Professor: – Nedgangen i klimautslippene må komme før 2025

Mens de to forrige delrapportene har beskrevet selve klimaendringene og konsekvensene de har for livet på jorden, tar denne rapporten for seg de mulige løsningene. Ifølge den nye delrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) kan verden halvere klimautslippene innen 2030 – til under 100 dollar per tonn CO2. Å begrense omfanget av klimakrisen på dette viset vil redusere den globale, økonomiske veksten med 1,3 til 2,7 prosentpoeng, men vil ikke forhindre fortsatt økonomisk vekst i verden, skriver NTB. 

– De to forrige rapportene var veldig dystre. Det som er positivt her, er at det kommer frem at aldri har så mange land gjort så mye for å løse klimaproblemene, sier Elin Lerum Boasson, professor og nestleder ved Institutt for statsvitenskap og forsker i CICERO. 

Hun er en av hovedforfatterne bak kapitlet om nasjoners klimapolitikk, og forteller at nesten alle verdens land nå har klimamål, og de aller fleste har aktiv klimapolitikk. 
– Sånn har ikke det ikke vært før. Mange land har gjort veldig mye og har omfattende grupper med virkemidler. 

Det synes Boasson er en veldig fin ting. 

– Det andre er at virkemidlene antageligvis virker og får ned utslippene. Ellers ville utslippene vært enda høyere. 

Samtidig er det slik at de globale utslippene er økt siden forrige rapport, og igjen nådd rekordnivåer etter at klimagassutslippene i 2020 falt for første gang i moderne tid. 

– Vi ligger ikke an til å nå Paris-målene på mellom 1,5 og 2 grader. Skal vi nå dem så må vi umiddelbart iverksette tiltak så utslippene slutter å vokse, og de må gå nedover fra 2025, sier Boasson. 

UiO foreslår betaling for parkering og elbillading i ny tiltaksplan

Dreining fra «universelle» virkemidler

Selv om virkemidler virker, og samfunnsforskerne aldri har hatt bedre empirisk grunnlag å bedømme ut fra, er det fremdeles vanskelig å kunne gi nøyaktige svar på hva som er best, når det trengs stadig mer komplekse løsninger for å skape en rettferdig omstilling i tide. 

– Det er litt samme situasjon som med covid-19. Siden mange land 
gjør flere ting er det vanskelig å vite hvor viktig hvert enkelt element i klimapolitikken er, sier Boasson. 

Hun påpeker at å sette en pris på co2 ser ut til å virke, og en vet at lands støttesystemer for fornybar energi virker, det samme med energiregulering. 

– Tidligere rapporter har anbefalt at pris på co2 er løsningen for alle, og har vært mer miljøøkonomisk dominant, med en forståelse av at noen virkemidler fungerer over alt. Denne rapporten sier at alle land må finne løsning som funker i sin nasjonale kontekst. Klimapolitikken må være kompleks og sikre ulike interesser, slik at det blir økende støtte til klimapolitikk over tid. 

Klimarapporten: – Et nytt søkelys på gjennomgripende samfunnsendring

Forskningen favner bredere

Delrapport to, i mars, gjorde det klart at krisehåndteringen må være langt mer omfattende og gjennomgripende enn hva klimapanelet har kommunisert tidligere. Boasson utdyper: 

– Vi må utvide bredden av sektorer som er dekket av klimapolitikk. Det er veldig mye fokus på energi, men det er nesten ikke en eneste sektor som ikke må gjøre noe. Vi må også sørge for at omstillingen går dypere, sier Boasson. 

– Er denne rapporten en slags nekrolog over de rene teknologioptimistene?

– Jeg vil ikke si det sånn. Det har alltid vært en spenning mellom ingeniørene og økonomiene, hvor økonomene sier at dette handler om å «sette en pris på det, så løser det seg» – og ingeniørene har sagt at «vi må få frem ny teknologi, så løser det seg». Rapporten viser at vi trenger begge perspektivene, men det er ikke nok. Vi trenger mer enn teknologisk utvikling og økonomiske virkemidler. 

I Boassons arbeid med nasjonal og lokal klimapolitikk har hele organiseringen av sentralforvaltningen, og styrking av klimaforvaltningens makt kommet sterkt på banen. 

– Det er ikke bare sånn at en innfører virkemidler. En må tenke frem i tid, med noen virkemidler, nå, for økt oppslutning, og så stramme til. Det må være økt fokus på strategisk styring og komplekse virkemiddel-pakker. 

Det er nå åtte år siden klimapanelet kom med forrige tilsvarende rapport. For å holde seg kontinuerlig oppdatert på de nasjonale behovene i hvert lands klimaomstilling, har et 20-talls land, men ikke Norge, opprettet egne klimakomiteer. 

– Der evaluerer årlig ulike typer eksperter nasjonal klimapolitikk og ser om den er i tråd med målene.

Storbritannia var først ute til å innføre en slik komité. 

– De har den mektigste komiteen, og det bidrar til å forklare hvorfor Storbritannia har en ambisiøs klimapolitikk selv om de har en høyreradikal regjering. Den britiske strukturen skaper jevnt trøkk og fokus på klimaomstillingen, sier Boasson. 

Siden britene opprettet sin komité har blant annet Sverige og Danmark fulgt etter, før EU opprettet en for sine medlemsland. Denne komité-strukturen er blitt trukket fram i rapporten.