Nettsider med emneord «Publisering»

UiO fikk registrert flest publiseringspoeng i 2024 foran NTNU og  Universitetet i Bergen. Det viser nye tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Det var NTNU som oppga at de brukte mest på åpen publisering i 2023, med nærmere 82 millioner kroner. På andreplass havnet Universitetet i Oslo (UiO) med over 71 millioner, skriver Universitetsavisa som selv har samlet tallene for samtlige norske universiteter. 

NTNU betaler stadig mer for å støtte åpen publisering, men følger ikke med på om ordningen misbrukes. 

Kostnaden av åpen publisering gjør at utenlandske forskere tilbyr forfatterskap til de som kan betale publiseringsavgiften.

Forskningsrådet er en av ti forskningsfinansierende organisasjoner som har gått sammen om å støtte Open Research Europe (ORE) – en felles plattform for åpen publisering.

Postdoktoren «Fatima» klarte ikke å publisere egen forskning. Likevel publiserte hun titalls artikler for NTNUs regning – uten at noen visste det.

UiO tar no i bruk ein ny grøn modell for open vitskapleg publisering. Alle artiklane blir tilgjengelege i UiOs eigenarkiv DUO, samtidig som dei blir publiserte i eit vitskapleg tidsskrift.

– De profittsøkende forlagene vinner, advarer ekspert.

Afrikanske forskarar har ikkje råd til å betala prisen for open tilgang. Derfor må EU og Norad bidra økonomisk til dette, meiner biologiprofessor Nils Chr. Stenseth på Universitetet i Oslo. Norad-direktøren reagerer positivt på oppfordringa.

I dag er det dei store vitskapsforlaga som har universell kontroll med all vitskapleg publisering og tar seg godt betalt frå universiteta for monopolsituasjonen dei har. UiO-postdoktor Pawel Borowicz​ føreslår ein ny modell som let universiteta ta tilbake makta over publiseringa frå eigne forskarar.

– Eg er svært overraska over at me ligg på verdstoppen i kjeveortopedi. Det seier odontologiprofessor Bjørn Øgaard ved UiO som saman med tidlegare UiO-kollega Bjørn Zachrisson er på høvesvis fjerde- og tredjeplass over verdas mest siterte forskarar i kjeveortopedi.

I en annen publikasjon i samme tvilsomme klasse, ”Journal of Mass Communication and Journalism” (utgitt av OMICS International), vil du finne mitt navn blant de 70 akademikerne fra ulike deler av verden som står listet opp i ”redaksjonsrådet”, avslører Uniforum-skribent Sigurd Allern i en kronikk i Unforum.

- Vi må være blant de landene hvor problemet med publisering i røvertidsskrifter er minst, skriver Anne Kristine Børresen, Gunnar Sivertsen og Vidar Røeggen.

 – Det viste seg å være en naiv forhåpning at prinsippet om åpen tilgang ville føre til at betalingsmurene og lisensavtalene gradvis ville forsvinne. Det skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern i dagens kronikk.

– Prinsippet om åpen tilgang har vunnet oppslutning i forskersamfunnet, og mange har i tillegg trodd at dette ville føre til at betalingsmurene og lisensavtalene gradvis ville forsvinne.Det viste seg å være en naiv forhåpning, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern i denne kronikken.

Universitetet i Oslo hadde flest vitskaplege publiseringar i fjor fylgd av NTNU og Universitetet i Bergen.Til saman publiserte forskarar i Noreg 25 033 vitskaplege artiklar, bøker og bokkapittel i 2017.

Universitetet i Oslo bør jobba for at det etter kvart ikkje betalar for abonnement til vitskaplege tidsskrift, men i staden brukar pengane til å finansiera publisering i ope tilgjengelege tidsskrift. Det er tilrådinga i ein rapport ei lokal ekspertgruppe har laga på oppdrag for rektoratet.

Rotete og inkonsekvent forskningspublisering skaper forvirring om hvorvidt funnene fra kliniske studier faktisk er publisert.

TrialsTracker skal vise hvor mange medisinske forsøk som aldri blir publisert. – Tallene bommer grovt, er dommen fra de norske verstingene.

Abonnementsprisene på tidsskrifter går i taket, og det samme gjør forlagenes fortjeneste. NIFUs Gunnar Sivertsen oppfordrer akademia til å boikotte de aller dyreste tidsskriftene.

En annen utilsiktet virkning av kravet om deling av data, er at det ikke lenger vil lønne seg å gjøre nye, banebrytende kliniske studier, skriver de medisinske forskerne Mette Kalager og Michael Bretthauer ved UiO i dette innlegget.