Eit av dei første stoppa til dei tre DOXA-redaktørane Ekaterina Martynova, Aleksandra Guliaeva og Nikita Kuchinskii var på Georg Sverdrups hus ved Universitetet i Oslo. På Scene HumSam blei prisvinnarane og studentmagasinet i går presenterte i ein samtale med Tora Naterstad frå Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI).
Det skjedde på eit seminar arrangert av UiO i samarbeid med Studentane sin fredspris og NUPI. Då fortalde dei kor glade dei var for å få prisen, og dei inviterte samtidig andre presseorgan, både studentaviser og andre til å samarbeida med dei. Dei varsla at studentmagasinet DOXA snart også ville koma med ei engelskspråkleg utgåve.
Avslørte korrupsjon og seksuell trakassering ved universitet
Grunngjevinga for å gi denne prisen til DOXA var det modige arbeidet studentmagasinet har gjort ved å avsløra korrupsjon og seksuell trakassering ved universitet, dokumentering av statleg forfylging og kampen mot desinformasjon frå styresmaktene. Etter Russlands invasjon av Ukraina har også magasinet tatt på seg oppgåva med å avsløra russiske krigsbrotsverk.
– Rørande
Uniforum får snakka med både Aleksandra Guliaeva og Nikita Kuchinski om korleis det er å jobba for DOXA og måtte gjera det frå eit land utanfor Russland.
Doxa-redaktøren Aleksandra Guliaeva starta å jobba for magasinet etter at ho måtte flykta frå Russland til Litauens hovudstad Vilnius. Medan ho var student i Moskva arbeidde ho for eit anna studentmagasin, fortel ho til Uniforum.
– Men me hadde eit nært samarbeid med Doxa-redaktørane etter at mange av oss blei arresterte i samband med at me støtta studentar som deltok i den russiske opposisjonen sine protestar i 2019.
Ho trekkjer fram at magasinet hadde ei svært stor støtte blant studentmassen i Moskva.
– Etter at redaktørane blei arresterte, kunne me derfor setja i gang ein kampanje for dei arresterte redaktørane. Folk stilte opp i rettssalen og støtta oss med tekstar som dei hadde skrive på føtene sine. Det var rørande å møta lesarane sine på den måten, fortel ho.
Aleksandra Guliaeva meiner at det var nettopp denne støtta frå studentane og lesarane som var den store skilnaden mellom studentmagasinet DOXA og andre media i Moskva.
Både før og etter Russlands invasjon av Ukraina forlet mange av redaktørane Russland.
Eit lite DOXA-samfunn i Vilnius
No skriv ho altså for studentmagasinet Doxa frå eksiltilværet i Litauens hovudstad Vilnius. Der har ho selskap av nyhenderedaktør Nikita Kuchinskii.
– Så me møtest og diskuterer saker saman i vårt vesle Doxa-samfunn, men elles bur alle journalistar og redaktørar i forskjellige byar over heile Europa, seier han.
– I Praha har me ein russisk journalist i eksil som intervjua syrisk flyktningar i eksil. På den måten har me utnytta eksilet vårt som ein fordel, supplerer Alekandra Guliaeva.
Nikita Kuchinskii har familie i Belarus og derfor er det praktisk for han å halda til i Vilnius, sjølv om det no også er vanskeleg å koma seg dit.
– Og eg har kontakt med journalistar i Belarus, seier Guliaeva.
– Fantastisk
Dei er begge svært glade for at studentmagasinet DOXA er tildelt Studentane sin fredspris frå norske studentar.
– Det var fantastisk å oppleva at det internasjonale samfunnet viste at det sette pris på arbeidet vårt og det me har oppnådd. Vanlegvis er det sjeldan at nokon uttykkjer at dei synest at me gjer eit verdifullt arbeid. Om du ser kommentarfelta i sosiale media, så er det stort sett berre negative kommentarar, konstaterer han.
Redaktørkollegaen har gjort ein bestemt observasjon av haldningar i Russland.
– Der rår det ei oppfatning av at unge folk ikkje har rett til å uttrykkja seg. Når du er student, er du ikkje berre i ferd med å bli vaksen, men du er også ein person som er i ferd med å danna dine eigne politiske idear. Eg synest me kanskje kan bruka denne prisen som ein moglegheit til å utveksla politiske idear. For både me og norske studentar spelar viktige roller i utforminga av politikken for framtida, understrekar ho.
– Studentar er framtida for all politikk
Tidlegare i veka deltok ho i ein workshop saman med amerikanske studentar.
– Då snakka me om likskap. Det var svært nyttig at me kunne dela ideane våre med kvarandre. Sjølv om dei er frå USA og eg er frå Russland, så deler me verdiane om likskap. Truleg har me mange andre ting til felles også, seier ho oppglødd.
Nikita Kuchinskii er heilt einig.
– Studentane er framtida for all politikk. Og det er eit tema som går igjen i studentmagasinet. Og eg er sikker på at me påverkar det russiske samfunnet også i dag, slår han fast.
– Derfor trur eg me tenkjer annleis
– Har de tru på at Russland ein dag kan bli eit land der de kan bruka ytringsfridommen og pressefridommen dykkar igjen?
– Det er eit vanskeleg spørsmål, men eg har eit håp. Eg var fødd i år 2000 etter oppløysinga av Sovjetunionen. Eg har ikkje noko posttraumatisk traume etter det. Dei som tilhøyrer min generasjon opplever ein stor skilnad mellom oss sjølve og foreldra våre. Me fekk ikkje oppveksten vår i Sovjetunionen. Derfor trur eg me tenkjer annleis og trur at Russland kan bli eit fredeleg land i sameksistens med Ukraina og Belarus. Det siste landet er i praksis okkupert av Russland, sidan presidenten Aleksandr Lukasjenko er Putins høgre hand, trekkjer ho fram.
– Og dessverre finst det mange andre tidlegare sovjetrepublikkar som framleis er under påverknad frå Russland, peikar Nikita Kuchinskii på.
Dei trur at ein siger til Ukraina kan vera med på å gjera slutt på den russiske påverknaden.
– Når Ukraina vinn, vil det frigjera landet frå det postsovjetiske narrativet, er Aleksandra.
Guliaeva heilt sikker på.
100 000 lesarar
Den tredje Doxa-redaktøren som var på Scene HumSam i går, Ekaterina Martynova inviterte alle media i Noreg og i Europa til å samarbeida med dei.
– Tala på lesarar har stige frå 20 000 til over 100 000 etter invasjonen av Ukraina. Medan dei fleste lesarane tidlegare var frå 20 til 30 år, er mange av lesarane no også over 40, fortalde ho.
No samarbeider studentmagasinet DOXA med andre russiske aviser i eksil, som Novaja Gazeta og Meduza. Sjølv bur ho i Berlin.
– Det er blitt eit slags sentrum for russiske journalistar i eksil. Så me møter kvarandre ofte, også for å ha sosialt samvær, fortalde ho.
Eit av oppdraga dei har hatt er å intervjua dei som har opplevd krigen i Ukraina og vore vitne til russiske krigsbrotsverk.
– Då går journalisten vekk frå oppgåva med å vera journalist til å bli ein slags psykolog. Ein journalistjobb er derimot å henta inn informasjon og setja alt saman til ein artikkel, sa ho.
Då ho fekk spørsmål frå salen, om ho såg føre seg noko framtid i Russland, var svaret eit nølande ja.
– Me har det fint i Europa og er svært takksame overfor dei landa som har tatt imot oss. Heimlandet vårt er ikkje desse landa, men Russland. Håpet vårt er at me kan dra tilbake til Russland når det ein gong blir mogleg.
Skal møta Ola Borten Moe
Mathea Mohn er leiar for Studentane sin fredspris og ho fylgjer prisvinnarane med på turen i Noreg. Dei skal møta studentar i Oslo, Bergen, Tromsø og Bergen før prisutdelinga i Trondheim. Men dei skal også treffa Russlandsorganisasjonar og politikarar
– Dei skal ha møte med forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe, fortel ho til Uniforum.
Etter hennar meining er det mykje å læra av vinnarane av Studentane sin fredspris.
– Om kor viktig det er å støtta årets vinnarar og om kor viktig det er med studentaktivisme i antikrigsmotstand, seier ho til Uniforum.
• Les meir om Russland og pressefridom i Uniforum:
Det er uheldig for ein diktator å koma mellom to tigrar
Regjeringen fryser det akademiske samarbeidet med Russland
– Den internasjonale domstolen i Haag kan erklæra Russlands invasjon som illegitim
UiO set av 10 millionar kroner til Ukraina-beredskap
Tidlegare forsvarssjef: – Truleg er dette byrjinga på slutten av Putins regime
Suspenderer akademisk samarbeid med Russland
Russland kan bli stengt ute frå Horisont Europa
Universitetet i Tromsø fratok Sergei Lavrov æresdoktoratet
Journalister fra Fillippinene og Russland får Nobels fredspris for 2021
Dei lagar Cubas einaste frie avis
"Det var fryktelig med Charles Hebdo, men ..."
- Snowden-saka er The Guardians største skup
Friheter under press
Full støtte til avisredaktør
Selvsensur ved danske universiteter
Frykter for jobben etter rektorkritikk
Journalistlegende fra Zimbabwe er Fritt Ord-professor
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere