DEBATT: Det vil være best for universitetet å velge vitenskapen

Politikk bør ikke baseres på scenarier som først og fremst bekrefter ideologiske forestillinger, skriver driftstekniker Nicolay Stang ved UiO i dette svaret til Klimahusets leder Brita Slettemark.

En utstilling i Klimahuset i Botanisk hage

FEILSLÅTT: Allerede nå ser vi store naturødeleggelser som følge av feilslått klimapolitikk, skriver Nicolay Stang i dette innlegget om Klimahusets formidling. (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther

 

I innlegget om klimaformidlingen på Klimahuset tilbakeviste jeg en rekke påstander som fremkommer i husets utstilling. I sitt svar imøtegår ikke Klimahusets leder Brita Slettemark at den globale oppvarmingen ikke betyr sterkere stormer, matmangel og døde korallrev slik det hevdes i utstillingen.

Det synes som det er irrelevant for henne om påstandene stemmer med virkeligheten

Hun har heller ingen innvendinger til klimaforskning som viser at temperaturen stiger før økningen i atmosfærisk CO2-nivå, eller at anslagene for fremtidige temperaturer er sterkt overdrevne i utstillingen. Slettemark nøyer seg med å skrive at de bare formidler forskningsbasert kunnskap som viser at vi står i en klimakrise. Det synes som det er irrelevant for henne om påstandene stemmer med virkeligheten.

Utsagnet om at klimagassene fungerer akkurat som taket i et drivhus rettferdiggjøres med at det er mye brukt i samfunnet og gjør en god jobb – kanskje ikke så rart da Slettemarks tidligere arbeidsgiver Klimadepartementet har ført Stortinget bak lyset med samme påstand. Universitetet må imidlertid stille seg spørsmål om det er tjent med å formidle myter om klimaet selv om disse kan skremme ungdom til å gi avkall på vår sivilisasjons goder.

Slettemark skriver at det ikke stemmer at de naturlige bidragene dominans underslås i utstillingen. I samme avsnitt påstår hun dog at de menneskelige utslipp av klimagasser er mye større enn de naturlige noe som er galt. De menneskeskapte CO2-utslippene utgjør litt over 4 prosent av de totale CO2-utslippene på rundt 850 gigatonn. Når det gjelder den dominerende klimagassen vanndamp, er menneskets andel naturligvis mye mindre og det samme gjelder metan.

Utstillingen forkynner med store bokstaver at «Vi kan forutsi klimaet». Det spørres «Hvordan kan forskere beregne klimaet hundre år frem i tid?» og svares «Kraftige datamaskiner og klimamodeller er svaret.». I Klimapanelets tredje hovedrapport står det at dette ikke er mulig fordi vi har med et koblet ikke-lineært kaotisk system å gjøre. Klimasystemet består av to turbulente fluider som kun lar seg mangelfullt beskrive. En liten endring i skylaget over tropisk hav kan oppveie effekten av en fordobling av atmosfærisk CO2. Det er heller ikke slik at komplekse modeller med mange usikre variabler har større prediksjonskraft enn enkle klimamodeller som tar hensyn til kjente periodiske klimavariasjoner.

Allerede nå ser vi store naturødeleggelser som følge av feilslått klimapolitikk

Vitenskapelig kunnskap betegnes gjerne som påstander vi antar er sanne og vitenskap som en metode der påstander testes mot virkeligheten. Klimamodeller betegnes gjerne som scenarier som beskriver tenkte fremtidige tilstander. Politikk bør ikke baseres på scenarier som først og fremst bekrefter ideologiske forestillinger. Det er heller ikke uproblematisk å trekke slutninger om hvordan vi bør handle ut ifra rent deskriptive utsagn jf. David Hume.

Allerede nå ser vi store naturødeleggelser som følge av feilslått klimapolitikk. Arealkrevende vindturbinanlegg som er bedre egnet til å slå ihjel fugler, flaggermus og insekter enn å levere stabil elektrisk strøm bygges, og store områder skal gi plass til biodrivstoffdyrking for maskiner istedenfor mat til fattige mennesker. Disse forhindres også i å ta i bruk billig elektrisk energi fra pålitelige energikilder. Istedenfor er de tvunget til å puste inn giftig røyk fra biobrensel til matlaging og oppvarming. Årlig dør det flere millioner mennesker av dette.

Anvendelsen av karbon og hydrokarboner fra jordskorpen satte også en stopper for nedhogging av skog og nedslakting av ville dyr til råstoff som hvaler, elefanter og skilpadder og har vært grunnlaget for utviklingen av den moderne sivilisasjon med sine tekniske nyvinninger.

Det er forståelig at det kan være fristende for universitetet  å logre for våre politikere. Store bevilgninger til å løse skinnproblemer er kjærkomne, men når vitenskap viser at de politisk korrekte oppfatningene ikke er i overensstemmelse med virkeligheten, vil det nok i det lange løp være best for universitetet å velge vitenskapen.

 

Emneord: Klima. Miljøpolitikk, Klimahuset Av driftstekniker Nicolay Stang, Universitetet i Oslo
Publisert 7. sep. 2020 13:57 - Sist endra 7. sep. 2020 13:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere