– Det er fantastisk og svært raust, seier utanlandssjef Anna Bjørndal i Regnskogfondet til Uniforum.
I førre veke fekk dei melding om at økonomiprofessor Bård Harstad ville gi Regnskogfondet like mykje som beløpet som kjem inn, opp til 250 000 kroner.
• Les meir: UiO-professor Bård Harstad er tildelt HUMSAM-prisen av Det Norske Videnskaps-Akademi
– Me tar det som eit døme på at den jobben me gjer har høg kvalitet.Og så viser det at det arbeidet me gjer for å redda regnskogen, er viktig for han, seier Anna Bjørndal.
Ho tykkjer også det er ekstra stas at han går ut på sosiale media og oppfordrar andre til å yta ein skjerv til Regnskogfondet.
Matchar beløpet
Til Regnskogfondet fortel Harstad at han vil gi Regnskogfondet like mykje som beløpet som kjem inn, opp til 250 000 kroner fram til 50-årsdagen sin 16. mars. Det vil seia at alle som gir, kan redda to tre til prisen for eitt tre. Harstad matchar beløpet. Slik gir han altså gjevarar moglegheiten til å få dobbelt så mykje regnskogvern ut av pengane.
– For oss er dette eit godt bevis på at det arbeidet me gjer, er den mest kostnadseffektive måten å redda regnskogen på., å ta vare på folk og på planeten ved å ta vare på regnskogen, understrekar Anna Bjørndal.
Uniforum har også vore i kontakt med økonomiprofessor Bård Harstad ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.
Har gjort miljøøkonomi meir relevant
Bård Harstad blei tildelt HUMSAM-prisen i november i fjor for arbeidet sitt "med å vise hvordan økonomisk teori kan benyttes til å forbedre miljøpolitikken. Harstad har bidratt til å gjøre miljø-økonomi mer relevant, mer tverrfaglig og mer synlig. Det står det i grunngjevinga frå prisjuryen, ifølge ei pressemelding frå Vitskapsakademiet.
Som takk for prisen skal økonomiprofessor Bård Harstad klokka 18.00 i dag halda førelesinga "Er økonomisk effektivitet politisk mulig?" i Akademiets hus i Drammensveien 78.
Utanlandsjef Anna Bjørndal har mykje å seia om kva støtta har å seia for Regnskogfondet og verdas regnskogar.
Ho viser til at regnskogen i dag utgjer 6 prosent av jordas flate. Ein tredel av jordas regnskog er allereie borte, ein tredel er øydelagt, medan ein tredel er intakt slik den har vore i millionar av år.
– 260 millionar menneske lever i regnskogane medan 80 prosent av alle dyre- og planteartar på jorda finst i desse regnskogane. 60 millionar av dei som bur i regnskogane er er urfolk som alltid har halde til i regnskogen. Dei har ein stor språkrikdom, ein rik kultur og lange tradisjonar. Me veit at å sikra rettane til dei som bur der, er den beste måten å ta vare på regnskogen. Dei som bur der, merkar også endå meir korleis klimanendringane påverkar heile økosystemet, fortel ho.
FN.sambandet stadfestar desse tala i denne artikkelen.
Stort norsk engasjement for regnskogane
Amazonasjungelen er det største regnskogområdet i verda og er delt mellom Brasil, Peru og Colombia. Så fylgjer regnskogane i Den demokratiske republikken Kongo i Afrika, medan det i Asia finst mest regnskog i Indonesia og i Papua Ny Guinea.
Anna Bjørndal har lagt merke til at det er eit stort engasjement for regnskogane i Amazonas i Noreg.
– Den gongen store delar av Amazonas blei truga av store brannar, kom det inn mange bidrar frå frå folk over heile landet til Regnskogfondet. Det er fint at noko som er så langt borte kan vekkja så stor interesse blant folk her i landet, seier ho.
(Oppdatert med kommentar frå Bård Harstad og speifisering av pengegåva 14. mars kiokka 12:36).
• Les meir om klima i Uniforum:
Jussprofessoren frå UiO passar på at landa etterlever Paris-avtalen
100 demonstrerte for at politikarane skal ta klimatrugsmålet meir alvorleg
Forskarar og studentar med klimaprotest mot politikarane på Blindern
Derfor passer ikkje hjemmekontor som klimatiltak på UiO
Professor: Nedgangen i klimautslippene må komme før 2025
Klimarapporten: – Et nytt søkelys på gjennomgripende samfunnsendringer
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere