Uklok omorganisering

Ledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har foreslått en omorganisering med potensielt dramatiske konsekvenser for ARENA Senter for europaforskning. Som administrativt ansatte ved ARENA stiller vi oss uforstående til dekanens forslag. I sitt siste notat til fakultetsstyret, unnlater fakultetets ledelse nok en gang å svare på de mange kritiske spørsmål som er reist.

Ikke rom for et fremragende forskningssenter?

ARENAs ledere og forskere har siden senteret ble etablert i 1994 jobbet målbevisst for å etablere en akademisk institusjon med faglig tyngde, som nå er i forskningsfronten internasjonalt når det gjelder forskning på politiske endringsprosesser i Europa. ARENA er dyktige til å hente inn midler fra EUs forskningsprogrammer, og har bygget opp solid kompetanse på å koordinere store samarbeidsprosjekt. Disse aktivitetene er i tråd med UiO og SV-fakultetets uttalte mål om å drive verdensledende forskning og konkurrere om eksterne midler.

Fjorårets nasjonale evaluering av samfunnsvitenskapene, SAMEVAL, konkluderte med at ARENA er et senter for fremragende forskning som er synlig på globalt nivå, som har adekvate ressurser og en optimal infrastruktur. I sin tilbakemelding til Forskningsrådet på evalueringen, uttrykte fakultetet at de skulle fortsette å legge til rette for fremragende forskning. Prosessen dekanatet har igangsatt gjør det betimelig å spørre om det er rom for et tverrfaglig og fremragende forskningssenter som ARENA ved Universitetet i Oslo. SV-dekanens forslag om omorganisering av ARENA risikerer å spenne bein på det miljøet og den kompetansen ARENA har bygget opp, og er internasjonalt anerkjent for.

Forvitring av et fagfelt

I praksis betyr forslaget om innpassing av ARENA under Institutt for statsvitenskap (ISV) en mulig avvikling eller nedskalering av et senter som i dag oppfyller mange av fakultetet og universitetets målsetninger. Til Uniforum sier dekanen riktignok at han ikke har «tenkt at prosessen ville føre til noen umiddelbare konsekvenser eller dramatiske endringer».  Høringsuttalelsen fra Institutt for statsvitenskap vitner om noe helt annet. Hvis ISV skal stå for faglige prioriteringer og ansatte ilegges undervisningsplikt vil det endre hele senterets natur.

ISVs respons på forslaget underbygger vår bekymring knyttet til en forvitring av ARENAs fagfelt over tid. I dekanens notat til fakultetsstyret sies det nettopp at «innpassingen på sikt kan lede til en annen utvikling enn den man ville fått dersom dagens organisering beholdes». Ledelsen ser ut til å fraskrive seg ansvaret for en slik utvikling og til å ville overlate ARENAs skjebne til et annet institutt, som løser andre oppgaver på universitetet. Oppsiktsvekkende nok sier dekanen til Uniforum at «dersom vårt største statsvitenskapelige miljø mener at det nå er for stor vekt på europastudier sammenlignet med andre statsvitenskapelige tema, så er det et interessant synspunkt som fakultetsstyret kanskje må ta konsekvensen av».

Enhetene peker på en rekke argumenter som tilsier at det å stoppe videre utredning er den eneste fornuftige løsningen

Klok ledelse?

Etter å ha lest dekanens notat til fakultetsstyret, stiller vi oss fortsatt spørrende til hvorfor en omorganisering er foreslått. I første omgang ble det etterlyst faglige vurderinger og innspill fra enhetene. Når man leser de berørte enhetenes høringssvar levnes liten tvil om at argumentene for omorganisering er uklare og illegitime, det er uklart hva som er problemet og hvordan en ny organisering skal ivareta fakultetets kjerneoppgaver bedre. Enhetene peker på en rekke argumenter som tilsier at det å stoppe videre utredning er den eneste fornuftige løsningen.

Dekanen har uttalt at «det var jo ikke meningen» å uroe noen. Utsagn som dette og måten saken har vært drevet fram på vitner om at dekanen ikke tar på alvor den usikkerheten og uroen prosessen har skapt. Dekanen skriver i et debattinnlegg 6. mars at «vi har etter beste evne forsøkt å holde oss til de spilleregler som gjelder». Klok ledelse av et fakultet handler også om arbeidsmiljø og å ta vare på de ansatte – ikke nødvendigvis å forholde seg til de minimumskrav loven setter for informasjon og medbestemmelse. 

Nesten samtlige høringsuttalelser om omorganiseringen har etterspurt mer informasjon underveis i prosessen. Fagforeningene har samlet kritisert prosessen  og manglende informasjon til ansatte og berørte enheter. Det er bekymringsverdig at informasjon og medvirkning som ansatte ettertrykkelig har behov for og krav på, ikke blir møtt eller tatt på alvor.

Så langt har fakultetets ledelse ikke iverksatt noen synlige tiltak for å redusere uroen eller for å bringe mer informasjon til enhetene, og i notatet til fakultetsstyret svarer ikke dekanen på kritikken.

Det er ingen skam å snu

Vi er kritiske til at den øverste ledelsen ved vår arbeidsplass driver denne prosessen fremover til tross for unison motstand og manglende argumenter. Saken har skapt uro og bekymringer hos ansatte, tærer på vår tillit til ledelsen, og spiser dyrebar arbeidstid i en allerede presset arbeidshverdag.

Dekanen konkluderer i sitt notat til fakultetsstyret med at «ingen av høringsuttalelsene har pekt på konkrete alternativer til de forslagene som ble presentert i høringsnotatet». Vår tolkning av uttalelsene er at det bare finnes ett godt alternativ, nemlig å stoppe prosessen. Her står samtlige berørte fagmiljøer samlet og har brukt mer enn nok arbeidstid på å beskrive hvorfor dette forslaget til omorganisering er en svært dårlig idé. Vi ber fakultetsstyret om å avslutte videre utredning og gi oss ro til å gjøre arbeidsoppgavene våre. Det er ingen skam å snu.