DEBATT: Kritisk til UiOs nye klimahus

Ungdommen skal overbevises om at samfunnet må endres fordi vår nåværende livsform utgjør en eksistensiell trussel.  Vitenskap dreier seg imidlertid om å avkrefte påstander. Det blir vel som å banne i Klimahuset? mener Nicolay Stang.

Foto: Ola Gamst Sæther

 

For noen år siden fikk Universitetet i Oslo (UiO) 70 millioner kroner av det tidligere oljeserviceselskapet Umoe til bygging av Klimahuset på tomten til Naturhistorisk museum. Umoe og dens eier har de siste årene tapt en stor del av sin formue på grønne investeringer. Jens Ulltveit-Moe har ytret ønske om at Statens pensjonsfond utland burde gjøre det samme.

I prospektet til Klimahuset står det at målet er å engasjere publikum til handling for en mer bærekraftig framtid. Hovedmålgruppen for utstillingen er ungdom. De skal her lære om hvordan jordas klimasystem fungerer, hvilke konsekvenser global oppvarming har og hvilke løsninger som finnes. På nettstedet til UiO står det også at bygget skal gi rom for forskningsbaserte utstillinger og stimulere til holdningsendringer.

Utstillingen forteller at våre utslipp av klimagasser er den aller viktigste årsaken til angivelige dramatiske temperaturøkninger. Dette vil få katastrofale følger hvis vi ikke endrer vår livsførsel. Klimagassene fungerer nemlig «akkurat som taket i et drivhus».

I 1909 viste fysikeren Robert W. Wood at drivhus blir varme fordi tak og vegger hindrer varmluft å slippe ut – ikke fordi tak og vegger absorberer langbølget varmestråling (IR).

Klimahusets leder, Brita Slettemark, har tidligere vært avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet. I 2012 leverte departementet stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk. Der hevdes det også at gasser i atmosfæren virker som tak i drivhus. Påstanden ble motbevist av drivhuseksperimenter gjennomført av professor Jan-Erik Solheim et al. Departementet har, i strid med offentleglova, ikke vært villig til å utlevere opplysninger som kan kaste lys over hvordan denne påstanden har fremkommet.

Utstillingen forteller så at CO2 kommer fra vår forbrenning av karbon selv om vår andel av atmosfærens 0,04 % CO2 bare utgjør rundt 4% dvs. 16 milliondeler av atmosfæren ifølge Klimapanelets siste hovedrapport (AR5 WG1 2013). Det er kanskje ikke så rart at de naturlige bidragenes dominans underslås da vi lenger ut i utstillingen blir fortalt at hvis vi kutter utslippene slik Parisavtalen forutsetter, vil jordas temperatur sannsynligvis øke med tre grader.

Observasjoner av CO2-nivået i atmosfæren viser imidlertid at det stiger uavhengig av våre utslipp. Det ser snarere ut til å være endringer i havoverflatetemperaturen som er avgjørende. Etter kraftige reduksjoner i våre CO2-utslipp under nedstengingen i verdensøkonomien som følge av Covid-19, nådde atmosfærens CO2-innhold rekordnivåer noe som delvis kan skyldes etterdønninger etter siste super El Niño der varmt overflatevann veller opp i Stillehavet slik at mer CO2 utgasses.

Nåtidens variasjoner av atmosfærisk CO2 og temperatur, beregnet som forskjell mellom suksessive 12-måneders gjennomsnitt for å fjerne effekten av årstidsvariasjonen. Endringen av CO2 er vist med grønt, endringen i lufttemperatur er vist med rødt, mens endringer i havtemperaturen er vist med blått. Endringer av CO2 opptrer hele tiden etter endringer av temperatur (Humlum et al 2012).

Nåtidens variasjoner av atmosfærisk CO2 og temperatur, beregnet som forskjell mellom suksessive 12-måneders gjennomsnitt for å fjerne effekten av årstidsvariasjonen. Endringen av CO2 er vist med grønt, endringen i lufttemperatur er vist med rødt, mens endringer i havtemperaturen er vist med blått. Endringer av CO2 opptrer hele tiden etter endringer av temperatur (Humlum et al 2012).

I utstillingen påstås det at hvis vi ikke gjør noe med utslippene våre, kan temperaturen på jorden øke med seks grader. Dette tilsier at klimaet er svært følsomt for CO2. Klimapanelet til FN opererer med en klimafølsomhet ved en fordobling av atmosfærisk CO2 på mellom 1,5°C og 4,5°C. Hvis økningen i atmosfærens CO2-nivå stiger i samme takt som det har gjort etter Lille istid, vil vi tidligst kunne oppnå en fordobling av atmosfærisk CO2 i slutten av dette århundret. Et økende antall forskningsarbeider tyder imidlertid på lav klimafølsomhet. Vi kan derfor stå overfor et skinnproblem.

Hvis det blir like varmt igjen på Jorda som det var for mellom 4000 og 9000 år siden, vil vi utsettes for en rekke katastrofer ifølge utstillingen. Korallrev, som forøvrig trives best i tropisk hav med godt over 30°C, vil dø. Dagbladet brukes her som sannhetsvitne.

Når den globale gjennomsnittstemperaturen øker, vil temperaturforskjellen mellom tropene og polene minske fordi mesteparten av oppvarmingen vil skje i Arktis. Dette vil føre til mindre stormer. Allikevel påstås det i utstillingen at stormene blir sterkere, og orkaner over hele verden vil bli kraftigere. Hva med å sjekke statistikken?

Det påstås også at hvis verden blir 1,5 grader varmere så får vi dårligere avlinger, men økt temperatur fører til mer atmosfærisk CO2 som plantene lever av. Det er derfor satellittbilder viser at vår planet blir stadig grønnere. Mener utstillerne at spiselige planter er fundamentalt forskjellige fra andre planter? Empirien viser også at varme år gir gode avlinger.

LAI står for Leaf Area Index, og er et mål for det samlede arealet av blader i forhold til bakke-arealet. LAI er en viktig parameter for planteveksten. På 30 år har kloden blitt 30 % grønnere. Miljømytene. Et nytt grønt kontinent
 

Utgangspunktet for utstillingen er at klimaet er forutsigbart. Det hevdes at forskere kan beregne klimaet hundre år frem i tid med kraftige datamaskiner. Dette står i sterk kontrast til Klimapanelets utsagn om at i klimaforskning og klimamodellering har vi med et koblet ikke-lineært kaotisk system å gjøre der det ikke er mulig å forutsi klimaets tilstand på lengre sikt (IPCC AR3). Her kan du selv bedømme klimamodellenes treffsikkerhet:

Sammenlikning av modellscenarioer og faktisk målte temperaturavvik fra «normaltemperatur» i perioden 1979 – 2016. Den øvre røde kurven representerer et gjennomsnitt av 102 ulike klimamodeller. De nedre tre kurvene markert med sirkler, firkanter og ruter, er basert på faktiske observasjoner. (John Christy)

Vitenskap har tradisjonelt dreid seg om verden som den er og overlatt den ideelle verden til religion og ideologi. Forskning kan være vitenskapelig, men den kan også være ideologisk. Klimahuset fremstår som et tempel for den nye bærekraftsideologien som er en del av regjeringens strategi for utdanning som skal gjennomsyre hele utdanningssystemet. Denne ideologien har nå også blitt en del av strategien til UiO. Ungdommen skal overbevises om at samfunnet må endres fordi vår nåværende livsform utgjør en eksistensiell trussel. Klimahusets utstilling tjener som en bekreftelse på dette. Vitenskap dreier seg imidlertid om å avkrefte påstander. Det blir vel som å banne i Klimahuset?

 

Av Nicolay Stang driftstekniker ved UiO
Publisert 11. aug. 2020 11:35 - Sist endra 11. aug. 2020 12:34

Vanskelig tekst med lite pålitelige referanser. Tror jeg fortsatt skal basere mine klimatanker på Professor Hessen; Verden på vippepunktet.

Ingar Næss - 14. aug. 2020 16:17

Hva med å fatte mot til å bruke din egen fornuft, Ingar jf. Immanuel Kant

Nicolay Jautesius Stang - 16. aug. 2020 11:56

I Kants terminologi: "Ha mot til å anvende din egen forstand".

Nicolay Jautesius Stang - 16. aug. 2020 12:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere