DEBATT: Vi må ha dialog om uio.no

Uio.no er universitetets viktigste kommunikasjonskanal. Vi trenger både å diskutere og gjøre en jobb for å sikre at nettstedet svarer på studenters, forskeres og alle andre målgruppers behov for å finne informasjon og løse oppgaver, skriver Berit Rossiné Kolberg og Petter Løken i et svar til lederne for forskningssenteret RITMO.

UOVERKOMMELIG: Reisen på uio.no er nå i ferd med å bli uoverkommelig lang for mange. UiO har over én million nettsider, og med dagen tempo vokser uio.no med om lag 60 000 nettsider året, skriver Berit Rossiné Kolberg (bildet) og Petter Løken i dette innlegget. (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther

Alexander Refsum Jensenius og Anne Danielsen ved RITMO etterlyser i Uniforum 15. desember en diskusjon om hvilken rolle UiOs nettsider skal spille i fremtiden. Det er en diskusjon vi ønsker velkommen, for de har helt rett i at UiOs nettsider også er viktig forskningsinfrastruktur.

God informasjonsflyt og godt søk

For å sikre god utvikling av uio.no, er det vedtatt en digital kanalstrategi med tiltak som skal gi oss gode rutiner for hvor og hva vi publiserer, sikre god informasjonsflyt og øke gjenfinnbarheten for dem som bruker sidene våre. Et av tiltakene er rydding av innhold, og bakgrunnen for Jensenius og Danielsens innlegg, er prosessen som nå har startet med opprydding på UiOs nettsider.

Alle som bruker uio.no kommer til våre nettsider for å skaffe informasjon eller få løst en oppgave, enten det er forskere, studenter eller allmennhet. Nesten 70 prosent finner fram via søkemotorer som Google, og det er et mål at relevante nettsider kommer høyt i søk. Hoveddelen av innholdet er studierettet og denne informasjonen er mest etterspurt og brukt. I tillegg har uio.no en funksjon som viktig forskningsinfrastruktur og det fungerer også som et delvis åpent arkiv.

Over 1 million sider

Målgruppene og brukerne av uio.no er ikke bare personer utenfor UiO. Nettstedet er også for alle på universitetet som veksler mellom å være publisister og brukere av informasjon og tjenester. Målgruppene foretar det vi kaller «brukerreiser» - de navigerer seg gjennom innhold og funksjoner som må henge sammen.

Reisen på uio.no er nå i ferd med å bli uoverkommelig lang for mange. UiO har over én million nettsider, og med dagen tempo vokser uio.no med om lag 60 000 nettsider året. Det gjør det svært krevende å oppdatere og sikre god og riktig informasjon. Nettstedet vokser så raskt at det er i alles interesse at vi tar grep og utvikler nettstedet på en måte som sikrer at vi som brukere skal finne det vi leter etter, eller ønsker at andre brukere skal finne.

HF pilot

Det humanistiske fakultet (HF) er pilot i dette arbeidet, og har gjort en grundig kartlegging av nettinnholdet på fakultetet. I tillegg til lesertall, er nettsidene blitt vurdert ut fra blant annet universitetets egne retningslinjer for publisering, kravene til universell utforming, språk og GDPR. Alle disse føringene vil sikre god synlighet i Google. Siden det er svært ulike behov knyttet til nettsidene, er dette er en stor og krevende prosess.

I hele pilotperioden har det vært tett dialog med fakultetets institutter om hva som skal bevares, justeres eller slettes, og innhold skal ikke være fjernet uten at instituttene har gitt grønt lys. Det er lagt inn stopp underveis for å se om vi er på rett kurs. En viktig oppgave har vært å avdekke ikke-arkivverdig innhold, og det er etablert noe som i praksis er fleksible løsninger for avsluttede forskningsprosjekter og tidligere arrangementer. Vi beklager overfor SFF-ene at de ikke å ha fått god nok informasjon om prosjektet til nå, og vi jobber for at alle innlemmes i planene når vi fortsetter prosessen over nyttår.

Målet med å rydde opp er at vi ivaretar og synliggjør vår egen kultur og historie på en sikrere måte. Det er viktig å erkjenne at vi ikke har løsninger for alt. Nettsider er ikke egnet som sikker lagring av viktige data, samtidig mangler vi et godt arkiv. Underveis i prosessen, og i dialog med miljøene, avdekker vi behovet for nye løsninger. Andre ganger finnes det allerede løsninger som egner seg bedre enn publiseringssystemet Vortex.

Første del av piloten på HF nærmer seg nå slutten, og til våren skal vi ta en fot i bakken og evaluere status på prosjektet til nå. Det er helt sikkert gjort noen feil underveis, men samtidig er vi nokså trygge på at den grundige jobben og den gode dialogen vi har hatt med instituttene, vil være et godt eksempel til prosess for andre fakulteter.

Forskernes behov

Som Jensenius og Danielsen peker på, trenger vi å diskutere videre vei. Vi må se nærmere på forskernes behov og sammen finne gode løsninger. Godt samarbeid og forståelse for hverandres fagfelt og utfordringer, er nøkkelen til å videreutvikle uio.no slik at den fortsetter å være den viktigste kommunikasjonskanalen for alle.

 

Emneord: Kommunikasjon, Arkiv, Forskning, Forskningsformidling Av Berit Kolberg Rossiné, kommunikasjonsdirektør Universitetet i Oslo Petter Løken, kommunikasjonssjef Det humanistiske fakultet
Publisert 21. des. 2020 12:36 - Sist endra 6. jan. 2021 09:26

Forskere har ett helt elementært behov når det gjelder web: Vi må ha vår egen side hvor vi sier hvem vi er, hva vi arbeider med, hva vi har skrevet, og lenker til publiserte og upubliserte arbeider. Dette er vårt ansikt til forskerverden, som ikke kan erstattes av personsiden. Vi er mange som hadde en slik side på folk.uio.no. Så ble denne serveren nedlagt. Som erstatning fikk vi tilbud om en server som ikke indekseres i Google (sic). En "Anbefaling til ny plassering av innhold fra folk.uio.no" sier ikke ett ord om den aktuelle typen forskerside. Hva er det da UiO ønsker av oss? At vi ikke skal ha noen forskerside? Eller at vi skal ha forskersiden vår på "mikkemusweb.com"?

Helge Lødrup - 22. des. 2020 21:33

I agree with the comment. I moved webpages covering my research and other professional activities outside the UiO domain (and I won't move it back even in the ulikely event UiO would postpone the stay-of-execution switching off the servers (IFI still keeps those pages accessible until end of January). There are accessible solutions around . And indeed, a,non-indexed page is like the offer to store html-files on a spare thumbdrive for personal enjoyment....

Martin Steffen - 23. des. 2020 10:22

Til tross for utsagn som tyder på at hensyn tas til "målgrupper og brukere", virker det at ingen prioriterer brukere og grupper som produserer innhold, særlig det med lang levetid. I hele min tid hos UiO har det vært min erfaring at universitetet faktisk svikter alle brukergrupper med å unngå å gi dem forutsigbarhet og stabilitet når det gjelder forvaltning av hver enkeltes egenproduserte innhold og profesjonelle identitet.

Et eksempel: det ville virket helt naturlig for studenter og forskere at de bruker uio.no epostadresser i sine artikler og i kommunikasjon med andre, men om man har midlertidig ansettelse eller har en tidsbegrenset opphold hos UiO, så oppdager man at epostadressene fort blir ugyldige etter kontrakten eller studietiden tar slutt. Det blir nesten som om man aldri eksisterte: en nesten fiktiv forfatter eller korrespondent.

Et annet eksempel som nevnes av Martin Steffen er nettsider som bistår forsknings- og akademiske aktiviteter. Her virker det som om universitetsledelsen sliter med å forstå hvorfor folk (ikke bare folk.uio.no) driver med slikt. Med sitt snevert fokus på journalpublisering, "innovasjon" og "formidling" blir moderne måter å samarbeide fullstendig oversett og dermed lite prioritert.

Resultatet er at tjenestene som tilbys av universitetet ikke når opp til forventninger eller behov, og at folk begynner å søke bedre løsninger andre steder. Når viktige ressurser ikke ivaretas og risikerer å forsvinne etter den nyeste rydderunden, blir inntrykket bare forsterket at slike ressurser blir tryggere andre steder.

Selv om dette reduserer ansvarsbyrden på universitetet og interne innholdsforvaltere på en måte som viser seg å være delvis ønsket ("sosiale medier og diverse fildelingstjenester" erstatter folk.uio.no, sies det, mens "Microsoft teams" eller "fellesområder med mapper" er andre forslag som egentlig ikke duger), fører det til en slags fraflytting av nyttig informasjon fra uio.no til en uoversiktlige mengder andre nettsteder. Og hvem vet hvor lenge disse nettstedene skal overleve?

Universitetet der jeg studerte for mange år siden har for lengst forkastet sine "gamle" nettsider for å levere en brosjyreaktig "opplevelse" som fokuserer for det meste på å friste potensielle studenter (og deres penger). Dette er ikke noen oppførsel UiO bør etterligne: det viser en forakt for informasjon som på det aller minste har en viss sosialhistorisk verdi.

Til sist, må det nevnes at vi som forsøker å levere nettbaserte tjenester (og ikke bare innhold som artikler og slike materialer) får en god del støtte fra dyktige kollegaer som passer på infrastrukturen. Imidlertid oppfatter jeg at bredere støtte i organisasjonen - rutiner, retningslinjer, garantier for driften fremover - er med noen unntak nesten fraværende. Her blir det, som vanlig, ledelsens oppgave å komme med mer enn bare tomme ord og å bistå sine kollagaer istedenfor å motarbeide dem slik den forrige ledelsen likte å gjøre.

Paul Boddie - 4. jan. 2021 17:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere