementssider fjernes. Det argumenteres med at slike sider er utdaterte og at mange av dem er lite besøkt.

Det er helt sikkert mange nettsider ved UiO som ikke møter minstekrav til innhold og utforming. Lenkeråte har også vært et stort problem, selv om nye Vortex-verktøy hjelper et stykke på vei. Mange nettsider kan nok derfor med fordel slettes, vel å merke i samråd med de som er ansvarlige for innholdet. Problemet nå er at sider fjernes i et voldsomt tempo, og uten at de ansvarlige har blitt kontaktet. Det hele minner om en lignende prosess for rundt ti år siden, som endte med at flere forskere og forskningsgrupper valgte å etablere egne nettsider utenfor uio.no.

Personsider, prosjektsider og enhetssider er viktige for kommunikasjon med fagfeller i inn- og utland

Det underliggende premisset i denne prosessen synes å være at UiOs nettsider primært er ment for enveiskommunikasjon til allmennheten. Fra vårt perspektiv som vitenskapelige ansatte og senterledere, er dette høyst problematisk da UiOs nettsider også er en helt sentral forskningsinfrastruktur. Personsider, prosjektsider og enhetssider er viktige for kommunikasjon med fagfeller i inn- og utland. Slik forskerkommunikasjon er ikke det samme som forskningsformidling. Fra vårt perspektiv er ikke det at sider er gamle eller lite besøkt et argument for at de automatisk bør slettes.

Mesteparten av for eksempel RITMOs nettsider har ikke spesielt høye lesertall og er heller ikke laget for å oppnå mange klikk. De er laget for å vise fram hva vi forsker på, kvaliteten i forskningen og aktivitetene i senteret til fagfeller, finansiører, politikere og omverdenen for øvrig.

Disse sidene har lave besøkstall, men er av svært stor verdi for oss

Det er også mange eksempler på at prosjekter legger ned mye ressurser i å utvikle nettmateriale. For slike prosjekter er nettsidene svært viktige, også lang tid etter at prosjektet er avsluttet. Et konkret eksempel på dette så vi nylig i forbindelse med en internasjonal infrastrukturevaluering av fourMs-lab’en. Der etterspurte evaluatorene detaljer om tidligere prosjekter. Det var da en stor fordel at vi kunne lenke opp prosjektsider fra de siste 20 årene. Disse sidene har lave besøkstall, men er av svært stor verdi for oss. I beste fall kan de være utslagsgivende for om vi får nye midler til infrastruktur og forskningsprosjekter.

Et annet eksempel er forskere som lenker fra vitenskapelige artikler til prosjektsider og til tilleggsmateriale som ligger i undermapper under prosjektsidene. Dette kan være lyd- eller videofiler, kildekode til programvare, en mer omfattende metodebeskrivelse, eller andre former for data. Hvis slike sider fjernes, vil artiklene som lenker til dem bli mangelfulle. Dette er et dårlig grep når det nå er fullt fokus på Åpen forskning. Noen vil kanskje si at slik informasjon ikke burde ligge på nettsidene. Problemet er at UiO verken har et mediearkiv eller dataarkiv tilgjengelig, så nettsidene er fremdeles det eneste aktuelle lagringsstedet for denne typen informasjon.

Dette er ett av våre grep for å åpne forskningsprosessen for andre

Det argumenteres også med at arrangementssider skal fjernes. Ved RITMO ser vi på arrangementssidene som svært viktige historiske dokumenter. Vi bruker sidene til reklame i forkant av et arrangement, og de omarbeides deretter til arkiv for lysark, foto, lyd- og videoopptak. Vi lenker til arrangementssidene fra våre årsmeldinger og bruker dem aktivt for å vise frem hva vi er opptatt av, hvordan vi jobber og hvem som besøker oss. Arrangementssidene vil være en sentral del av RITMOs sluttrapport og vi mener at denne typen nettsider, som også inkluderer disputaser, bør bli liggende åpent tilgjengelig i all overskuelig fremtid. Vi får stadig forespørsler om å snakke om hvordan man kan bygge opp et SFF. Arrangementssidene er et godt sted å starte for å forstå hva vi har gjort. Dette er ett av våre grep for å åpne forskningsprosessen for andre.

Ettersom mesteparten av informasjonen om UiOs aktiviteter (prosjekter og arrangementer) nå er nettbasert, er disse sidene også eneste kilde for å forstå hvordan fagområder utvikler seg over tid. Det er underlig at UiO så aktivt går inn for å slette tilgjengelig informasjon om vår egen kultur og historie. Vi er enig i at det er behov for å rydde opp i nettsidene, men mener at fokuset bør ligge på rydding og kvalitetssikring fremfor sletting.

Utvikling av nettsider burde involvere produsenter og brukere. I dette tilfellet opplever vi  at rydd-og-slett-prosjektet ikke har tatt i betraktning hvordan nettsidene faktisk brukes. Kort sagt savner vi både mer brukermedvirkning i prosessen og en bedre forståelse av hva nettsider er på en institusjon som UiO.

Emneord: kommunikasjon, Forskningsformidling, Forskning Av Alexander Refsum Jensenius og Anne Danielsen, RITMO, UiO
Publisert 15. des. 2020 10:00 - Sist endra 14. jan. 2021 17:47

Takk for et viktig innlegg! Jeg støtter synspunktene fullt ut – og etterlyser en debatt rundt dette. Det handler bl.a. om UiOs egen kultur og historie, som Jensenius og Danielsen skriver. Ett eksempel: tidligere rektor Ole Petter Ottersen var en aktiv blogger på UiOs nettsider. Hvor finner jeg bloggen hans nå? Ved søk på uio.no på «ole petter ottersen blogg» får jeg en rekke treff, hvor mange er til forskjellige nettoppslag som viser til ulike blogginnlegg Ottersen har hatt. Klikker du på lenken mot blogginnlegget, får du «404: Denne siden har ikke bestått». Borte.

Det kan være at dette er en sak for arkivet, men som Jensenius og Danielsen peker på er problemet «at UiO verken har et mediearkiv eller dataarkiv tilgjengelig». Da er «nettsidene (…) fremdeles det eneste aktuelle lagringsarkiv for denne typen informasjon». I dag er det mye som «avpubliseres», det vil i praksis si at de er svært lite tilgjengelig. Enda verre vil det bli med sletting.

Vennlig hilsen Halvor Kongshavn, UB

Halvor Kongshavn - 16. des. 2020 12:44

💯 enig. Har støtt på de samme problemene og noen til. Brukte mye ekstra tid i vår på å dokumentere aktivitet ifm en søknad, fordi 70+ arrangementet var slettet. Å avpulisere er ofte greit nok hvis en kan gå inn og se dokumentene bak. I tillegg har jeg brukt mye tid på å lage NYE sider fra bunn, når jeg bare kunne endret en side som var avpulisert og legge til / endre info. Har stor forståelse for behovet for å røkte informasjon, og avpulisere innhold som ødelegger for søk og mulighetene for å finne fram i informasjon. Men når UiO ønsker å trimme skjegget ender de med å skjære av deg både haken og nesa her. 🤷‍♂️

Arnt Maasø - 16. des. 2020 14:06

Tanken bak vortex var å lage ett felles publiseringsverktøy for uio.no. Det var og er veldig abisiøst og kanskje ryggknekkende. Jeg har inntrykk av at den gruppen som driver vortex-arbeidet har en restanseliste herfra til månen. Så det er et problem.

Det andre problemet er at informasjonsavdelingen(e) tenker seg at hovedfunksjonen til uio.no er å være en oppslagstavle som gir dagfersk informasjon. Dermed synes det greit å rydde vekke gamle oppslag en gang i blant slik en gjør på tradisjonelle oppslagstavler.

Det første problemet dreier seg om kapasitet og kan kanskje løses ved å pøse inn mer penger. Men det er ikke sikkert at alt skal løses sentralt jf. Punkktet nedenfor

Det andre problemet er strukturelt og kan deles i to:

A

Mange av oss har argumenter overfor informasjonsavdelingen(e) at våre nettsider er formidling om forskning, formidling av forskningsressurser (tilgang til data) og undervisningsressurser uten at det helt har blitt forstått. Til dette fungerer vortex svært dårlig uten massiv innsats fra USIT. Flere har derfor egne web-tjenere under uio.no og som ikke er en del av vortex, jf. Bokmålsordboka og nynorskordboka da de var en del av UiO. Henrik Ibsens skrifter er et annet eksempel.

B

Det som publiseres via vortex som arrangementer, forelesningar med mer har ofte forskningshistorisk interesse og må tas vare på. Alle mediehus har for eksempel arkivsystemer for det. Her svikter UiO. En ting er arkiv funksjonene en annen å ta vare på hele snapshots av uio.no.

Løsningen på dette må være å få inn en overordnet planlegging som tar hensyn til A og B og bevistgjøre  informasjosnavdelingen(e) at også den diakrone dimensjonen er viktig samt at det finnes mange typer formidling og datatilgang som ikke passer i et sentralistisk opplegg.

Jeg har jobbet med dokumentasjon samt oppbygging og web-publisering av forskings- og undervisningsressurser siden 1994 og stiller meg til disposisjon for dette arbeidet.

Christian-Emil Smith Ore - 17. des. 2020 08:58

Flott innlegg og 100 % samd!

Stausland Johnsen - 18. des. 2020 13:24

Bra og viktig innlegg, selv om det vel nå er for sent.  På våre hjemmesider er det som Jensenius skriver websider til internasjonale konferanser vi har arrangert, bakgrunnsdata til (og utfyllende versjoner av) publikasjoner, en masse ressurser (slides, eksamensoppgaver, løsningsforslag, ...) til tidligere underviste kurs. Alt forsvinner nå (dvs. ansatte må kjøpe plass web hosting eksternt og bruke mye tid på å lage nye sider der, men selv da går mye tapt), men av hvilken grunn?  Hva er den store nytteverdien som rettferdiggjør sletting alle ansattsider?  Vortex-løsningen er for krøkkete, lite fleksibelt, og visuelt elendig.

Peter Csaba Ølveczky - 18. des. 2020 13:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere