Oppfordrer til boikott av tidsskriftforlagene

Abonnementsprisene på tidsskrifter går i taket, og det samme gjør forlagenes fortjeneste. NIFUs Gunnar Sivertsen oppfordrer akademia til å boikotte de aller dyreste tidsskriftene.

Rådyre: Gunnar Sivertsen i NIFU mener at enkelte tidsskrift har så høy prestisje at det nærmer seg monopolkapitalisme og forlagene kan hente ut enorme overskudd.

Foto: Julia Loge

– Tidsskriftforlagenes profitt ligger et sted mellom legemiddelindustri og våpensmugling, sa statssekretær Bjørn Haugstad (Høyre) på et seminar hos NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Ifølge NTNUs tidligere rektor, Torbjørn Digernes, har det vært en galopperende kostnadsøkning på tidsskrifter. Han mener at økningen er langt over det den generelle prisøkningen og teknologiutviklingen skulle tilsi.

Høy fortjeneste

Tall fra Universitetsbiblioteket ved UiO bekrefter Digernes’ påstand, utgiftene deres til tidsskrifter øker i gjennomsnitt 1,5 ganger raskere enn konsumprisindeksen.

Det aller største forlaget, Elsevier, omsatte alene for over åtte milliarder euro i 2015, ifølge årsrapporten til selskapet bak Elsevier forlag, RELX Group. Av disse milliardene utgjorde overskuddet rundt en fjerdedel, altså over to milliarder euro. I norske kroner er det over 18 milliarder. For Elsevier sin del økte fortjenesten før skatt med 19 prosent fra 2014 til 2015.

Enkelte tidsskrifter kan koste 21 000 dollar i året å abonnere på, ifølge en artikkel i The Guardian. Elsevier publiserer over 2500 tidsskrifter i tillegg til bøker, og er dermed det største av forlagene. For Elsevier kommer 52 prosent av inntektene fra abonnementer, og bare to prosent fra annonser.

Tidsskriftforlagene har en omsetning for 25,2 milliarder dollar, ifølge en oversikt fra 2015. Av dette er opp mot 75 prosent abonnementsinntekter fra universitetsbibliotekene.

– Jeg leser ikke lenger det jeg selv har skrevet, så jeg vet ikke hva jeg skriver lenger, sukker direktør i Norsk Regnesentral, Lars Holden. Han utdyper med at han vet hva han skrev, men ikke hva som blir publisert, for hans institusjon har ikke råd til å holde alle tidsskriftene.

– Dette markedet fungerer ikke

Torbjørn Digernes mener at grunnen til at forlagene kan hente ut så store overskudd, er at prisen på tidsskriftene deres blir avgjort av renommeet til det enkelte tidsskriftet, uten at det står i forhold til de aktuelle kostnadene.

Også Haugstad er usedvanlig skarp i kritikken av «profitten til multinasjonale forlag»:

– Det er perverse insentiver ute og går. Den store profitten i forlagene synliggjør at dette ikke er velfungerende markeder, sa han.

Det høstet latter i salen på NIFU-seminaret da Haugstad sa at tidsskriftforlagenes profitt ligger et sted mellom legemiddelindustri og våpensmugling.

– Det er ikke fleip engang!, måtte Haugstad legge til.

Harald Boersma, direktør for konsernrelasjoner i Elsevier svarer at deres høye inntekter står i forhold til at de er større enn andre i samme bransje, og at de er i en stadig tøffere konkurranse med de andre forlagene om abonnementsinntektene.

Selv om mange er enige i at prisene er svært høye, kan det by på utfordringer å prøve å senke dem.

Boikott

Gunnar Sivertsen jobber særlig med vitenskapelig publisering i NIFU. Han sier at investorene i de store, multinasjonale forlagene slett ikke har forlagsvirksomhet som sitt hovedmål. Dermed ansetter de direktører som er opptatt av profittmarginene, ikke forleggeri.

– Vi må velte forlagsmodellen og ta tidsskriftene tilbake. Disse tidsskriftene tilhører ikke forlagene, de tilhører forskersamfunnene, appellerer Sivertsen.

Sivertsen foreslår å rangere tidsskriftene, etter hvor dyrt abonnementet er sammenlignet med hvor mange sider som publiseres. Deretter vil han boikotte de aller dyreste tidsskriftene.

– Si til forskerne at man tar dem fra toppen og lar være å sende til de dyreste, oppfordrer han.

Med en slik svartelisting vil ikke tidsskriftene få manuskripter, og uten manuskripter er det ikke mulig å publisere tidsskrifter, mener Sivertsen.

Boikottforslaget til Sivertsen har utfordringer. Blant annet er det vanskelig å fastslå hva som er de dyreste tidsskriftene, forteller assisterende bibliotekdirektør Randi Rønningen ved Universitetsbiblioteket (UB).

Pakkeløsninger

Tidsskriftene som UB abonnerer på kommer i pakkeløsninger, slik at flere ulike tidsskrifter må kjøpes samlet. Pakkene inneholder ofte både store tidsskrifter som biblioteket må ha, og andre tidsskrifter som de er mindre interesserte i.

Det gjør det vanskelig for UB å si hvor mye hvert enkelt tidsskrift koster, og det blir vanskelig å sammenligne fra år til år, fordi innholdet i pakkene endrer seg, forteller Randi Rønningen.

– Vi er jo i lommen på leverandørene, så når de endrer porteføljen sin, er vi bundet opp, sier hun.

Rønningen forteller at det også er vanskelig å si opp tidsskrifter, for hvis de vil si opp små eller dyre tidsskrifter, så mister de også de store.

– Det ville være veldig uheldig, det kan få store konsekvenser for forskningen, sier hun.

I år bruker UB 80 millioner på tidsskrifter, samt databaser og e-bøker. Siden prisene øker mer enn prisnivået i samfunnet generelt, får biblioteket mindre og mindre penger til å kjøpe inn for.

– Faren er at det går ut over trykte bøker, for der kjøper vi en og en bok til pengene er brukt opp.

- Særlig unge forskere er sårbare og kan ikke tvinges til å la være å publisere i det mest anerkjente tidsskriftet de kan oppnå, sa Torbjørn Digernes på seminaret hos NIFU. Foto: Julia Loge

Ikke enkeltforskernes ansvar

Selv om Haugstad er kritisk til forlagsmarkedet, mener han at forlagene fortsatt trengs. Og Digernes minner om at de står for et kvalitetssystem som ikke er gratis. Selv om han også ønsker å ta makt fra de store, kommersielle og profittsøkende forlagene, er ikke Digernes enig i forslaget om å boikotte.

– Det er altfor mye krangling til at vi får til felles front, sier han.

Han får medhold fra Haugstad i at en boikottaksjon som den Sivertsen foreslår, krever at hver enkelt forsker står på barrikaden. 

–Jeg tror ikke det er lett å påvirke aktører som har en glitrende og lønnsom forretningsvirksomhet, til å gi opp denne frivillig, sier Digernes. 

Emneord: Publisering, forlag, bibliotek Av Julia Loge
Publisert 22. sep. 2016 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere